Analyse og justering av målefeil


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:

http://

  
  
  

    Denne artikkelen er del 6 av 23 artikler om Fundamental analyse
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


usikkerhet

Hensikten med å analysere regnskapene til selskapet og bransjen er å oppnå et best mulig bilde av underliggende økonomiske forhold. Regnskapene må derfor justeres for eventuelle målefeil. 

Målefeil er:

avviket mellom det rapporterte og det virkelige regnskapstallet.

Det finnes tre typer målefeil:

  • målefeil grunnet bruk av historisk kost fremfor virkelig verdi
  • målefeil grunnet dårlig måling i samsvar med NGRS og IFRS. Dvs. målefeil på grunn av feil bruk av historisk kost ved god regnskapsskikk
  • målefeil som skyldes kreativ regnskapsføring

I tillegg kan vi argumentere for en fjerde målefeil (finansiell boble) hvor målefeilen er forskjellen mellom børsverdi og fundamental verdi.

Målefeil mellom korrekt historisk kost og virkelig verdi

Dette er målefeil pga historisk kost. Virkelig verdi av en eiendel i bruk er i henhold til økonomisk termer lik nåverdien av fremtidige kontantstrømmer diskontert med kravet til avkastning. Korrekt økonomisk avskrivning tilsvarer da den frie kontantstrømmen minus avkastningskravet multiplisert med den inngående verdien. Mens verdien til en eiendel i henhold til korrekt historisk kost er lik nåverdien av fremtidige kontantstrømmer generert av eiendelen diskontert med internrenten. Avvik oppstår da pga ulik bruk av diskonteringsfaktor i telleren. Målefeilen aksepteres for visse typer eiendeler i en investororientert analyse.

Valg mellom verdibasert – og korrekt historisk kost regnskapsføring er et valg mellom relevans og pålitelighet. Med det menes at et regnskap ført etter korrekt historisk kost normalt er mer objektivt og ergo mer pålitelig enn et verdibasert regnskap. Verdibasert regnskapsrapportering bør derfor bare benyttes når det foreliger objektive og pålitelige observasjoner på virkelig verdi av eiendeler. Dette vil være tilfelle for visse typer finansielle eiendeler og finansiell gjeld hvor pris fastsettes i likvide markeder, for eksempel gjelder dette børsposter, pengeposter i utenlandsk valuta eller råvarederivater. Korrekt historisk kost på sin side anvendes når det ikke foreligger objektive estimat på virkelig verdi. For driftseiendeler og driftsrelatert gjeld, særlig om de er brukte, vil det normalt ikke finnes likvide markeder. Her vil da pålitelighet veie tyngre enn relevans, og korrekt historisk kost er den rette metodebruken ved verdifastsettelse. 

Målefeil mellom GRS og korrekt historisk kost

Målefeilen oppstår nå på grunn av at GRS (“god regnskapsskikk”) blant annet tillater periodiseringer som strider mot korrekt historisk kost periodiseringer. Typisk vil dette gjelde for avskrivninger. Målefeilen oppstår da som følge av at GRS tillater lineære avskrivninger selv om dette kan gi svært dårlig sammenstillingen for enkelte selskap. Lineære avskrivninger kan være en grei tilnærming dersom selskapet er i ”steady state” eller eiendelen har en degressiv kontantstrømprofil, dog vil den bare være lik korrekt historisk kost dersom kontantstrømmen faller lineært over tid og fallet el lik internrenten multiplisert med den lineære avskrivningen. 

En annen kilde til målefeil av type 2 er der GRS tillater kostnadsføring, mens man etter korrekt historisk kost skal balanseføre etter nåverdiprinsippet. GRS tillater slik kostnadsføring ved forsiktighetsprinsippet for eiendeler og gjeld med en usikker forventet kontantstrøm. Typisk gjelder dette for markedsføringskostnader og forsknings – og utviklingskostnader. Slike kostnader bør likevel i en investororientert analyse balanseføres for å gi et riktigere bilde av den underliggende rentabiliteten i virksomheten.

Målefeil pga kreativ regnskapsføring

Dette er målefeil mellom rapporterte regnskapstall i finansregnskapet og de som skulle vært rapportert i henhold til GRS. Det er her hensiktsmessig å skille mellom kreativ regnskapsføring definert som regnskapstilpasning kontra – manipulering. Regnskapstilpasning er lovlig og innebærer at man beveger seg innenfor rammen av GRS, men likevel lengre bort fra ”korrekt” regnskapsbasert resultat som for eksempel sammenstillingsprinsippet66 hinter om. Regnskapsmanipulering er derimot ulovlig og ligger utenfor rammen av hva GRS tillater. Slik regnskapsmanipulering er straffbart etter RL § 8 – 5. Det er naturlig å anta at det forekommer ulik grad av kreativ regnskapsføring, da det kan forelige sterke insentiver for slik regnskapsføring. 

