agenturer.no

    Denne artikkelen er del 1 av 24 artikler om Bedriftens samfunnsansvar

Omtrent ukentlig hører om klimaendringene i media og mange tegner et svært dystert bilde av hva som vil skje med livet slik vi kjenner det idag hvis vi ikke gjør noe med klimaendringene, men hva er egentlig klimaendringer, hva skaper dem og hvilke konsekvenser har de egentlig for oss? I denne artikkelserien skal vi se litt nærmere på disse spørsmålene.

Hva er klimaendringer?

Klimaendringer er når gjennomsnittsværet endrer seg over tid. Det vi si når den statistiske fordelingen av værmønstret endrer seg over en lengre periode, enten ved at været blir signifikant varmere eller kaldere. Vi snakker her om statistiske værendringer som strekker seg over noen tiår til millioner av år, og ikke om tilfeldige variasjoner i værmønstret fra år til år (som er svært normalt).

Et konkret eksempel på klimaendringene er årstidene i Norge. Når jeg vokste opp hadde vi i Norge fire distinktive årstider – vår, sommer, høst og vinter. Disse årstidene kom på omtrent samme tid hvert år og hadde sine klassiske kjennetegn. Vinteren strakk seg fra desember til april, med konstante minusgrader i hele perioden og over 1 meter med snø på østlandet og nord-Norge. Sommeren startet i juni og strakk seg til slutten av august med temperaturer som sjelden ble høyere enn 23 grader i skyggen. Mellom disse periodene hadde vi høsten og våren, hvor sommer blir til vinter og vinteren blir til sommer. Selv om vi fortsatt har disse fire årstidene, er både vinteren og sommeren er idag vesentlig varmere enn den var for 40 år siden.

Annonse

Klimaendringer – sett med øyne til en leder

Før vi går videre må jeg påpeke at jeg ikke er noen klimaekspert, jeg har ingen utdannelse innen klimaendringene og jeg har aldri jobbet med klimaspørsmålene. Det jeg skriver om her er kunnskap jeg har tilegnet meg gjennom media, Googling og en stadig økende interesse klimaendringene jeg ser med egne øyne. Mitt mål er å forstå hva klimaendringer er, hva de skyldes, hva konsekvensene blir og hvordan næringslivet bør forholde seg til klimaendringene.

Klimaendringer er ikke et menneskeskapt fenomen

Når vi hører om klimaendringene i media høres det ut som om dette er et nytt fenomen. Det er det ikke. Arkeologer har for lengt bevist at istider har kommet og gått, etterfulgt av en mellomperiode. Disse syklusene har imidlertid gått sakte, hvor det har gått flere millioner år mellom hver istid. Klimaendringene er dermed ikke noe som er menneskeskapt, da de har pågått i milliarder av år før det første menneske kom. Når vi vet dette blir spørsmålet: – “Hvorfor bryr vi nå oss om klimaendringene vi ser utvikler seg?

Svaret er enkelt. Hvis det blir for varmt eller kaldt til at mennesket kan leve eller dyrke maten vi trenger for å overleve, så vil vi menneskeheten ikke kunne eksistere. Den siste istiden utryddet f.eks. dinosaurene, så vi vet hva konsekvensene kan bli. De som har studert problemstillingen mener at det kun var spesielle miljøer under isen på havbunnen og ved vulkanene som overlevde istidene, men etter hvert som istiden forsvant ved at klimaet ble varmere igjen utviklet livet på jordoverflaten seg igjen i form av nytt plante- og dyreliv 1).

Annonse

Hva skaper klimaendringene?

I utgangspunktet er klima på jorden avhengig av hastigheten som energi blir mottatt fra solen til jorden og hastigheten som den taper til verdensrommet, bestemmende for likevektstemperaturen og klimaet på jorda. Denne energien blir fordelt rundt om på kloden av vind, havstrømmer og andre fysiske, kjemiske og biologiske mekanismer som påvirker klimaet i ulike regioner.

I dette klimasystemet, hvor alt henger sammen og alt påvirker alt, er det åpenbart at det ikke er en enkelt faktor som skaper klimaendringer. Endringer i klimaet skyldes alltid flere faktorer.

