Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:

http://

  
  
  

    Denne artikkelen er del 14 av 14 artikler om Bacheloroppgave

    Denne artikkelen er del 22 av 22 artikler om Studieteknikk

Å gi et nøyaktig svar på hva slags folk næringslivet vil trenge i fremtiden er selvfølgelig umulig, da ingen av oss sitter med en krystallkule som kan fortelle oss hvordan fremtiden vil bli i detalj. Når dette er sagt vet vi allikevel mye om hva slags yrkesaktive vi trenger i fremtidens stadig mer digitaliserte og globaliserte verden.

Når jeg startet min egen utdannelse ved BI-stiftelsen i 1992 hadde jeg en foreleser første skoledag som foreleste om akkurat dette. Jeg husker ikke navnet på vedkommende, men budskapet hans har jeg aldri glemt og budskapet hans er faktisk enda mer gyldig i 2017 enn de var i 1992 etter min mening.

Hvilke yrkesgrupper trenger vi i fremtiden?

De yrkesaktive kan idag grupperes i følgende yrkesgrupper:

  1. Ufaglærte
  2. Fagfolk
  3. Administratorer og H-R medarbeidere
  4. Analytikere
  5. Spesialister
  6. Systemanalytikere

Ufaglærte

Ufaglærte er medarbeidere uten fagbrev og høyere utdanning. Dette har alltid vært den dårligst betalt yrkesgruppen og omfatter yrker som f.eks. drosje- og buss sjåfører, butikkbetjening, renholdsmedarbeidere og kelnere. 

Ikke bare er dette den dårligst betalt yrkesgruppen, men arbeidet de må utføre er også normalt arbeid andre høyere utdannede ikke selv ønsker å utføre.

I den industrialiserte verden som vokste opp etter den industrielle revolusjonen trengte millioner av ufaglærte de kunne lære opp og sette til å utføre trivielle oppgaver langs et samlebånd. Deretter kunne de jobbe seg videre opp gjennom systemet gjennom ansinitet prinsippet og ved å vise god innsats. 

Idag har disse industrijobbene blitt automatisert og overtatt av roboter i stadig større grad, samtidig som verden har blitt langt mer komplisert og kundene er blitt mer kravstore. Antall jobber for ufaglærte er derfor idag bare en brøkdel av antall jobber for 50 år siden. En trend som bare kommer til å fortsette i fremtiden, da de fleste jobber idag krever ett minimum av formell utdannelse og sertifiseringer. Fremtidsutsiktene for ufaglærte ser derfor svært dyster ut og bør for de fleste være mer enn god nok motivasjon til å fullføre en god formell utdannelse.

Faglærte

For å i det hele tatt kunne få en jobb som gjør deg istand til å forsørge familien må du i fremtiden være en faglært medarbeider. Det vil si en person som har gjennomført en yrkesrettet utdanning av ett eller annet slag og som formelt kvalifiserer deg til en startposisjon i et yrke. 

Dette er den største yrkesgruppen og omfatter alle håndverkere, service- og helsemedarbeidere med svenne- eller  fagbrev innen et yrke. 

I fremtiden, når de ufaglærte faller bort, vil dette være det laveste yrkesnivået i en karrierestige, sammen med administratorene og servicemedarbeiderne, og disse to gruppene vil være de som tjener dårligst. Dette fordi faglærte relativt enkelt kan erstattes av andre fagfolk eller roboter. 

Roboter er den største trusselen for denne yrkesgruppen, da de i stadig større grad kan overta de faglærte sin jobb etterhvert som de blir stadig mer avanserte med kunstig intelligens. 

Administratorer og H-R medarbeidere

På omtrent samme nivå som de faglærte finner vi administratorene og H-R (“human relation”) medarbeiderne som jobber med administrative oppgaver på et kontor eller håndtering av personalet og kundene ute i feltet. Inkludert alle hjelpepleiere og sykesøstre i helsesektoren.

Selv om mange av de administrative oppgavene kan rasjonalisere bort og/eller automatiseres, vil det alltid være behov for H-R medarbeiderne som jobber direkte med personalet og kundene. Dette fordi datamaskiner og roboter aldri kan ta bort den mellommenneskelige kontakten de har med de ansatte og kundene. 

I mange yrker er det vanlig å starte som en faglært, før de blir forfremmet til en kontorjobb når de blir eldre og har fått mer yrkeserfaring. En praksis som bare kommer til å fortsette i disse yrkene, da disse kontorjobbene forutsetter at du er en faglært som selv har jobbet i mange år med disse oppgavene, utfordringene og problemene for å fult ut forstå dem og kunne løse dem på en tilfredsstillende måte. 

Siden disse personene relativt enkelt kan erstattes vil de aldri bli blant de høyere betalte yrkesgruppene, men ofte vil de tjene bedre enn de faglærte. 

