Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 2 av 22 artikler om Gründerskolen

    Denne artikkelen er del 18 av 20 artikler om Innovasjon

    Denne artikkelen er del 16 av 39 artikler om Ledelsestiler

I denne artikkelserien ser vi på hva som kreves for å lykkes som grunder og entrepenør og hva du må huske på når selskapet skal etableres.

Overalt møter vi på begrepene gründer og entreprenør når vi snakker om etablering av nye selskaper og oppfinnelser. Begrepet entreprenør er fransk og betyr å etablere, eller å starte noe. Gründer er tysk og betyr grunnlegger, en person som har tatt initiativ til å starte et selskap eller en virksomhet, og som svarer for deler av eller hele den risiko som er involvert i foretaket.

Begrepene brukes gjerne om hverandre som om de skulle bety det samme. Selv om det finnes menge likhetstrekk mellom en gründer og entreprenør er det også noen viktige forskjeller de er viktig å være klar over.


Hva er en gründer?

grunder

En gründer (tysk: grunnlegger) er:

en person som har tatt initiativ til å starte en virksomhet for å tjene penger til seg selv, og som svarer for hele eller deler av virksomhetens økonomiske risiko.

Hva er en entreprenør?

entrepenør

Med entreprenør menes:

En person som har etablert en virksomhet for å realisere en samfunnsnyttig idè som dekker behov eller løser problemer på nye måter.

Østerikeren Joseph Schumpeter (1883-1950) var en økonom som viste stor interesse for rollen en entrepenør har i samfunnet i forbindelse med økonomiske og sosiale endringer. Han regnes idag som innovasjonsteorienes far. Han definerte en entreprenør som (1934):

En person som bruker tilgjengelige ressurser på nye måter.

En entreprenør kan, ifølge Schumpeter, være en hvilken som helst person bare de introduserer nye kombinasjoner for det økonomiske system. Imidlertid, er entreprenøren kun en entreprenør i den entreprenørielle fasen.

Den entreprenørielle fasen

Den entreprenørielle fasen er når de nye kombinasjonene kobles og utformes. Når de er implimentert forsvinner entreprenørstatusen. Entreprenøren er kun entreprenør i det han utfører entreprenørske handlinger, sier Schumpeter (1934). Ofte sklir entreprenøren over i en lederrolle for drift etter hvert som mye av det nye som ble foretatt i prosjektets startfase går over til å bli rutinepreget.

Entreprenørskap

Å skape innovasjoner er entreprenørens viktigste oppgave i følge Schumpeter. Innovasjon handler for Schumpeter om det å kombinere allerede kjente faktorer, men hittil urelaterte, sammen for å skape nye kombinasjoner av nytteverdi. Det kan være produkter, prosesser, organisasjoner, markeder og eventuelt råvarer. Dette impliserer interaksjon mellom bransjer, fagområder, offentlig og privat sektor eller for eksempel forskere som opererer i ulike paradigmer. Entrepenøren er i følge Schumpeter en aktiv initiativtaker som driver samfunnet fremover gjennom entreprenørskap.

Med entreprenørskap menes:

Kreativ destruksjon, der entreprenøren hele tiden forsøker å introdusere nye produkter eller produksjonsmetoder gjennom å ødelegge eller erstatte eksisterende.

Schumpeter kaller også entreprenøren for en agent for økonomisk vekst. En agent som skaper utvikling i næringslivet gjennom nye kombinasjoner av allerede kjente ressurser. Schumpeter taler også for at det er 5 måter å fremme entreprenørskap på:

  1. Introduksjon av nytt produkt eller forbedringer av eksisterende produkt.
  2. Introduksjon av ny måte å produsere på.
  3. Entre et nytt marked.
  4. Utnytting av ny råvare eller.
  5. Ny organisering av allerede eksisterende næring.

Entreprenøren kjennetegnes ved at de skaper noe nytt som er basert på deres egne ideer og hvordan disse ideene kan brukes til å dekke eksisterende behov og løse eksisterende problemer på bedre måter enn dagens løsninger gjør. 

Hva er forskjellen mellom gründer og entreprenør?

Som det går frem av definisjonene over er den største forskjellen mellom en gründer og entreprenør motivet som driver dem.

entrepenor-grunder

Gründeren drives av et 100% egoistisk ønske om å gjøre forretningsideen til deres levebrød, mens entreprenøren drives av et ønske skape noe nytt eller annerledes til nytte for samfunnet og ikke bare et eget levebrød (selv om entreprenøren også ønsker å gjøre dette).

En person som starter en ny 7/Elleven kiosk på franchise basis på et sted som ikke allerede har en 7/Elleven kiosk er en gründeren, men ingen entreprenør. Dette fordi å starte en 7/Elleven er ikke noe nytt, da dette bare er en kopi av noe som er gjort hundrevis av ganger før.

