Kvalitative intervjumetoder for datainnsamling


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 14 av 17 artikler om Datainnsamlingmetode
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Hva er en kvalitative intervjumetode?

intervju

En kvalitativ intervjumetode er en datainnsamlingmetode for å hente inn kvalitative primærdata, og benyttes når problemstillingen berører motivasjonsmønstret eller er spesielt komplisert.

Formål

Formålet med de kvalitative metodene er å samle inn data som gjør det mulig å forstå et fenomen. Det er vanlig å bruke de kvalitative metodene til å etablere hypoteser som man kan teste ved bruk av en eller flere kvantitative metoder.

Intervjuguide

De kvalitative metodene kjennetegnes ved at undersøkelsene er basert på en intervjuguide, dvs. en oversikt over de problemområder som skal avdekkes, og ikke et tradisjonelt spørreskjema som benyttes ved de kvantitative metodene.

Forskjellen mellom kvalitative og kvantative forskningsmetoder

Ustrukturerte intervjuer

Samtalene i kvalitative undersøkelser blir derfor gjennomført som ustrukturerte intervjuer, hvor intervjuene baserer seg på en emneliste over hvilke emner samtalen skal gå inn på.

I motsetning til de kvantitative metodene, som gjennomføres som en utspørring av respondentene, gjennomføres de kvalitative undersøkelsene som en dialog mellom intervjuer og respondent. Eller sagt på en annen måte: – De kvalitative undersøkelsene gjennomføres som en kommunikasjonsprosess, hvor intervjueren prøver å styre samtalen så lite som mulig. Normalt gjennomføres undersøkelser muntlig.

Brukes når?

De kvalitative metodene er relevante og brukes når:

  1. Vi mangler basisinformasjon til en kvantitativ undersøkelse. Har vi ikke oversikt over alle fenomener, enheter, variabler og verdier som kan påvirke problemstillingen og resultatet er det ikke mulig å gjennomføre en kvantititativ undersøkelse.
  2. Vi er interessert i å studere kompliserte fenomener og hendelser som eksisterer eller som allerede har skjedd. Ved å velge en kvalitativ metode kan vi skaffe oss en helhetlig forståelse av spesifikke forhold.
  3. Vi ønsker å studere fenomener og hendelser av privat karakter,
  4. Vi skal utvikle nye produkter eller endre produktdesign. Dette krever “dybde” informasjon, og slik informasjon skaffes best gjennom kvalitative undersøkelser.
  5. Vi skal utvikle nye langsiktige mål og strategier for virksomheten eller produktene.
  6. Vi ønsker å studere konkurranseforhold og bedriftsinterne forhold som f.eks. ledelse.
  7. Vi har en komplisert problemstilling som gjør det umulig for oss å observere fenomenet selv, og som vanskelig lar seg kartlegge og måle ved hjelp av de kvantitative metoder.
  8. Vi ønsker å finne verdigrunnlaget til enhetene, ikke å måle enhetenes verdier og variabler.
  9. Vi har ingen klar hypotese og velger derfor en kvalitativ metode for å skaffe innsikt og forståelse til hypoteseutformingen. Vi bruker kvalitativ metode i en metodetriangulering.

De kvalitative metodene er spesielt nyttige når vi ønsker å studere og kartlegge kompliserte fenomener og hendelser som man av en eller annen grunn ikke har mulighet til å observere selv. Ved å bruke en kvantitative metode får man da tilgang på erstatningsobservatører (personer) som har førstehåndsinformasjon om de fenomenene eller de sosiale systemene vi er interessert i å studere (Kalleberg-82).

Ved å føre samtaler med disse erstatningsobservatørene har vi en mulighet til å få tak i den informasjonen som for oss er nærmest utilgjengelig. Også når forskeren ikke vet hva slags spørsmål som skal stilles, slik som i begynnelsen av et prosjekt, er ustrukturerte intervjuer, dvs. kvalitative metoder, nyttige (Halvorsen-93). De kvalitative metodene brukes derfor ofte som en forundersøkelse (pilotundersøkelse) for en kvantitativ spørreundersøkelse.