Klimapådrag

Klimaendringer vil alltid være et resultat av flere endringer i jordoverflaten, luft- og havstrømmene som skaper vårt klima. Disse faktorene kan enten motvirke eller forsterke hverandre, avhengig av om de drar utviklingen i forskjellige retninger eller forsterker hverandre ved at de drar utviklingen i samme retning. Alle disse forholdene kaller vi med en fellesbetegnelse for klimapådrivere eller klimapådrag, da de er mekanismer for pådriv 5).

Forholdet mellom et klimapådrag og effekten pådraget har på klimaet kalles klimafølsomhet, mens de fysiske, kjemiske og biologiske prosesser som påvirker klimaet og som samtidig endrer klimafølsomheten kalles en tilbakekoplingsmekanisme. Vi skiller her mellom:

  • Positiv tilbakekobling – tilbakekoblingen forsterker klimapådraget
  • Negativ tilbakemelding – tilbakekoblingen reduserer klimapådraget

Faktorene som inngår i begrepet klimapådrag kan deles inn i to hovedkategorier 2):

  1. Indre klimapådrag
  2. Ytre klimapådrag

Indre klimapådrag

Indre klimapådrivere refererer til naturlige endringer i jordens eget klimasystem. Et klimasystem som består av fem komponenter 6):

  1. Atmosfæren – består av gasser, vanligvis omtalt som luft, som omgir planeten og holdes på plass av jordens tyngdekraft. Luften består av nitrogen, oksygen og argon, hvorav nitrogen utgjør 78% av all luften. Atmosfærens oppgave er å gi oss oksygen og beskytte livet på jorden ved å absorbere ultrafiolett solstråling, varme overflaten gjennom varmelagring kjent som drivhuseffekt, og å redusere temperaturforskjellen mellom dag og natt (døgntemperaturvariasjon).
  2. Hydrosfæren – er betegnelsen på alt vann på jorda, i fast, flytende og gassform. Havet inneholder 97,2% av alt vann på jorden, mens isbreer oppbevarer 2,15% og ferskvann 0,65%.
  3. Kryosfæren – er den delen av jordoverflata der vann finnes i fast form, enten i form av isbreer, snø, tele, permafrost og islagt vann. 
  4. Litosfæren (begrenset til overflatejord, bergarter og sedimenter) – er det faste, ytterste laget på en steinete planet. På Jorden inkluderer litosfæren jordskorpen og det øvre laget av mantelen.
  5. Biosfæren – er det område av Jorden (og atmosfæren) der det finnes liv. Biosfæren er et lag som omgir hele kloden og som ikke er stort mer enn nitten kilometer tykt. Faktisk fins det meste av livets mangfoldighet innen et lag på bare tre kilometer.

Klimasystemets sykluser

Havet og atmosfæren kan arbeide sammen slik at det spontant gir interne klimavariasjoner som kan vedvare i mange år til tiår av gangen. Eksempler på denne type variasjoner er klimasylusen El Niño, den den tiårige svingingen i Stillehavet, og den Atlantiske multidekadiske svingningen. Disse variasjonene kan påvirke den globale gjennomsnittlige overflatetemperaturen ved å omfordele varme mellom dyphavet og atmosfæren og/eller å endre forholdet mellom skyder, vanndamp og havis, noe som kan påvirke det totale energibudsjett på jorden 7). El Niño kjennetegnes av en oppvarming av havflaten i det sentrale eller østlige tropiske Stillehavet. Denne oppvarmingen forårsaker et skifte i den atmosfæriske sirkulasjonen med redusert nedbør over Indonesia og Australia, mens nedbøren og tropisk syklonformasjoner øker over det tropiske Stillehavet. De lave passatvindene, som normalt blåser fra øst til vest langs ekvator, svekkes eller begynner å blåse fra den andre retningen 3)

Slike klimaendringer som skyldes interne faktorer i klimasystemet, skjer ofte og kan ha effekter som varer noen år eller tiår. Ved slike klimavariasjoner er det ingen nettoendring av varmemengden i systemet som helhet; det er bare transport av varme fra noen deler av systemet til andre ved hjelp av vind og havstrømmer.

Selv om disse interne endringene i klimasystemet kan endre klimaet i noen år eller tiår, skaper disse sirkulasjonene klimavariasjoner som har en tidsskala på hundrevis av år fordi havet har en masse som er flere hundre ganger større enn atmosfæren, samtidig som havet har en høyere termisk treghet enn endringer i luften. På grunn av lange tidsskalaer for denne sirkulasjonen er havtemperaturen i dypet fremdeles under påvirkning av den lille istid som skjedde mellom 1600 og 1800.