For å bli kalt en entreprenør må du ikke bare starte en ny virksomhet og påta deg risikoen, men selskapetableringen må også representere noe nytt, en innovasjon, til gode for en større gruppe mennesker. Her ligger forskjellen mellom en grunder og en entreprenør.

Hva er forskjellen mellom en oppfinner og entreprenør?

Det er ikke bare begrepene grunder og entreprenør som brukes om hverandre. Mange setter også feilaktig ett likhetstegn mellom en oppfinner og entreprenør.

oppfinner

Øivind Hagen (2004) forklarer forskjellen slik:

“Mens oppfinneren er den som ser forbedringsmuligheten, den alternative løsningen eller både det nye problemet og løsningen på dette, er entreprenøren den som er i stand til å kommersialisere nyvinningen. Oppfinneren kan, men trenger ikke, være den samme som entreprenøren. Ofte vil det være ulike personer fordi de to rollene krever ulike egenskaper”.

Oppfinneren er med andre ord den kreative og faglig dyktige personen som ser den tekniske eller praktiske løsningen på problemet, er entreprenøren den handlingsorienterte tusenkunstneren som kjenner systemet løsningen skal implementeres i og nettverket som kreves for å få systemet i bevegelse.

Hvilke fellestrekk har en gründer og entreprenør?

Alle entreprenører og grundere vil møte motstand. Dette fordi vårt økonomiske systemet, i følge Schumpeter, kjennetegnes av rutiner og fastlagte mønster som er tillært over tid, og siden vi ikke liker endringer. Spesielt ikke før vi er sikre på at de er til det bedre for oss vil vi alltid møte endringer med motstand. Av den grunn er det viktig at såvel entreprenøren og grunderen har følgende egenskaper:

  • De er godt oppdaterte om hva folk ønsker og hva de er misfornøyd med idag. Samtidig som de er kreative og har en egen evne til å se hvilke udekte behov som eksisterer og som representerer en forretningsmulighet hvis de klarer å utvikle et nytt og annerledes produkt eller tjeneste som dekker disse behovene eller løser disse problemene på en bedre og/eller rimeligere måte enn idag.
  • På grunn av at entreprenøren må ta beslutninger på forutsetninger som er delvis ukjent, må de kunne tenke rasjonelt. De må ha evne til å se hva som er viktig og komme frem til løsninger som har rom for feil.
  • Entreprenøren må ha en spesiell form for vilje for å bryte med det automatiserte og rutinemessige. I ethvert menneske er det en iboende kraft til å ville fortsette i det vanlige mønsteret, men en entreprenør må ha evne til å løsrive seg fra dette og sette egne ideer ut i livet.
  • Entreprenøren må evne å overvinne politiske og juridiske hinder som står i veien for deres nye kombinasjoner. De må også kunne overvinne motstand fra konkurrenter og overbevise forbrukere om fordelen ved innovasjonen.

Såvel oppfinneren som grunderen og entreprenøren er normalt personer som bryter med A4-typen i organisasjonen. De drives ikke av det tradisjonelle belønningssystemet som ofte kun stimulerer til inkrementelle innovasjoner, men av en kreativ skapertrang som resulterer i et genuint ønske om å finne nye løsninger på dagens problemer og utfordringer. Grundere kan drives av ønske om økt frihet og økonomisk suksess, mens entreprenører vektlegger selvrealisering, skapertrang og anerkjennelse i større grad enn hos grunderen.

fellestrekk

Såvel entreprenøren som grunderen må ha evnen til å se inn i fremtiden, tenke i nye baner og identifisere og gripe markedsmulighetene de ser. Og sist men ikke minst så har de en sterk tro på deres idé og at de vil lykkes i markedet, selve forutsetningen for å kunne lykkes med en innovasjon. De er av den grunn villig til å ta en betydelig grad av personlig, profesjonell eller finansiell risiko enn andre for å kunne realisert muligheten de ser.

De skaper visjoner og forfølge dem gjennom strategisk ledelse og kreative løsninger. De er selvdrevne og drives av indre motivasjon i motsetning til folk som er vant og liker å jobbe som ansatte. At de er selvdrevne vil si at de ikke trenger andre til å oppmuntre dem til å jobbe videre med sine ideer eller for å holde dem motivert. De arbeider mot sine mål med en egenprodusert følelse av at det haster. De er vant til å møte motgang og lar ikke motgangen knekke dem. De snur heller problemene og utfordringene til muligheter og gir aldri opp med det de holder på med.