Små utvalg

På grunn av tids- og kostnadsfaktoren baserer kvalitative undersøkelser seg på små utvalg (15 til 35 personer), vil vi derfor aldri kunne få et representativt utvalg hvor det er mulig å generalisere resultatene når vi bruker en kvalitative metode. Utvalget vi får når vi benytter kvalitative metoder er ikke representativt i forhold til populasjonen, men de er kategorirepresentative. Det vil si at de er representative i forhold til de kategoriene vi forventer å finne informasjonen hos.

Et annet kjennetegn ved de kvalitative metodene er at vi ikke trekker noe utvalg. De som skal være med i undersøkelsen blir verved eller rekruttert på en eller annen måte. Rekrutteringen kan skje på mange ulike måter, men det finnes noen grunnregler man bør følge. De viktigste er:

  • Ikke fortell den du skal verve hva undersøkelsen handler om. Erfaring viser at dette kan resultere i at vedkommende begynner å prate med andre om intervjuet vedkommende. Dette kan resultere i at vedkommendes holdninger og meninger blir påvirket av deres meninger. Uansett om vedkommende prater med andre eller ikke, vil vedkommende begynne å tenke på temaet for undersøkelsen, og kanskje gjøre seg opp en mening som vedkommende ikke hadde fra før.
  • Ikke stå for rekrutteringen selv. Få noen andre til å rekruttere personene du trenger. Intervjueren bør ikke på forhånd kjenne respondentenes identitet. Dette fordi intervjueren ikke bør ha noe som helst forhold til de som skal intervjue. Kjenner de hverandre fra før, eller har pratet sammen på forhånd kan de påvirke hverandre.

Screening

Screening er en teknikk som brukes mye i forbindelse med verving til kvalitative undersøkelser. Metoden går ut på å lage et spørreskjema hvor respondentene blir spurt om ulike ting, hvor ett av alternativene er det “temavalget” som vi ønsker å rekruttere til. Ved å benytte slike filterspørsmål vet ikke de som blir trukket ut etterpå hvorfor de er valgt ut. Dette fordi de har svart på en rekke spørsmål som ikke har noe med hverandre å gjøre.

Ønsker vi å rekruttere personer som har reist med NSB – den siste måneden, velger vi ut de respondentene som oppgir på spørreskjemaet at de har reist med NSB den siste måneden.

Metoder

De vanligste formene for kvalitative undersøkelser er:

Fordeler og ulemper

Et av de største problemene ved bruk av uformelle intervjuer, dvs. kvalitative metoder, er at klassifiseringen av informasjonen som er samlet inn kan by på store problemer og ta mye tid.

Såvel intervjuformen som utvalget gjør at resultatene heller ikke kan generaliseres til å gjelde hele populasjonen utvalget skal uttale seg om. 

Styrken ved de uformelle intervjuene, sammenlignet med formelle intervjuer, er at respondentene ikke tvinges til å tenke på en spesiell måte. De trenger ikke å ta hensyn til hvordan spørsmålet er stilt, og de står fritt til å svare slik de selv ønsker.

De gir dessuten potensielt større innsikt og forståelse av problemet og nyansene i problemstillingen enn kvantitative datainnsamlingmetoder.

Denne artikkelen og resten av artikkelserien kan lastes ned som en e-bok1 ! Artikkelserien fortsetter under.

Tegn årsabonnement

Tegn et abonnement til Kr. 178/år og få ubegrenset tilgang til alle våre artikler og serier!

Bli medlem

Tegn et medlemskap til Kr. 198/år for å laste ned alle våre e-bøker i PDF-format i ett år.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Datainnsamlingmetode

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Postale- og elektroniske utsendelser (survey)Gruppesamtaler / fokusgrupper >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Metoder for datainnsamling ved feltundersøkelser
  • Observasjonsmetoden
  • Kvantitative observasjonsmetoder
  • Eksperimentmetoden
  • Laboratorieeksperiment
  • Felteksperiment og felteksperimenter som datainnsamlingsmetode
  • Kvasieksperiment som undersøkelsesmetode
  • Sanne eksperimenter
  • Intervjumetoden som datainnsamlingmetode
  • Kvantitative intervjumetoder (undersøkelser)
  • Telefonintervju som datainnsamlingmetode
  • Personlig intervju som datainnsamlingmetode
  • Postale- og elektroniske utsendelser (survey)
  • Kvalitative intervjumetoder for datainnsamling
  • Gruppesamtaler / fokusgrupper
  • Dybdeintervju – enkelt intervju
  • Casestudie