Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

    Denne artikkelen er del 26 av 43 artikler om Læring

    Denne artikkelen er del 12 av 23 artikler om Studieteknikk

Læreplatåer

Etter at du har studert en stund, vil du ofte merke at læringskurven avtar, dvs. innlæringshastigheten reduseres. Det kan til og med gå så langt at du føler at du ikke greier å tilegne deg mer av lærestoffet. Du har da kommet til et såkalt læreplatå.

Når du føler at du har kommet til et slikt læreplatå, er det fornuftig å slappe av eller gjøre noe annet. Når stoffet har fått fordøyd en stund er du klar igjen. Vi trenger nå en pause.

Gi ikke opp når du føler at du har ikke kommer noe lengre. Det er naturlig, og må oppleves og overvinnes for at du skal kunne lære mer.

Læreplatåer

Læringen vil gå i rykk og napp, noe som er illustrert i grafen over.

Ta deg en liten pause, brett opp armene og ta igjen fatt på “læringen“. Etter litt innsats vil du igjen komme i en “vekst” fase. Forskning viser nemlig at vi mennesker lærer bedre gjennom flere korte økter over lengre tid, fremfor intensiv pugging over kortere perioder, slik som mange av oss vil kjenne igjen fra skippertaksmetoden.

Skippertaket er selvfølgelig bedre enn ikke å lese noe som helst, men forskerne er krystallklare i sin konklusjon: Hvis det samme antallet studietimer blir fordelt ut over lengre tid, er det ekstremt mye mer effektivt. Distribuert læring handler altså mer om når man bør studere, fremfor hvordan man bør studere. Nøkkelen ligger med andre ord i å studere til rett tid.


Pauser

Det sier seg at du blir sliten i hodet etter en stund med lesing av faglitteratur, da konsentasjonsevnen faller. Studier viser at konsentrasjonen faller drastisk etter en time lesning. Det lønner seg derfor å ta små pauser med jevne mellomrom (minst en gang i timen).

Pausene bør ha en lengde på minimum 5-10 minutter. Bruk pausene til å gjøre noe helt annet. Ta gjerne en kort tur rundt kvartalet, spill litt musikk eller slapp av og la tankene vandre.

I pausene bør du ikke lese. Leser du i pausen får pausen liten virkning, da du ikke får skikkelig avveksling (konstrast i forhold til det du holdt på med). Etter en kort pause vil konsentrasjonsevnen som regel komme tilbake.

Når du står fast med en oppgave eller har problemer med å få skikkelig tak i stoffet du leser, lønner det seg å ta en pause. Etter pausen vil du ofte oppleve at problemet “løser seg selv” eller at du plutselig forstår stoffet du hadde problemer med. Dette skyldes en rekke faktorer som vi kaller underbevissthetens bidrag.

Pauser i læringsprosessen

Selv om du ikke sitter å leser eller tenker på bestemte problemstillingene, vil hjernens fortsette å jobbe med problemstillingene etter at du har avsluttet lesningen. Av samme grunn mener mange at det lønner seg å legge opp studiene slik at man får mange korte intervaller og pauser.

Konklusjon: 

Regelmessige pauser er en forutsetning for å kunne tilegne seg ny kunnskap!

Stopp og reflekter når du når et læreplatå

Når du når et læreplatå gjelder det ikke bare å stoppe for å fordøye kunnskapen og gjøre hjernen klar for å lære mer. Like viktig er det at du stopper og diskuterer praktisk bruk og holdbarheten av det du nettopp har lest med andre medstudenter, lærere, fagfolk og Googler for å lese hva andre mener om akkurat dette for å bringe kunnskapen opp til et høyere lærenivå enn “vet/kan nivået“.

Dette sikrer en dypere forståelse av det du nettopp har lest og gjør det enklere å huske dette i ettertid.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Læring

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Kognitiv læring : Kunnskapsfag vs. ferdighetsfagHukommelse >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Læring
  • Bevisst og ubevisst læring og hukommelse
  • Enkeltkrets-, dobbeltkrets- og deuterolæring
  • Læringsprosessen
  • Lærenivåer
  • Læringsarena
  • Språk
  • Læringsteorier
  • Behaviorisme
  • Kognitivisme (kognitiv læringsteori)
  • Konstruktivisme
  • Sosialkonstruktivisme ( Sosiokulturell læringsteori )
  • Habituering (tilvenning og sensitivering)
  • Heuristikker og Biaser
  • Klassisk betinging
  • Instrumentell betinging (operant betinging)
  • Innsiktlæring (kognitiv læring)
  • Sosial læringsteori
  • Mestringstro
  • Sosial-kognitiv læring (observasjonslæring)
  • Erfaringslæring (“Learning by Doing”)
  • Vaner
  • Kognitive læringsprinsipper og råd
  • Kognitiv læring : Barn vs. voksne – hvem lærer raskest?
  • Kognitiv læring : Kunnskapsfag vs. ferdighetsfag
  • Kognitiv læring : Læringskurve, læreplatåer og pauser
  • Hukommelse
  • Selektivt minne
  • Glemsel
  • Overlæring og repetisjon
  • Brain mapping – tankekart
  • Aktiv læring (lesing)
  • Leseteknikker
  • Notatteknikk
  • Ta kunnskapen ASAP i bruk
  • Musikk og lydbånd i læring
  • Kosthold og læring
  • Pedagogiske læringsprinsipper
  • Kunnskap
  • Persuasion Knowledge Model
  • ELM-modellen (Elaboration Likelihood Model)
  • Fra individuell til organisatorisk læring
  • Menneskelig modning
  • Du leser nå artikkelserien: Studieteknikk

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Brain mapping – tankekartKognitive læringsprinsipper og råd >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Håndbok i Studieteknikk
  • Den speilvendte Janteloven
  • Kognitiv læring : Kunnskapsfag vs. ferdighetsfag
  • Planlegg studiene og læringen
  • Skaff deg oversikt over pensum
  • Lærenivåer
  • Bevisst og ubevisst læring og hukommelse
  • Aktiv læring (lesing)
  • Leseteknikker
  • Notatteknikk
  • Brain mapping – tankekart
  • Kognitiv læring : Læringskurve, læreplatåer og pauser
  • Kognitive læringsprinsipper og råd
  • Hukommelse
  • Selektivt minne
  • Glemsel
  • Overlæring og repetisjon
  • Forelesninger
  • Kollokviegrupper og gruppearbeid
  • Ta kunnskapen ASAP i bruk
  • Musikk og lydbånd i læring
  • Kosthold og læring
  • Studieteknikk: – Task Force eksamen