Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 7 av 12 artikler om Dagens utfordringer

    Denne artikkelen er del 1 av 14 artikler om Globalisering / internasjonalisering

Hva er globalisering og en globalist?

Globalisering og globaliser er to begrep vi hører mye om i media. Noen hyller globaliseringen som det beste som har skjedd de siste 100 årene, mens andre mener globaliseringen er en trussel mot demokratiet. For at begrepene skal ha noen mening kreves det at vi er enig i hva vi legger i begrepene. 

Definisjon

Globalisering er alle prosesser som gjør det enklere og raskere å ha økonomisk, politisk og kulturelt samkvem med hverandre over landegrenser, mens en globalist er en person som er tilhenger av disse globaliseringsprosessene.

Kjennetegn

Globalisering er ikke en ting, men en samlebetegnelse for en rekke endringsprosesser som knytter verden stadig mer sammen og gjør oss avhengig av hverandre gjennom å redusere betydningen av tid, avstander og landegrenser. Globaliseringen gir seg utslag i en stadig mer fri flyt av produkter, tjenester, ideer, informasjon, penger og mennesker over landegrensene. 

Globaliseringen har flere dimensjoner som vanligvis virker gjensidig forsterkende på hverandre: økonomiske, teknologiske, politiske, kulturelle, samt miljø- og klimarelaterte dimensjoner. Wikipedia sier at globalisering er et uttrykk for en økende grad av samhandling, integrasjon, påvirkning og gjensidig avhengighet mellom folk og stater innenfor områder som økonomi, samfunn, teknologi, kultur, politikk og økologi.

Idag kan vi gå på Ikea og kjøpe en seng fra Kenya, gardiner fra Kina og leketøy fra Sør-Korea. Verden er i dag blitt et globalt marked der varer og tjenester flyter mer fritt over landegrensene. Produksjon, handel, finans, eiendom og arbeidskraft er idag blitt et internasjonalt marked, hvor de som sitter i styrerommene i de store globale selskapene disponerer over kapital som er større enn enkelte mindre lands årsbudsjett og legger forutsetningene for priser på råvarer, handelsbetingelser og produksjon.

Fra internasjonalisering til globalisering

For tretti år siden var det internasjonalisering det dreide seg om. Et begrep som kan defineres som “…utveksling av ideer, kunnskap, varer og tjenester mellom nasjoner over etablerte landegrenser og har følgelig enkeltlandet som ståsted og perspektiv”(regjeringen.no).

Internasjonaliseringen gikk over til globalisering en gang i nittiårene og fikk en egen dynamikk. De siste tre tiår har den årlige veksten i internasjonal handel vært omtrent det dobbelte av veksten i globalt BNP.

Tre former for globalisering

Vi skiller vanligvis mellom tre former for globalisering:

  1. Kulturell globalisering
  2. Politisk globalisering
  3. Økonomisk globalisering

Det er en sammenheng mellom disse tre formene for globalisering. Noe som er vist i modellen under. Modellens budskap er at den økonomisk globaliseringen har vært drivkraften for den kulturelle globaliseringen, mens den politisk globaliseringen har vært det som har muliggjort den økonomiske globaliseringen og avgjort spillereglene for såvel den økonomiske- som kulturelle globaliseringen.

Tre former for globalisering

Økonomisk globalisering

Økonomisk globalisering handler om hvordan økonomiske prosesser blir mer integrerte på tvers av landegrenser, fra handel i varer og tjenester, til informasjon og kunnskap, produksjon, investeringer, kapitalbevegelser, arbeid, kompetanse og migrasjon. I dag har alle innsatsfaktorene i faktormarkedene blitt globalisert. Med innsatsfaktor menes alt vi trenger av input i en verdiskapningsprosess. Disse innsatsfaktorene kan grupperes i to hovedgrupper:

  1. Kapital (land, realkapital, naturressurser, panger)
  2. Arbeid (ledelse, manuelt arbeid, kompetanse og prosesser).

Denne økonomiske globaliseringen har skapt store globale markeder og globale verdikjeder.