Endringer i jordoverflaten og havstrømmene (platetektonikk)

Jordoverflaten er under stadig endring og endrer derfor havets og luftens strømninger, og dermed også klimaet.

Platetektonikk er den geologisk vitenskapen som utforsker og forklarer jordskorpens bevegelse. Skorpen består i hovedsak av 14 litosfæriske plater som alle er i en konstant bevegelse. Kontinentalplatene utgjør kontinenter og tørt land, mens havbunnsplater (oseanplater) utgjør havbunnen. Grensene mellom platene kalles plategrenser, og når to plater kolliderer oppstår jordskjelv.

Forskning viser at ved jevne mellomrom i jordens historien samler kontinentene seg, for så å sprekke opp igjen. Gjennom havbunnsspredning oppstår også nye kontinenter av lava fra jordens indre. Denne kontinuerlige prosessen kalles den platetektoniske syklusen og har gjennom millioner av år skapt store endringer i kontinentenes størrelse og plassering, noe som også har hatt stor betydning for verdenshavenes form og mønstrene for havsirkulasjonen.

Plasseringen av hav på jordkulen er viktige for omfanget av overføring av varme og fuktighet over hele verden, og vil derfor bestemme det globale klimaet. Et nylig eksempel på tektonisk innvirkning på havsirkulasjonen er dannelsen av Panamaeidet for cirka 5 millioner år siden, som direkte førte til stopp i utveksling av vann mellom Atlanteren og Stillehavet. Dette fikk sterkt innvirkning på havets dynamikk med Golfstrømmen som konsekvens, og kan ha ført til at den nordlige halvkule har et isdekke. 

Ved at kontinentalplatene kolliderer oppstår jordskjelv og dannelsen av nye fjellkjeder som igjen påvirker atmosfærens luftsirkulasjon og jordens klima. Størrelsen på kontinentene er også viktig for klimaet. På grunn av den stabiliserende virkning som havene har på temperaturen, er de årlige temperaturvariasjoner generelt lavere i kystområder enn de er i innlandet. Et større superkontinent vil derfor ha større område der klimaet er sterkt sesongstyrt, enn om det var flere mindre kontinenter eller øyer.

Den platetektoniske syklusen har gjort at vi har gått fra istid til perioder av ørkendannelse. F.eks. har dannelsen av Himalayafjellene de siste millioner år påvirket sterkere ørkendannelse i vestlige deler av Kina og Sentral-Asia enn noen andre klimapådrivere. Dette skjer imidlertid ekstremt sakte og er endringer som skaper klimaendringer over en tidsskala som går over 10 – 100 millioner år 4). Slike forhold skaper derfor ikke raske klimaendringer slik som endringer i strålingspådrivet kan gjøre.

Annonse

Ytre klimapådrag

Ytre klimapådrag kan deles inn i:

  1. Naturlige klimapådrag, f.eks. vulkanutbrudd og endringer i solens stråling
  2. Menneskeskapte klimapådrag, f.eks. økt CO2 konsentrasjon i atmosfæren eller endringer i arealbruk.

Disse klimapådragene er alle strålingspådrag.

Strålingspådrag

Ytre klimapådrag som endrer jordens strålingsbalanse kalles strålingspådrag. De viktigst strålingspådragene er2):

  • endringer av atmosfærens gassammensetning
  • forandringer i solstrålingen på grunn av solens energiomsetning
  • vulkanutslipp
  • endringer av jordens bane rundt solen

Solens strålingspådriv

Solen er den dominerende kilden til energi overført til Jorden. For tre til fire milliarder år siden slapp solen ut bare 70 % så mye stråling som det gjør i dag. Hvis atmosfæresammensetningen hadde vært den samme som i dag, skulle ikke flytende vann ha eksistert på jorden. Imidlertid vet vi at vann eksisterte på denne tiden, noe som leder oss mot det såkalte Svak-ung-sol-paradokset. Hypotetiske forklaringer på dette paradokset er at det har eksistert en helt annerledes atmosfære, med mye høyere konsentrasjoner av drivhusgasser enn det som eksisterer i dag 8). Over de neste 4 milliarder år har solens energiutstråling økt og atmosfærens sammensetning har blitt endret. Ser vi fremover vil vil solens død inntreffe i løpet av de neste 5 milliarder år ved at den blir en rød kjempe, for deretter å bli en hvit dverg. Dette vil ha dramatiske innvirkninger på vårt klima. Fasen som rød gigant vil muligens avslutte alt liv på jorden som skulle ha overlevd til den tid 7).