Som finansanalytiker er det viktig å være klar over hvilke metoder som kan benyttes under betegnelsen kreativ regnskapsføring. De vanligste metodene er:

  • For tidlig inntektsføring: For eksempel overvurdering av kundefordringer gjennom manglende tapsavsetninger
  • Øke inntektene gjennom fiktive eiendeler: De periodiserte inntektene er fiktive siden eiendelen ikke er eksisterende. Dette er bedrageri.
  • Fremstille unormale inntekter som normale i finansregnskapet.
  • Nedskrive mer eller mindre enn det som GRS tilsier.
  • Balanseføre tvilsomme/ulønnsomme prosjekter fremfor å kostnadsføre i dag. Eventuelt manglende balanseføring av økonomisk lønnsomme prosjekter
  • Undervurdering eller manglende gjeld: For eksempel for lite avsatt til fjerning og opprydding, garantiarbeid eller forventete rettslige krav.
  • Utsette inntektsføring gjennom å redusere balanseførte verdier i dag for så å blåse opp nettoresultat i et senere år hvor det virkelige resultatet ikke fremstår like respektabelt. Dette er en form for ”income smoothing”.
  • Ta fiktive unormale kostnader i dag for å blåse opp fremtidig nettoresultat. Det er verdt å merke seg at dagens normale resultat blir upåvirket av slik regnskapsføring.

Justeringer

Det er ønskelig at finansielle eiendeler og – gjeld skal justeres til virkelig verdi, og driftsrelaterte eiendeler og – gjeld skal justeres til korrekt historisk kost. Regnskapene bør være revisorbekreftet, slik at vi er sikre på at årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med gjeldende lover og regler.

Målet med justering er å gi en bedre avbilding av selskapets underliggende økonomiske forhold. I praksis betyr dette å justere finansielle eiendeler, netto driftseiendeler mot korrekt historisk kost, og å justere netto finansiell gjeld mot virkelig verdi, noe som er et ambisiøst mål.

Som eksterne analytikere har vi normalt dårligere informasjon om underliggende økonomiske forhold enn de som har ansvaret for å utarbeide det offentlige regnskapet til selskapet. Noe som skaper problemer når vi skal prøve å justere regnskapstallene. De kan fort skape mer støy enn gjøre nytte. Med dette menes at kostnaden ved å justere regnskapstallene vil da bli større enn nytten. Justering blir dermed lite meningsfullt.

De selskapene som benyttes som sammenligningsgrunnlag bør ha gjennomgått de samme justeringene av regnskapet som selskapet som er primærobjektet (selskapet) i analysen.

Aktuelle justeringer kan være å justere netto finansiell gjeld og minoritetsinteresser til virkelig verdi. Merverdien (eventuelt mindreverdi) kan finnes direkte ut av objektive markedsbaserte priser. For finansielle eiendeler og minoritetsinteresser kan det være spesielt aktuelt å finne virkelig verdi ved å bruke en multiplikator. Multiplikatoren for finansielle eiendeler kan være pris/bok-forholdet. For minoritetsinteressene kan en bruke pris/bokforholdet for majoriteten i selskapet eller majoriteten i den komparative bransjen.

Resultatvirkningene av justeringene føres mot nettoresultatet til egenkapitalen og balansevirkningene korrigeres mot de aktuelle balansepostene.

Legg mye arbeid ned i denne vurderingen, da:

Ingen beslutninger blir bedre enn informasjonen den bygger på!

Denne artikkelen og resten av artikkelserien kan lastes ned som en e-bok1 ! Artikkelserien fortsetter under.

Tegn årsabonnement

Tegn et abonnement til Kr. 178/år og få ubegrenset tilgang til alle våre artikler og serier!

Bli medlem

Tegn et medlemskap til Kr. 198/år for å laste ned alle våre e-bøker i PDF-format i ett år.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Fundamental analyse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Omgruppering av regnskapsanalysen for investororientert analyseRammeverk for forholdstallsanalyse >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Fundamental analyse
  • Strategiske analyse
  • Rammeverk for den strategiske analysen
  • Rammeverk for regnskapsanalyse
  • Omgruppering av regnskapsanalysen for investororientert analyse
  • Analyse og justering av målefeil
  • Rammeverk for forholdstallsanalyse
  • Rammeverk for fremtidsregnskap
  • Rammeverk for fundamental verdsettelse
  • Nåverdi, neddiskonterer og effektiv rente
  • Nåverdimetoden (kontantstrømmetoden)
  • Kapitalverdimodellens forutsetninger og svakheter
  • Kapitalverdimodellen (CAPM)
  • Egenkapitalmetoden
  • Totalkapitalmetoden (EBITDA)
  • Dividendemodellen
  • Gordons Growth formel
  • Residual Income (EVA)
  • Superprofittmodellen
  • Avkastningskrav
  • Avvik fra kapitalverdimodellen – anomalier
  • Arbitrasjeprisingsteorien (APT)
  • Fama-French tre-faktor modellen