Kulturell globalisering

Den økonomiske globaliseringen har i kombinasjon med økt reiseaktivitet, innvandring og globalisering av mediene skapt en kulturell globalisering. Det vil si en globalisering der de ulike kulturene i verden har begynt å smelte sammen til en mer global kultur.

Når jeg vokste opp feiret vi verken Valentine eller Halloween i Norge. I dag er dette blitt en årlig tradisjon også i Norge. De globale mediebedriftene har bidratt til at vi i dag i stadig større grad hører på den samme musikken og ser på de samme filene. Ved at vi reiser mer og har fått mange innvandrere i Norge har vi begynt å spise mat som kommer fra andre deler av verden. Alt dette har gjort at forbruksmønstrene i verden har begynt å bli stadig mer like.

Les mer: Kulturell globalisering

Politisk globalisering

For å regulere konkurransen på det globale markedet trenger vi noen globale spilleregler for hvordan konkurransen skal skje. Etter andre verdenskrig har USA gått i spissen for en gradvis liberalisering av handelsbarrierene mellom verdens land, blant annet gjennom etableringen av GATT avtalen, dannelsen av Verdens handelsorganisasjon, EU og EFTA (SNL, 2022). Dette har skapt en politisk globalisering hvor verdens regjeringer i stadig større grad må delta i internasjonale institusjoner for å bli enige om felles kjøreregler for hvordan den globale konkurransen skal skje og reguleres.

Hvis verden skal kunne klare å håndtere utfordringene som er knyttet til økonomisk globalisering og de globale klima- og miljøutfordringene vi står ovenfor vil den politiske globaliseringen måtte øke i forhold til i dag for at vi skal kunne håndtere utfordringene på en god måte. 

Les mer: Politisk globalisering eller proteksjonisme?

Ulike syn på globalisering

Claes et al. (2012) skriver om tre ulike syn på globalisering innenfor samfunnsforskningen:

  1. hyperglobalister – ser på globaliseringen som et nytt fenomen og en ny epoke i verdenshistorien som uunngåelig beveger verden i retning av én felles økonomi, et globalt styre og muligens et globalt sivilsamfunn (Claes et al., 2012). Verdens ses her på som et sammenkoblet system som utgjør en positiv utvikling fra nasjonalstaten (Store Norske).
  2. skeptikere – mener at verden ikke har forandret seg vesentlig fra tidligere faser (Store Norske). De ser ikke på globaliseringsprosessen som et nytt fenomen, slik hyperglobalistene tenker. De mener at verden er mindre gjensidig avhengig av hverandre i dag, enn siste halvdel av det 19.århundre (Claes et al., 2012).
  3. transformasjonister – ligger mellom hyperglobalistene og skeptikerne. Mener verden er gjenstand for en kompleks transformasjon. Ut ifra dette synet vil endringene av globalisering være forskjellig innenfor ulike saksfelt, sektorer og regioner med tanke på grad, form og tempo. Vi er i dag svært gjensidig avhengig av hverandre, kanskje mer enn noen gang tidligere. Deres fokus ligger i å forstå endringene, samt fokus på forandringer og kompleksitet knyttet til globaliseringen. Nasjonalstatens posisjon og makten til statlige aktører endres, men styrkes i mange tilfeller gjennom endringene som skjer. Globaliseringsprosessen har en transformativ kraft som gir forskjellige utslag globalt (Claes et al., 2012).

Drivkraften bak og konsekvensen av globalisering

Globalisering har knytte oss sammen og gjort oss avhengig av hverandre på måter som få hadde forestilt seg på begynnelsen av 1980-tallet når globaliseringen begynte.