Solens energiproduksjon har også variasjoner på kortere tidsskalaer, som den elleveårlige solsyklusen og modulasjoner med lengre varighet 9). Den sykliske naturen til solens energiproduksjon er ennå ikke fullt ut forstått, endringen er svært langsomme og endrer seg etter som solen blir eldre.

Forskning viser at variasjoner i solenergien har hatt effekter på jordens klima som Maunder-minimum i årene 1645-1715, deler av den lille istid 1550-1850 som var preget av relativ kjøling vær og større utbredelse av isbreer enn århundrene før og etter. Noen studier peker mot solstrålingen øker ved syklisk solflekkaktivitet som igjen påvirker den globale oppvarmingen 7).

Vulkanutbrudd

Store vulkanutbrudd kan sende ut store mengder støv og svoveldioksid i stratosfæren. Disse stoffene kan ha en oppholdstid på flere år og spre seg ut i hele jordens atmosfære og senke den globale temperaturen mellom 0,5 og 1 °C året etter utbruddet 2).

I gjennomsnitt vil slike utbrudd forekommer flere ganger per århundre, og føre til avkjøling ved delvis å blokkere innstråling av sollys til jordoverflaten. Varigheten av dette kan være noen år. Utbruddet av Pinatubo i 1991, som var det nest største utbruddet på 1900-tallet, påvirket klimaet betydelig slik at den globale temperaturen sank med 0,5 °C i opptil tre år. Dermed oppstod en nedkjøling over store deler av jorden med redusert overflatetemperaturer i 1991-1993. Tambora utbruddet i 1815 forårsaket “Året uten sommer”. Supervulkaner som er mye større utbrudd enn dette kan ha forekommet noen få ganger med 50-100 millioner års mellomrom. Disse kan i jordens fortid ha forårsaket global oppvarming og masseutryddelser 7).

Vulkaner er også en del av den utvidede karbonkretsløpet. Dette kretsløpet har svært lang (geologisk) tidsperiode, der vulkansk aktivitet fører til utslipp av karbondioksid fra jordskorpen og mantelen, samt at kretsløpet motvirker opptak av sedimentære bergarter og andre geologiske karbondioksidsluk. De menneskelige utslippene av karbondioksid er midlertid 100-300 ganger større enn karbondioksid utslippene som stammer fra vulkaner 7).

Jordbanen

Jordens bane rundt solen er elipseformet og kan beskrives ved tre størrelser, hvor det er avstanden til til solen som har størst betydning for den solare energiflukstettheten (energi per tidsenhet per arealenhet). Den serbiske matematikeren Milutin Milanković har beskrevet hvordan disse banene varierer med tiden og hvordan dette påvirker variasjonen av solinnstråling mot jorden (Milankovic-syklusene) 10). Dette holdes frem som en av de grunnleggende mekanismene for at istider og varmeperioder oppstår.

Kometer

Når en komet på mer enn 1 km i diameter treffer jorden vil den kunne gjøre stor skade for livet på jorden. I aller første omgang på grunn av glødende partikler fra kometen som slynges inn i atmosfæren. På grunn av dette vil store branner oppstå på landjorden, i neste omgang vil jordens atmosfære bli fylt av tykt støv, som stenger mye av sollyset ute. Resultatet vil bli mye som en atomvinter, med en måned uten sollys og lave temperaturer. Etterpå vil det oppstå store endringer av atmosfæren som vil gi svært endrede klimaforhold i meget lang tid. Blant annet på grunn av skader på ozonlaget, frigjøring av store mengder svovelholdig støv, samt dannelse av nitrogen- og karbonoksid. Større kometer vil gjøre enda større skader. Forskere er uenig om det var en komet eller asteroide som traff jorden for 65 millioner år siden og utryddet dinosaurene og andre livsformer 7). Kometnedslag hendte mye hyppigere i jordens tidligere tider, og er mer usannsynlig nå.

