Lightspeed webhotell

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 1 av 21 artikler om Psyko-sosial påvirkning

I denne artikkelserien tar vi for oss hva som styrer våre beslutninger og atferd. Grunnleggende kunnskap for alle som ønsker å kunne lede, påvirke og kommunisere med andre mennesker.


Ulike fagdisipliner gir ulikt svar på hva som styrer atferden

Det finnes ingen enkle svar på hva som styrer våre beslutninger og atferd, da ulike fagdisipliner gir ulikt svar på spørsmålet:

  • Psykologien – studerer mennesket som et enkeltindivid og prøver å forklare hvordan individuelle påvirkningvariabler styrer vår atferd. Psykologiens utgangspunkt er at alle mennesker er selvstendige individ med medfødte egenskaper og talenter, og individuelle behov og interesser som styrer vår atferd.
  • Sosiologien – studerer mennesket som et gruppemedlem som påvirkes av menneskene rundt seg. Sosiologene mener at vi er i større grad gruppe konforme, enn selvstendig tenkende individer. Med dette menes at vi styres og påvirkes av vårt ønske om å tilhøre og identifisere oss med ulike sosiale grupper. Frykten for sosiale sanksjoner og ønsket om sosiale belønninger gjør at vi i stor grad styres av referansegruppenes verdier, sosiale normer og -rolleforventninger. Sosiologien prøver derfor å forklare vår atferd ut i fra sosiale påvirkningvariabler. 
  • Antropologien – studerer mennesket som et “stammemedlem” i et større kultur og prøver derfor å forklare hvordan makroomgivelsene våre påvirker vår atferd. Her er fokus rettet mot hvordan ulike kulturelle verdier, regler, normer, roller, koder, artifakter og symboler påvirker og styrer vår atferd.

Atferd er et resultat av 3 del-prosesser

atferdTar vi utgangspunkt i disse tre fagdisiplinene kan vi si at vår atferd er et resultat av tre prosesser som er visualisert i modellen til høyre.

Som det går frem av figuren skapes vår identitet og atferd av et samspill mellom et sett indre- og ytre forhold som igjen blir påvirket av samfunnet vi lever i.

De indre forholdene tar for seg medfødte forhold og forhold som kun påvirkes av oss selv, uten større eksterne påvirkning. Disse forholdene omfatter forhold som arvelige forhold (gener, hormoner), instinkter, hypofysen, sanser, persepsjon, behov, iq, eq, følelser, læring, moral, kreativitet, erfaringer, kunnskaper og tenkning. Forhold som hører inn under psykologien.

De ytre forholdene tar for seg hvordan sosial læringsteori og sosialiseringsprosessen påvirker og styrer våre beslutninger og atferd. Forhold som hører inn under sosiologien. 

Rundt disse indre- og ytre forholdene finner vi samfunnet som påvirker våre beslutninger og styre vår atferd ved at samfunnet danner rammebetingelsene for miljøet vi lærer og modnes i. Disse forholdene påvirker såvel de indre- som ytre forholdene på ulike måter, og er et fagområde som hører inn under sosial-antropologien. Resultatet av disse tre prosessene skaper så våre verdier, holdninger, preferanser og personlighet.

    Indre forhold (psykologiske forhold)
+ Ytre forhold (sosiologiske forhold)
+ Samfunns forhold (sosio-antropologisk forhold)
= Sum påvirkningsfaktorer


Atferden styres av arv, miljø, læring og modning

Modellen over er godt egnet til å skaffe seg oversikt over forholdene som påvirker vår atferd, men den forklarer ingenting av hva som konkret påvirker og styrer atferden.

atferd-variablerEn bedre modell i så måte er modellen til høyre som sier at atferden vår er et resultat av et samspill mellom fire grupper av påvirkningvariabler som er gjensidig avhengig av hverandre:

  1. Arv – medfødte egenskaper som er arvelig bestemt
  2. Miljøet – omgivelsene vi lever i
  3. Læring – alt vi lærer siden vi er født
  4. Modning – vårt syn på lærdommen vi har tilegnet oss siden fødselen av 

Modellen kan forklares slik:

Arv

En rekke menneskelige egenskaper er arvelig bestemt. Fra vår mor og far får vi tildelt 46 kromosonpar med millioner av gener som avgjør vår:

  • hårfarge
  • høyde
  • blodtype
  • vekt
  • hudfarge
  • øyefarge
  • fingeravtrykk
  • IQ (påvirkes også av miljøet)
  • kreativitet (påvirkes også av miljøet)
  • sannsynlighet for å få diverse sykdommer (påvirkes også av miljøet)

Disse egenskapene kan vi ikke gjøre noe med og påvirker vår atferd på ulike måter.

