Domene og webhotell fra OnNet.no

Hva er en enhet?

Enhet og enitet er to begreper som betyr det samme, og kan definere som:

“Det som eksisterer”

Selve begrepet entitet kommer fra det latinske ordet ens som betyr «det som er», som igjen er avledet av esse, som betyr «være». I filosofien brukes begrepet entitet om “noe” som har en eksistens.

Som det går frem av definisjonen kan en enhet være hva som helst. Begrepet omfatter både døde og levende ting. Eksempler på entiteter er et menneske, stat, gjenstand og tanke. En antakelse kan også være en entitet, og en entitet kan være sammensatt av subjekter som selv er entiteter. Det eneste kravet som stilles er at tingen eksisterer. Hva som eksisterer kan imidlertid diskuteres. Det er imidlertid her vanlig å ta utgangspunkt i Platon og Aristoteles idelære.

Utvalgsenhet

Istedenfor å studere alle enhetene som inngår i et teoretisk univers, f.eks. alle menneskene i Norge, benytter vi oss av et mindre utvalg respondenter når vi gjennomfører et forskningsprosjekt. Vi kan dermed si at et utvalg er en beskriver hvem vi har valgt ut som representanter for resten av universet vi ønsker å studere i et studie eller undersøkelse.

Begrepet utvalgsenhet kan defineres som:

“De eller det vi skal studere, intervjue eller observere”

Enhetsnivåer (hoved- og underenheter)

Innen samfunnsvitenskapen skiller vi mellom ulike enhetsnivåer. Vi skiller her mellom:

  1. Hovedenhet – den generelle enheten vi studerer, f.eks. Norge eller Personer
  2. Underenhet – undergrupper av hovedenheten. F.eks. er fylkene underenheter av hovedenheten Norge, mens kommunene er underenheten av fylkene.

Enhetstypen “PERSON” er en generell hovedenhet som befinner seg på et relativt høyt abstrasjonsnivå. Enhetsattributtene “KVINNE” og “MENN” er mer presist ved at disse attributtene viser til vårt “kjønn” som ligger på et lavere abstrasjonsnivå – bare halvparten av jordens befolkning faller inn under en av disse to enhetstypene.

Et annet eksempel er landet “Norge” som kan deles inn  i følgende underenheter; fylker, kommuner og poststeder.

Resultatet blir:

  • Jo høyere abstrasjonsnivå, jo mer generell og fleksibel blir også enheten i informasjonmodellen
  • Jo lavere ned i hierakiet vi kommer jo mer spesifikke blir også dataene vi får

Det er i denne sammenheng å merke seg at en underenhet alltid vil “arve” egenskapene til hovedenheten, men underenheten kan også ha egne egenskaper.

Entitetforekomst, entitetstype og enhetsklasse

You need to be logged in to view the rest of the content. Vennligst . Ikke medlem? Bli med oss
Kjetil Sander
Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.