Klimagasser / drivhusgasser

Solstråling som passerer gjennom skyer, og som ikke reflekteres tilbake til verdensrommet, varmer opp jordens overflate. Dette er det som kalles den naturlige drivhuseffekten. Økende konsentrasjoner av klimagasser forårsaker oppvarming, og omvendt vil en reduksjon betyr mindre oppvarming. 2), 7)

  • Økning av Co2 nivået = Et varmere klima
  • Reduksjon av Co2 nivået = Et kaldere klima

Den største kilden til klimapådrag siden førindustriell tid er strålingspådraget som stammer fra økningen i atmosfærens innehold av Karbondioksid (CO2). En økning som er forårsaket av menneskets bruk av fossile energikilder (spesielt kull, olje og gass) og endret arealbruk. Det siste vil si endringer i bruken av landområder som påvirker planter og karbon i jordsmonnet.

Annonse


Oppsummering

Gjennomgangen av hva som skaper klimaendringen viser at dette er et samspill mellom en rekke indre og ytre pådrag. De fleste av disse klimapådrag endrer klimaet langsomt og vi snakker her gjerne om endringer som skjer over millioner av år. 

De klimapådragene som raskest og i størst grad endrer klimaet idag er de menneskeskapte drivhusgassene i form av en kraftig økning i CO2 utslippet de siste 100 årene. Disse klimaendringene omtales gjerne som den globale oppvarmingen og er klimapådrag vi selv kan gjøre noe med ved å redusere vårt CO2 utslipp og øke plantene som absorberer deler av dette CO2 utslippet. Forhold vi kommer tilbake til i neste artikkel om den globale oppvarmingen.

Kilder:

  1. Store norske leksikon: Snøballteorien
  2. Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Klimapådriv
  3. https://web.archive.org/web/20190512130529/https://www.climate.gov/news-features/blogs/enso/what-el-ni%C3%B1o%E2%80%93southern-oscillation-enso-nutshell
  4. J.M.K.C. Donev m.fl. (4. januar 2019). «Radiative forcing». University of Calgary. – https://energyeducation.ca/encyclopedia/Radiative_forcing
  5. Smith, Ralph C. (2013). Uncertainty Quantification: Theory, Implementation, and Applications. Computational Science and Engineering. 12. SIAM. s. 23. ISBN 1611973228.
  6. «Glossary». NASA Earth Observatory. 2011. «Climate System: The five physical components (atmosphere, hydrosphere, cryosphere, lithosphere, and biosphere) that are responsible for the climate and its variations.» – http://earthobservatory.nasa.gov/Glossary/index.php?mode=alpha&seg=b&segend=d
  7. Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Klimaendring#Historiske_og_arkeologiske_bevis
  8. Sagan, C.; Chyba, C (1997). «The Early Faint Sun Paradox: Organic Shielding of Ultraviolet-Labile Greenhouse Gases». Science. 276 (5316): 1217–21. Bibcode:1997Sci…276.1217S. PMID 11536805. doi:10.1126/science.276.5316.1217
  9. Willson, Richard C.; Hudson, Hugh S. (1991). «The Sun’s luminosity over a complete solar cycle». Nature. 351 (6321) Bibcode:1991Natur.351…42W. doi:10.1038/351042a0.
  10. Kasting, J. F.; Siefert, JL (2002). «Life and the Evolution of Earths Atmosphere». Science. 296 (5570): 1066 8. Bibcode:2002Sci…296.1066K. PMID 12004117. doi:10.1126/science.1071184.
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Bedriftens samfunnsansvar

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: Global oppvarming (drivhuseffekt) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Klimaendringer
  • Global oppvarming (drivhuseffekt)
  • Konsekvensene av global oppvarming
  • Tiltak mot global oppvarming
  • Bedriftens samfunnsansvar (CSR)
  • Samfunnsansvar i et historisk perspektiv
  • Samfunnsansvar som forretningsstrategi
  • Bærekraftig utvikling
  • Den tredelte bunnlinjen – people, planet, profit
  • ØKO-modellen (ECO-modell)
  • Økonomi
  • Økologi
  • Sammenhengen mellom økonomi og økologi
  • Økologi – fremtidens konkurransefortrinn
  • Hvilke virksomheter passer ØKO-modellen for?
  • Forutsetninger for å lykkes med et økologisk produkt
  • ØKO-modellen som et strategisk beslutningsverktøy
  • Hvordan et økologisk produkt kan skape konkurransefortrinn
  • 10 krav for å oppnå god økologi = god økonomi
  • Økologisk merking
  • ØKO-modellen krever en lærende organisasjon
  • ØKO-modellens opplæring og belønningssystem
  • ØKO-modellens arbeidsmodell
  • Slik blir en tjenestebedrift en miljøvennlig bedrift