Drivkraften bak globaliseringen har vært:

  • Ønske om å utnytte komparative fordeler
  • Digitalisering av verden, organisasjonen og folk
  • Deregulering og liberalisering av verden
  • Reduserte transportkostnader
  • Markedsdrevet konkurranse og innovasjon

Globaliseringen har skapt en rekke konsekvenser, både for Norge som en nasjon, næringslivet og befolkningen. Noen fremtredende konsekvenser av globaliseringen er:

  • Globale markeder med stordriftsfordeler og økt konkurranse
  • Økt spesialisering og outsourcing av menneskeintensive oppgaver
  • Globale markeder gjør små nisjeprodukter og -tjenester lønnsomme
  • Globale verdikjeder og økt avhengighet
  • Økt økonomisk vekst
  • Mer effektiv verdiskapning
  • Økt kulturell globalisering
  • Økt politisk globalisering

For å kunne samarbeide med andre land, internasjonale organisasjoner og utenlandske selskap må en nasjon i dag måtte avgi makt, både innen handel og kultur. På denne måten mister nasjonalstaten autoritet. Hvis en nasjon skal være deltager i det globale markedet, må nasjonalstaten ta stilling til hvor mye nasjonale produkter skal beskyttes, og hvilke internasjonale avtaler og retningslinjer de skal velge å følge.

Les mer: Drivkraften bak og konsekvensen av globalisering

En ny konkurransesituasjon

Fremveksten av Internett og digitale enheter (PC-er, nettbrett og mobiler) som kan koble seg på Internett for å handle, sosialisere eller søke etter informasjon over landegrensene har skapt et nytt globalt marked og endret konkurransesituasjonen i alle bransjer. Foretak konkurrerer ikke lenger bare mot andre leverandører i samme geografiske distrikt, men mot alle foretak i verden som kan dekke kundens behov og som har en e-handelsløsning. Dette er foretak som ofte har svært lavere lønns- og driftskostnader sammenlignet med norske foretak, noe som gjør at norske selskaper ofte taper i konkurransen mot polske og andre utenlandske aktører.

Dagens teorier var skrevet før globaliseringen

Problemet med dagens ledelseteorier er at de var skrevet lenge før den digitale revolusjonen og globaliseringen kom. Idag har vi få teorier som forteller hvordan virksomhetene bør konkurrere virtuelt på et globalt marked. Noe som bremser utviklingen idag. Vi trenger derfor nye ledelseteorier som gir oss universelle løsninger på utfordringene globaliseringen byr på og som er fleksible nok til at de kan tilpasses alle kulturer, virksomheter og situasjoner.

Outsourcing, digitalisering og automatisering

For å kunne skape en global verdikjede som kan forbedre virksomhetens lønnsomhet kreves det at virksomheten sette bort deler av verdikjeden sin til andre internasjonale aktører.

Outsourcing vil si å sette bort såkalte støtteaktiviteter til andre foretak som er bedre istand til å gjøre jobben og/eller kan gjøre det rimeligere enn det virksomheten selv kan. Idag outsources ikke bare støtteaktiviteter men også hele produksjonsanlegg til lavkostland for å få billigere arbeidskraft enn det som er tilgjengelig i nord-Europa. 

Ved å outsource de ulike verdiaktivitetene i verdikjeden (verdiskapningprosessen) til de det landet som har den høyeste komparative konkurransefortrinnet kan enhver virksomhet oppnå store kostnadsbesparelser og dermed også økt lønnsomhet.

Slik form for outsourcing av arbeidsplasser som ikke krever stor kompetanse og erfaring for å spare lønnskostnader er noe vi bare må bli vant med og akseptere. Det samme gjelder trender mot å digitalisere og automatisere alle enkle og rutinepregede arbeidsoppgaver for å gjøre mennesker overflødig. 

Når dette er sagt må det samtidig legges til at ikke alt kan digitaliseres, automatiseres eller settes bort til et lavkostland. Enkelte ting krever kompetanse, erfaringer og evner som best kan gjøres i Norge av nordmenn som har valgt å spesialisere seg på en liten nisje hvor de kan bli best i verden. Her ligger de store muligheten for Norges små- og mellomstore bedrifter.