Andre klassiske kjennetegn ved en grunder og entreprenør er disse:

  • De søker utfordringer
  • De ser og utnytter muligheter
  • De er mentalt sterke og de tror på seg selv. De lar seg ikke stoppe av motgang
  • De er kreative og tenker i nye baner for å løse gamle problemer
  • De er mer kritisk til det bestående
  • De er visjonærer
  • De er positive, optimistiske og arbeider hardt mot sin visjon og del-mål
  • De er risikovillig og flinke til å vurdere usikkerhet
  • De er praktiske og handlingsorienterte ledere
  • De er gode selgere og utadvendte personer
  • De har ofte gode multi-tasking evner
  • De drives av indre drivkrefter (motivasjon)
  • De er normalt under 40 år
  • De er oftere en “han” enn “hun”

Gründere og entreprenører trives normalt dårlig i godt etablerte organisasjoner, da de gjerne føler at de etablerte systemene, strukturene og prosedyrene som finnes her begrenser deres kreativitet, handlingsfrihet og skaperevne. Samtidig som de ofte føler seg dårlig forstått av topp-ledelsen og dårlig belønnet i forhold til det de skaper.

Av den grunn velger de ofte å slutte i selskapet de jobber i for å starte opp for seg selv for å realisere sin ide når de får en god ide de har tro på og som de ønsker å realisere. 

Hvilke ferdigheter entreprenøren må ha er avhenger av omstendighetene, men når dett er sagt må det samtidig legges til at alle entreprenører må ha basis ferdigheter innen bl.a. ledelse, forretningsutvikling, strategisk tenking, markedsføring, salg, forhandlinger, kommunikasjon og planlegging. Samtidig som de må være flinke til å analysere situasjonen og ta avgjørelser, løse problemer og konflikter, bygge gode team og sosiale nettverk for å ha nevnt noe.

Hvorfor trenger vi entreprenører?

hvorfor-entrepenor

Schumpeter sin “bølgeteori” viste oss at samfunnets økonomiske vekst drives av radikale tekniske innovasjoner og at alle tekniske radikale innovasjoner har en begrenset evne til å skape inkrementelle innovasjoner. Etter hvert som potensialet i den herskende teknologien blir utnyttet reduseres veksten i næringslivet og samfunnet gradvis til det på nytt kommer en ett nytt teknologisk paradigmeskifte i form av en radikal innovasjon med ett nytt potensial som setter fart på veksten og utviklingen i økonomien igjen.

Denne jobben er det entreprenørene som står for. De er de som ser de nye markedsbehovene og hvordan de kan dekkes på nye og bedre måter. De er dem som er istand til å skape de tekniske nyvinningene vi er avhengig av for å få fart i økonomien igjen gjennom å lansere nye måter å løse kjente problem på eller nye måter å dekke kjente behov på. Måter som er mer rasjonelle, effektive, lønnsomme og behovtilfredsstillende enn dagens løsninger. De er også de eneste som er istand til å kommersialisere disse tekniske løsninger til attraktive verditilbud og finne ut hvordan dette verditilbudet best kan bringes til markedet i en kvalitet, pris, sted og tid som kundene ønsker. Samtidig som de er de eneste som er villig til å ta de økonomiske risikoen som er forbundet med en slik innovasjon. Uten entreprenørene går dermed samfunnsutviklingen ikke fremover.

Schumpeter sier at økonomisk oppsving og vekst skjer som et resultat at noen innovasjoner utløser klynger av nye innovasjoner. Klynger av nye innovasjoner som vi kaller for “innovasjons svermer“. En svermingsprosess som bygger på følgende forutsetning:

  • Det blir gradvis lettere for entreprenører å involvere seg fordi noen entreprenører baner vei. En slik utvikling er også naturlig, sett fra långivers side. I starten er risikoen stor for at et prosjekt blir ulønnsomt. Når kapitalisten og/eller banken ser det vokser frem nye, mulige forretningsområder, vil han derfor lettere gi lån til nye entreprenører.
  • Nye innovasjoner i en bransje brer seg til nye bransjer.
  • Det er forskjell på en entreprenør og andre økonomiske aktører. Det er kun noen få som overvinner vanskelighetene med å igangsette innovasjoner på områder hvor svermingsprosessen ikke har begynt.
  • Svermingsprosessen vil etter hvert avta ettersom entreprenørprofitten blir mer og
    mer usikker

Basert på denne teorien kan vi si at årsaken til at vi trenger entreprenører skyldes at det er de som er kilden til alle innovasjonene samfunnet, økonomien, næringslivet og virksomheten trenger for å oppnå økonomisk vekst og utvikle seg videre. Uten dem vil veksten og utviklingen i samfunnet stoppe opp var Schumpeters budskap.

Ingen entreprenører = ingen innovasjoner.
Ingen innovasjoner = Ingen økonomisk vekst.

Økt fokus på spesialisering og differensiering har siden årtusenskifte ført til at bedriftene må skille seg stadig mer ut enn tidligere. Dette krever at de må tenke utenom den vanlige boksen, og gjennomføre unike endringer. Dette skjer både på produkt og produksjonssiden. Etterspørselen etter entreprenører som kan stå for disse endringene har derfor blitt stadig mer voksende og forklarer hvorfor entreprenørskap idag har fått så mye oppmerksomhet.

