Entreprenør / Gründer
En person som starter et selskap er enten en gründer eller en entreprenør. Begrepet entreprenør er fransk og betyr å etablere, eller å starte noe. Gründer er tysk og betyr grunnlegger. En grunnlegger er en person som har tatt initiativ til å starte et selskap, og som svarer for hele eller deler av den risiko som er involvert i selskapet.
Begrepene brukes gjerne om hverandre som om de skulle bety det samme. Selv om det finnes en menge likhetstrekk mellom en gründer og entreprenør er det også noen viktige forskjeller det er viktig å være klar over. La oss derfor se litt nærmere på begrepene.
Hva er en gründer?
En gründer (tysk: grunnlegger) er:
en person som har tatt initiativ til å starte et selskap for å tjene penger til seg selv, og som svarer for hele eller deler av selskapets økonomiske risiko.
En gründer er en person som starter et selskap for å gjøre forretningsideen til selskapet til sitt levebrød. Enhver som starter en 7/Eleven filial for første gang er med andre ord en gründer.
Hva er en entreprenør?
Med entreprenør menes:
En person som har etablert et selskap for å realisere en samfunnsnyttig idè som dekker behov eller løser problemer på nye måter.
Østerikeren Joseph Schumpeter (1883-1950), innovasjonsteorienes far, definerte en entreprenør som (1934):
En person som bruker tilgjengelige ressurser på nye måter.
En entreprenør kan, ifølge Schumpeter, være en hvilken som helst person bare de introduserer nye kombinasjoner for det økonomiske system. Imidlertid, er entreprenøren kun en entreprenør i den entreprenørielle fasen, i følge Schumper.
Den entreprenørielle fasen
Den entreprenørielle fasen er når de nye kombinasjonene kobles og utformes. Når de er implimentert forsvinner entreprenørstatusen. Entreprenøren er kun entreprenør i det han utfører entreprenørske handlinger, sier Schumpeter (1934). Etter hvert sklir ofte entreprenørrollen over til en lederrolle når selskapet går over til operativ drift.