Miljø

Mange mener at miljøet påvirker vår atferd i langt større grad enn arvelige forhold. Miljøet er alt det som omgir oss fra vi blir født til vi dør. Vi tenker her på det ytre miljøet eller rettere sagt det fysiske (hus, trær leker, mat, luft) og det sosiale miljøet som omgir oss. Dette fysiske og sosiale miljøet påvirker også vår atferd i stor grad gjennom sosialisering.

Sosialisering er en prosess som begynner ved fødselen og varer livet ut. Fra vi er født vil vi konstant studere omgivelsene vi er en del av og gradvis begynne å adoptere det gjeldende verdi- og livsmønstret som råder i kulturen vi er en del av og som gjelder i de ulike sosiale gruppene vi er en del av. Dette for å bli akseptert og få anerkjennelse fra miljøet vi er en del av.

Gjennom sosialiseringen lærer vi oss de kunnskapene vi trenger for å kunne fungere i et samfunn og sosial gruppe. Vi lærer deg hva som er rett og galt, hvordan vi skal oppføre deg i forskjellige situasjoner, og hva som er forventet av oss av andre. Denne læringen skjer kontinuerlig når vi er sammen med andre mennesker.

En skiller gjerne mellom to typer sosialisering, primærsosialisering og sekundærsosialisering

Den primære sosialiseringen foregår tidlig i livet sammen med mennesker som står oss nært, særlig familien vår. Du lærer av og tar etter foreldre, søsken og andre rollemodeller. Dette er den viktigste formen for sosialisering og den form for sosialisering som har størst innflytelse på våre holdninger, beslutninger og atferd.

Den sekundære sosialiseringen foregår utenfor hjemmet; på skolen, blant venner, i idrettslag, på fritidsklubber og gjennom mediene. Denne tar mer over etter hvert som barn blir eldre, men primærsosialisering og sekundærsosialisering skjer lenge parallelt.

Læring og modning

Arv og miljø skaper rammebetingelsene for vår mulige atferd, men de avgjør ikke våre konkrete beslutninger og atferd. Hvilke beslutninger og atferd vi velger i ulike situasjoner avgjøres ikke av arv eller miljøet, men av læring og modning. Det vil si alt vi har lært og måten vi har lært dette på siden vi ble født.

Når det gjelder læring så avgjøres vår evne til å lære av våre gener (arv), mens miljøet avgjør hva vi lærer. Lære- og modningsprosessen som styrer vår atferd kan forklares slik:

Leken starter sammen med mor, etterhvert kan barnet leke alene. Ved 2-3 års alder leker barn med forskjellige ting ved siden av hverandre, det kan bli kamp om lekeobjekter, leken utvikles til å leke med det samme, og etterhvert skjer det et samarbeid om leken og gruppeleker. Gjennom denne sosialiseringen utvikles vennekrets, lekekamerater og lysten til å bli beundret, samt sjalusi. Jevnaldrende får økt betydning for læringen, regler læres for leken, aggresivitet blir stoppet med motstand, selvkontroll utvikles og det blir satt grenser for atferden. 

Når vi blir tenåringer får vi økt selvstendighetstrang og viljestyrke. Vi ønsker nå å bli uavhengige av våre foreldre. Roller utprøves med festing og ungdomsopprør som en del av modningprosessen vi går igjennom i tenårene. Etterhvert som vi blir eldre viser vi så mer ansvar og omsorg i takt med at vår livsvisdom øker. Dette kalles å “modne”.

Siden gruppetilhørighet betyr mye for oss er vi villig til å gjøre svært mye bare for å bli akseptert av en referansegruppe. Noe som gjør at miljøet får en svært stor makt over oss. 

Denne modellen synes alle fagdisiplinene idag å være enig i er den mest rette modellen for menneskelig atferd. Ønsker du å forstå hva som påvirker og styrer menneskets atferd og beslutninger må du derfor lære:

hvordan psykologiske, sosiale og antropologiske forhold styrer vår atferd og hvordan disse blir formet gjennom arv, miljø, læring og modning.

Selv om de ulike fagdisiplinene er uenige om mange ting, er de likevel ikke bare enige om ovenstående modell, men de er også alle enige om at mennesket utvikler seg på flere områder parallelt:

  • Det sosiale området
  • Det tankemessige (intellektuelle) området
  • Det emosjonelle området
  • Det språklige området
  • Det kulturelle området
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Psyko-sosial påvirkning

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: Arv og miljø >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Hva styrer våre beslutninger og atferd?
  • Arv og miljø
  • Instinkter og drifter (Homostasen)
  • Hormoner
  • Behov
  • Sansesystemet (våre 7 sanser)
  • Persepsjon
  • Hjernen
  • Tanker (tenking)
  • Intelligens (IQ)
  • Kunnskap
  • Motiv og motivasjon
  • Læring
  • Emosjoner (følelser)
  • Kreativitet
  • Vaner
  • Stress
  • Religion (formål, betydning og opprinnelse)
  • Holdninger
  • Personlighet
  • Sosialiseringsprosessen