Great Man teorien


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:

http://

  
  
  

    Denne artikkelen er del 6 av 38 artikler om 2. Historisk utvikling på ledelse
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


    Denne artikkelen er del 4 av 41 artikler om Ledelsestiler
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Great Man-teorien til Thomas Carlyle kom i 1840 og regnes som den første reelle ledelsesteorien, i den forstand at den beskriver hva som er en god leder.

Carlyle beskrev hvordan helter eller innflytelsesrike personer, grunnet deres karisma, intelligens, visdom eller maktbruk har påvirket og påvirker historien (Princeton).

Thomas CarlyleTeorien er ikke nødvendigvis bare knyttet opp mot ledere, men også svært innflytelsesrike mennesker som kunstnere og filosofer. Carlyle beskriver mennesker som er blitt velsignet med en ekstraordinær personlighet. Han sier at denne personligheten er medfødt. 

Carlyle beskriver sitt syn på ledelse slik:

”Tro er lojalitet til en inspirert lærer, en spirituell helt […] Samfunnet er grunnlagt på heltedyrkelse” (Arnulf, 2012, s. 49).

Great Man-teorien handler om én manns syn på de store lederne og de mest innflytelsesrike menneskene de frem til den tid hadde sett. Teorien har tilnærmet religiøse trekk i sin tilbedelse av mennesket. Lederne blir ansett som store helter, mennesker med ekstraordinære egenskaper som hadde blitt velsignet av en høyere makt.

De store lederne får oss til å tro på dem, og i følge Carlyle er dette mekanismen som leder til etterfølgelse. Carlyles tanker om den heroiske lederen er høyst levende den dag i dag. Omspunnet av myter og historier ligger helteforestillinger latent i storparten av ledelseslitteraturen, men også på folkemunne. Det at de store lederne på denne tiden var velsignet med gudgitte talenter står i kontrast til dagens samfunn, men det er interessant å se at vi fortsatt bruker ordtak som “den fødte leder” i dagligtalen.

I 1841 beskrev Thomas Carlyle lederen som helten, ”den Store Mann”, som:

  1. den som ser inn i fremtiden – profeten,
  2. den som samler folket med sine geniale idéer og
  3. den som er garantisten for fremtidige gevinster.

Profeten – den som ser inn i fremtiden

Carlyle hevdet at lederen skulle være profeten, helten som i kunne se inn i fremtiden. Entreprenører skiller seg fra andre ledere ved deres evne til å skape fremtiden i sitt bilde, og deres evne til å overbevise vesentlige samarbeidspartnere om å bli med på det de viser dem. De klarer ofte å få suksess av det uforutsigbare, det ingen hadde tenkt på. ”Entreprenøren får tilsynelatende produsert noe ingen visste fantes, solgt noe som ingen visste at de trengte, og skapt arbeidsplasser med ressurser som ikke var opplagt tilgjengelige” (Arnulf, 2012). 

Den som samler folket med sine geniale ideer

Lederen skal også samle folket med sine geniale idéer. Ledelsen kan, på tross av menneskers ulike utgangspunkt, mobilisere og påvirke folks samarbeidsevne og innsatsvilje. På den måten skapes oppslutning mot et felles mål. I 1922 forfektet Max Weber tre grunner for at vi aksepterer noens lederskap, og følger dem. Om mennesker adlyder av rasjonelle (kalkulerende fordi systemet sier de må) og tradisjonelle grunner (gammel vane), er begge disse årsaker konserverende, og gir ikke grunnlag for nytenkning og utvikling. Den tredje årsaken til at vi følger noen, er karisma. Ordet karisma beskriver de menneskene som var spesielt dyktige til å påvirke andre, hevdet Weber. For ham var karisma strategien lederen kunne bruke for å oppnå suksess, ikke et tegn på hvor mektig lederen var (Arnulf, 2012). Etter Weber utviklet karisma seg til et begrep forskere og folk flest oppfattet som en lederegenskap hos helten, i form av sterk sceneappell (Strand, 2012). Webers betydning av karisma var mer vidstrakt enn det, for ham ville alle de ting som førte til at man etterkom andres retningslinjer, og hadde tro og tillit til dem som personer, være karisma. Med andre ord, for ham var karisma ikke en egenskap hos den heroiske lederen, men en beskrivelse av reaksjonene hos etterfølgeren (Arnulf, 2012)

Den som er garantisten for fremtidige gevinster

Carlyle sammenlignet lederen med en pengeseddel eller et verdipapir som kunne innløses mot en gullkantet fremtid. Det å oppfatte lederen som helt, fører til troen på at lederen er personifiseringen av fremtidens kapitalavkastning. Lederen er den som ved hjelp av investeringer i organisasjonens ressurser, arbeider for å oppnå best mulige resultater (Arnulf, 2012).

