I følge boken Å sette pris på hylleplassen (2005) er det også forskjellige priser på hylleplassene, selv om bransjen selv ikke ønsker å snakke høyt om dette. Selv om det i mange bransjer ikke finnes noen fastsatt prisliste over hylleplassene i Norge, hvor produsentenes plassering av sine produkter avgjøres av hvor mye de er villig til å betale detaljistleddet for plasseringen, vil dette alltid være et sentralt spørsmål under forhandlingene mellom produsenten/grossisten og detaljistleddet. I mange bransjer ser hylleplasseringen ut til å være et element i de generelle forhandlingene om fellesmarkedsføring.
En gunstig hylleplass bestemmes av hvilken hyllehøyde produktet er plassert i, og hvor store deler av hyllebredden et produkt opptar. I tillegg er det mulig for et produkt å oppnå en favorisert posisjon ved plassering i enten enden av hyllene, eller i form av ”sjokkselgere” (Dulsrud, Beckstrøm, 2005, 56).
Sjokkselgere er produkter som er plassert utenfor sin ordinære hylleplass, i for eksempel stander eller midlertidige ”papp-hyller”. Produktet kan da eksponeres for flere kunder enn hvis den står i hyllen.
Alt dette er faktorer som påvirker hylleplassavgiftene eller fellesmarkedsføringutgiftene som disse kostnadene ofte kalles.
