Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:

http://

  
  
  

Sett opp en plan for semesteret. Når man begynner å jobbe med oppgaven i januar virker mai og innleveringsfristen ufattelig langt unna. Sett opp en plan for når du skal være ferdig med å lese litteratur, datainnsamling, førsteutkast osv. Slik unngår du stress og en reality check i slutten av april.

Sett av faste tider til oppgaveskriving. Har du en dag fri hver uke? Sett av noen timer denne dagen til oppgaveskriving. Det gjør det lettere å få skrevet noe hver uke.

Unngå skippertak. Jobb jevnt med oppgaven hele semesteret. Det betyr ikke at du må sitte på lesesalen i mange timer hver dag, men ting tar tid og så lenge man gjør noe hver dag (lager en forside, transkriberer et intervju eller skiver et avsnitt), slipper man skippertak og full panikk i slutten av mai.

Noter kildene fortløpende. Noter med en gang kilden du finner, enten det dreier seg om fagstoff eller figurer, så slipper du å stresse i siste liten med å finne bøkene og kildene igjen når du skal lage litteraturlisten.

En sirkulær prosess. Å arbeide med en akademisk oppgave er en sirkulær prosess hvor litteratursøking, lesing, refleksjon, skriving, strukturering og revidering går om hverandre. Det er til tider en tung og frustrerende prosess. 

Ofte finner man ut at problemstillingen bør endres. Kanskje den er for vid, eller man finner ikke relevant litteratur. Noen ganger har man rett og slett skrevet om temaet fra en annen vinkling enn man først hadde tenkt. Ikke fortvil! I slike tilfeller er det som regel mindre tidkrevende å tilpasse problemstillingen til det man faktisk har skrevet, enn å skrive en helt ny oppgave.

Arbeid med disposisjonen. Sett opp en disposisjon. Det holder orden på tankene og skrivingen blir lettere. Like viktig er det at selve skrivingen gir grunnlag for innsikt. Når en setter opp tankene, ideene og synspunktene ned på papiret, vil en øke sin egen forståelse og dermed også forhåpentlig få større klarhet i hva du ønsker å formidle (Troye/Grønhaug – 86). Det er stor forskjell på en flyktig tanke og en presis formulering (Brox – 90). Start derfor arbeidet med å lage en disposisjon for oppgaven din så snart du har bestemt deg for hva du ønsker å skrive om.  

Begynn med hoveddelene og fyll inn etter hvert hva du må ha med i hver del, og prøv deg fram med ulike rekkefølger. En slik skisse av disposisjonen gir deg muligheten til å sette opp argumentet ditt i kortform først, for å se om det flyter eller har åpenbare hull, for deretter å fylle inn med notater på de passende stedene.

Når du begynner å arbeide med selve teksten, kan en slik disposisjon fungere som overskrifter for hvert avsnitt. Disse overskriftene bør være korte og tydelig si hva poenget i avsnittet er (for eks. «Lønnsforskjellen forsvinner ikke når vi kontrollerer for utdannelse»). Dette gjør det enklere å vite hva som bør stå ett sted og ikke et annet. Da kan du også flytte setninger som ser bra ut, men som bygger opp under ett annet poeng, fra ett sted til et annet. Du kan også begynne å skrive på et avsnitt midt i teksten uten å ha skrevet ferdig de andre, fordi du veit mer eller mindre hva som skal komme fram i de avsnittene du ikke har skrevet ennå. Mange av disse overskriftene kan du fjerne når du sender inn teksten, eller de blir innbakt i teksten som første setning i avsnittene.

Bredde/dybde: Når selve oppgaveskrivningen skal begynne gjelder det å finne en god balanse mellom “bredde” og “dybde” i datafremstillingen. Det sentrale spørsmålet vil her være; hvor mye i dybden skal vi gå, og hva med bredden i fremstillingen ? Hvor bredt og dypt man skal gå må ses i lys av problemstillingen og hva resultatene skal brukes til.

Arbeidet med teksten. Teksten er en konstruksjon og krever at du skriver flere utkast. Den kommer ikke ut ferdig; Teksten må omskrives, deler må flyttes på, byttes ut eller fjernes, og når det er gjort bør setninger finpusses, både for å gjøre de grammatisk riktige og lettere å lese. Still deg selv følgende spørsmål:

Du må logge inn for å se resten av innholdet. Vennligst . Ikke medlem? Registrer deg
Denne artikkelen er skrevet av Kjetil Sander. En entrepenør og forretningsutvikler med over 20 års entrepenørerfaring. Utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH. Jobber som daglig leder for OnNet AS, og er på hobbybasis ansvarlig redaktør for eStudie.no