Entreprenørtyper

Det finnes mange typer entreprenører. Simpson (2004, s. 486-488) har forsøkt å klassifisere dem i fire ulike kategorier eller typer om du vil, avhengig av hvordan de måler sin egen suksess:

  1. “The Empire Builder” – definerer suksess som vekst, lønnsomhet og samarbeid.
  2. “The Vision Developer” – ser på anerkjennelse fra andre aktører i markedet som en indikator på suksess.
  3. “The Challenge Achiever” – definerer suksess gjennom prestasjoner og anerkjennelse.
  4. “The Happiness Seeker” – mener suksess er når de er lykkelige på arbeidsplassen og når kundene er fornøyde med produktet eller opplevelsen de tilbyr.

Kilder:

  • Schumpeter, Joseph A. (1934) – Theory of Economic Development
  • Wikipedia – https://no.wikipedia.org/wiki/Gründer
  • Hagen, Øivind Hagen (2004) – Forutsetninger for radikal innovasjon i etablert virksomhet (http://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:126154/FULLTEXT01.pdf)
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Gründerskolen

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Innovasjon og entreprenørskapSeriegründer / serieentreprenør >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Innovasjon og entreprenørskap
  • Gründer / Entreprenør
  • Seriegründer / serieentreprenør
  • Hvorfor ønsker du å bli en entreprenør og forstår du risikoen du tar?
  • Entreprenør- og grunderegenskaper
  • Innovasjonsmodell
  • Suksesskriterier for innovasjon og entreprenørskap
  • Effectuation eller Causation tilnærming
  • Entreprenørprosessen
  • Lean – Startup
  • Fra ide til beslutning
  • Idéfasen til entreprenøren
  • Innovasjonkilder i jakten på den gode ideen!
  • Foreløbig vurdering av ideen
  • Konsept og konsepttest
  • Innovasjonen og entreprenørens research fase
  • Beslutningsfasen til entreprenøren
  • Planleggingsfasen til entreprenøren
  • Partnerfasen til entreprenøren
  • Forretningsideens kapitaliseringsfase
  • Etableringsfasen til selskapet
  • Driftsfasen til selskapet
  • Du leser nå artikkelserien: Innovasjon

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Innovasjon og entreprenørskapImmaterielle rettigheter >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Innovasjon
  • Hvorfor trenger vi innovasjon?
  • Joseph A. Schumpeter
  • Økonomisk utvikling i følge Schumpteter sin bølgeteori
  • Fire industrielle revolusjoner
  • Spredning og adopsjon av innovasjon
  • Innovasjonsformer og innovasjonstyper
  • Radikal innovasjon
  • Inkrementell innovasjon
  • Disruptiv innovasjon og teknologi
  • Innovasjonsdrivere
  • Innovasjonshindringer
  • Forskning
  • Innovasjonsprosessen
  • Innovasjonsmodell
  • Suksesskriterier for innovasjon og entreprenørskap
  • Innovasjon og entreprenørskap
  • Gründer / Entreprenør
  • Immaterielle rettigheter
  • Innovasjonsleder
  • Du leser nå artikkelserien: Ledelsestiler

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << La det skure-ledelse (Laissez-faire leadership)Autoritære og kommanderende lederstil >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Lederstil
  • Ledelsestilenes historiske utvikling
  • Great Man teorien
  • Teori X og Teori Y
  • Lederegenskaper
  • Ledelsesrutenettet
  • Leader – Member Exchange Theory
  • Den minst foretrukne medarbeider (LPC-skalaen)
  • Sti-mål ledelse (A Path Goal Theory)
  • Situasjonsbestemt ledelse
  • Mixed Models of EI (Emosjonell intelligens)
  • Mulige personlighetstiler for ledelse
  • Lederstilmodell
  • Makt
  • La det skure-ledelse (Laissez-faire leadership)
  • Gründer / Entreprenør
  • Autoritære og kommanderende lederstil
  • Demokratisk lederstil
  • Kameratslig / støttende lederstil
  • Selgende lederstil
  • Delegerende lederstil
  • Den høypresterende (pacesettende) stilen
  • Koordinerende lederstil
  • Spesialist lederstil
  • Lederen som rollemodell
  • Karismatisk ledelse og positiv ledelse
  • Coaching
  • Faglige lederstiler
  • Lederen som doktor
  • Strategisk ledelse
  • Bolman & Deal`s 4-lederstiler
  • Strukturell leder
  • Human-resource leder (HR leder)
  • Politisk leder
  • Symbolsk ledelse
  • Kunnskapsledelse
  • Management – ledelse
  • Hvordan velge rett lederstil etter situasjonen?
  • Etisk ledelse