Globale nettverk og systemintegrasjon er nødvendig

For å kunne utnytte de mulighetene globale markeder og verdikjeder gir må fremtidens ledere være i stand til å bygge globale nettverk, både på et personlig og selskapsnivå, for å oppnå konkurransefortrinn.

Globaliseringen innebærer også en økende grad av integrering av virksomhetens del-systemer og en gjensidig avhengighet av alle sosiale delsystemer; det økonomiske system, det politiske system, det kulturelle system og samhandlingsystemet.

Globaliseringen har ført til en større kunnskapsflyt mellom land og en større bruk av globale kompetansenettverk. Tid og rom får i dag fått mindre betydning rent arbeidsmessig. I den virtuelle verden sitter de ansatte i India og betjener de døgnåpne tjenestene for kunder i Norge.

Virtuelle organisasjoner

Globaliseringen og digitaliseringen av hverdagen gjør at fremtidens ledere må være istand til å bygge virtuelle organisasjonen. Dette fordi fremtidens organisasjoner består av medarbeidere som i større grad er spesialister på ulike områder. På grunn av dagen IKT-teknologi kan disse medarbeiderne sitter lokalisert på ulike steder i verden, og være knyttet sammen til et digitalt nettverk som samhandle gjennom teknologier som gir dem muligheten til sanntids-kommunikasjon og kunnskapsdeling. Fremtidens vinnere vil være dem som klarer å utnytte disse mulighetene til å oppnå konkurransefortrinn.

Vinnerne i den nye verden vil være de som ser verdien av samspillet mellom en lokal forankring og de globale mulighetene.

Global” er ikke ett sted, men en tilstand. En tilstand som må føles, læres og krever en stadig justering. Å være oppriktig ”global er ekte balansekunst, hvor du må være i kontinuerlig bevegelse.” Denne nye virkeligheten fører til at vi også må se på innovasjon med nye øyne.

Fremtiden krever virtuelle organisasjoner og globale verdikjeder, hvor konkurransen skjer i et globalt marked med lokal forankring. Noe som krever mer fleksible selskaper, med økt fokus på dynamiske kjerneprosesseer og dynamisk kjernekompetanse.

Kilder:

  • https://snl.no/globalisering
  • https://no.wikipedia.org/wiki/Globalisering
  • https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/297832/Isachsen_Magma 0515.pdf
Du leser nå artikkelserien: Dagens utfordringer

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Digitalisering av verden, organisasjonen og hverdagenMer kravstore kunder >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Hvorfor trenger vi teorier og modeller?
  • Hvorfor trenger vi en ny ledelseteori?
  • Hva kan vi lære av den historiske utviklingen?
  • Hvordan kan vi spå fremtiden?
  • Informasjons – og kunnskapssamfunn
  • Digitalisering av verden, organisasjonen og hverdagen
  • Globalisering
  • Mer kravstore kunder
  • Stadig større og raskere endringer
  • Endrede medievaner
  • Nye handlemønstre som et resultat av nye medievaner
  • Ledelse gjennom samfunnsvitenskaplige metoder
  • Du leser nå artikkelserien: Globalisering / internasjonalisering

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: Globalisering – drivkraft og konsekvenser >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Globalisering
  • Globalisering – drivkraft og konsekvenser
  • Teorien om komparative fortrinn
  • Politisk globalisering eller proteksjonisme?
  • Kulturell globalisering
  • Internasjonalisering
  • Global verdikjede
  • Inngangsstrategier ved internasjonalisering
  • Industriens globalitet og bedriftens internasjonaliseringsevne
  • Global strategi – ni strategiske vinduer ved internasjonalisering
  • Global strategi – de strategiske valgene
  • Den gode eksportsirkel
  • Interne strukturer og styringsmekanismer
  • Porter diamantmodell (diamantanalyse)