Forskningsresultater om ledelsens virkninger er betinget, og konkluderer med at ledelse bare delvis er avgjørende for dagens og fremtidens gevinster. Utbredt populær forestilling er nesten uten reservasjoner i sin tro på at ledelsens dyktighet er den viktigste årsaken til gode resultater på alle områder av organisasjonen ”Vår påstand er at ledelse er koblet til organisasjonsresultater på en løs måte, og at ledelse ofte er viktigere som symbol enn som redskap” (Strand, 2012, s. 130).

Kilder:

  • http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/161524/4eks2sidig.pdf
  • http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/184887/Moy.pdf

Denne artikkelen og resten av artikkelserien kan lastes ned som en e-bok1 ! Artikkelserien fortsetter under.

Tegn årsabonnement

Tegn et abonnement til Kr. 178/år og få ubegrenset tilgang til alle våre artikler og serier!

Bli medlem

Tegn et medlemskap til Kr. 198/år for å laste ned alle våre e-bøker i PDF-format i ett år.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: 2. Historisk utvikling på ledelse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Sun Tzu sin ledelsesteoriLedelseteorier før 1930: Den klassiske læren >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Ledelseteorienes historiske utvikling
  • Teori X og Teori Y – en grunnleggende ledelsesteori
  • Ledelseteorier før 1900: Teorier for generaler og religiøse ledere
  • Buddhismen (Fakta, religion og atferd)
  • Sun Tzu sin ledelsesteori
  • Great Man teorien
  • Ledelseteorier før 1930: Den klassiske læren
  • Administrasjonteorien til Fayol (den klassiske læren)
  • Scientic Managment (rasjonaliseringsbevegelesen)
  • Byråkratiteorien til Max Webster
  • Ledelseteorier på 1930 – tallet: Human relation bevegelsen
  • Human Relation Bevegelsen
  • Ledelseteorier på 1950-1960-tallet
  • Organisasjonen som et åpent sosio-teknisk system
  • Kvalitetsirkler- MBO (Målstyring)
  • Ledelseteorier på 1970-tallet
  • Mintzberg sine 10 strategi skoler
  • Aker-modellen til George Kenning
  • Just in time – som forretningsmodell og produksjonsstrategi
  • Den politiske rammen
  • Ledelseteorier på 1980 – tallet
  • Situasjonsbestemt ledelse
  • Aksjonsvitenskap (“Action Science”) og organisasjonslæring
  • Den symbolske rammen
  • Ledelseteorier på 1990 – tallet: Helhetlig syn på ledelse
  • Transaksjonsledelse
  • Transformasjonsledelse
  • Total kvalitetsledelse (TQM)
  • Six Sigma og kvalitethjulet (PDCA)
  • Lean – en prosessfilosofi
  • ISO standarden
  • EFQM modellen ( European Foundation of Quality Management )
  • Business Prosess Reengineering
  • Balansert målstyring
  • Bolman & Deal`s fire fortolkningsrammer
  • Ledelseteorier etter år 2000: Nettverk og verdibasert ledelse
  • Systemanalytisk Verdiledelse
  • Hva kan vi lære av ledelsesteoriene?
  • Du leser nå artikkelserien: Ledelsestiler

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Type I: Universelle type- og trekkteorierTeori X og Teori Y – en grunnleggende ledelsesteori >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Lederstil
  • Universelle- og situasjonsbestemte type/trekk- og atferdsteorier
  • Type I: Universelle type- og trekkteorier
  • Great Man teorien
  • Teori X og Teori Y – en grunnleggende ledelsesteori
  • Lederegenskaper
  • Type II: Universell atferdsteorier
  • Ledelsesrutenettet
  • Type III: Situasjonsbetinget ledertrekk
  • Leader – Member Exchange Theory
  • Den minst foretrukne medarbeider (LPC-skalaen)
  • Type IV: Situasjonsbetinget lederatferd
  • Sti-mål ledelse (A Path Goal Theory)
  • Situasjonsbestemt ledelse
  • Mixed Models of EI (Emosjonell intelligens)
  • Mulige personlighetstiler for ledelse
  • Lederstilmodell
  • Gründer / entreprenør
  • Autoritære og kommanderende lederstil
  • Demokratisk lederstil
  • Kameratslig / støttende lederstil
  • Selgende lederstil
  • Delegerende lederstil
  • Den høypresterende (pacesettende) stilen
  • Koordinerende lederstil
  • Spesialist lederstilen
  • Lederen som rollemodell
  • Karismatisk ledelse og positiv ledelse
  • Coaching
  • Lærere – ikke ledere eller sjefer
  • Faglige lederstiler
  • Lederen som doktor
  • Strategisk ledelse
  • Bolman & Deal`s 4-lederstiler
  • Strukturell leder
  • Human-resource-leder
  • Politisk leder
  • Symbolsk ledelse
  • Kunnskapsledelse
  • Management – ledelse
  • Hvordan velge rett lederstil etter situasjonen?