Analytikere

Analytikerne har vært en rask voksende yrkesgruppen de siste 20 årene og kommer fortsatt til å vokse. Dette fordi vi trenger stadig flere analytikere av ulike slag som kan analysere vårt beslutningsgrunnlag, for å komme frem til hvilke beslutningalternativer vi bør vurdere, i en stadig mer komplisert verden hvor konsekvensene av å treffe feilaktige beslutninger blir stadig større.

Selv om alle enklere analysetjenester allerede er overtatt av datamaskiner og selv om dette vil være en trend som bare kommer til å fortsette i fremtiden, vil det allikevel alltid være behov for et stort antall analytikere som har kunnskap og erfaringen som trengs for å vurdere og treffe de korrekte konklusjonene ut i fra å sammenligne flere ulike analyseresultater. Vurderinger og konklusjoner kunstig intelligense ikke har mulighet til å gjøre, ihvertfall ikke i den overskuelig fremtiden.

Denne yrkesgruppen utfører kritiske analyser alle faglærte, spesialister og systemanalytiker trenger i sitt arbeid for å kunne treffe de rette beslutningene.

Spesialister

Spesialistene ser en lysende fremtid i møte, da det alltid vil være behov for spesialister som kan ting og som er bedre til å gjøre ting enn noen andre. Dette gjelder omtrent uansett hva du er “best” på. 

I denne yrkesgruppen finner vi ikke bare dem som er “best” innen sine faglærte områder, men også alle yrkesgruppene som har en spesialistutdannelse. F.eks. advokater, leger, arkitekter, ingeniører og lignende yrkesgrupper.

Siden disse yrkesgruppene ikke kan erstattes av roboter eller kunstig inteligense går de en relativt trygg fremtid imøte og siden de er vanskelig å erstatte vil de alltid være en godt betalt yrkesgruppe.

Systemanalytikere

På toppen av yrkestigen og lønnstoppen vil vi i fremtiden finne systemanalytikerne som vi trenger stadig flere av for å håndtere utfordringene i dagens mer globaliserte, digitaliserte og kompliserte verden. 

Har et selskap et problem med lønnsomheten og du spør en økonom om hvordan de bør fikse problemet vil de fort se feil og mangler ved virksomhetens kalkulasjoner, prisstrategi, regnskapspraksis, leverandøravtaler o.l. økonomiske forhold. Spør du en markedsfører vil de påpeke feil i markedføringen av selskapets produkter og tjenester, mens en ingeniør vil fortelle dem om hvordan selve produksjonsprosessen kan gjøres bedre. 

Problemet til disse spesialistene er at de er spesialister innenfor et begrenset fagfelt. De ser på og vurderer derfor problemene og løsningene ut ifra det faglige perspektivet de er lært opp i og som de jobber til daglig med. Ingen av dem klarer å heve seg over sitt faglige ståsted og se hvordan alle problemene og løsningene henger sammen. Sannsynligvis har alle spesialistene delvis rett i hvordan problemet kan fikses, men ingen klarer å se helheten og vurdere hva som vil være den mest kostnadeffektive og minst risikofylte løsningen ved å rette på mange forskjellige ting samtidig. For å klare å se denne helheten som går på tvers av alle vante fagområder trenger vi en systemanalytiker.

En systemanalytiker er en person som kan mye om alt, uten å være spesialist på noe. De er analytiske av natur, tenker helhetlig, er utradisjonelle, har en høy intelligense og tenker innovativt. Deres suksess er deres kunnskaper og erfaringer, men like mye av deres fantasi, analytiske evner, kreativitet, IQ og instinkter (for å ha nevnt noe).

Å bli en systemanalytiker er svært vanskelig og krever mer talent enn faktakunnskaper, selv om du også trenger mye faktakunnskaper for å kunne ta en jobb som systemanalytiker. Et annet problem er at vi ikke trenger så mange av dem. Alle virksomheter trenger selvfølgelig en systemanalytiker på toppen og i styret, men ikke alle firmaer trenger svært mange flere. Å velge å bli en systemanalytiker er derfor en svært risikabel vei å gå og tar mange år før du kan se frem til å lykkes.

Systemanalytiker er heller ikke en jobb du begynner med, men som du avslutter en lang yrkeskarriere med når du har fått kunnskapen, erfaringen og innsikten som kreves for å lykkes.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!
Rapporter en feil, mangel eller savn

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Bacheloroppgave

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Barcheloroppgavens kilder og litteraturliste
    Andre artikler i serien er: 
  • Bacheloroppgave
  • Bacheloroppgaven sin oppbygning
  • Generelle råd for barcheloroppgaven
  • Gjør barcheloroppgaven til din jobbsøknad!
  • Barcheloropgavens forside
  • Barcheloroppgavens problemstilling og avgrensning
  • Barcheloroppgavens teorikapittel
  • Metodekapittelet i Barcheloroppgaven
  • Bacheloroppgavens drøfting
  • Barcheloroppgavens avslutning
  • Språket i en bacheloroppgave
  • Delkapittel, avsnitt og tekstbinding i barchloroppgaven
  • Barcheloroppgavens kilder og litteraturliste
  • Fremtidens yrker – hva slags folk trenger vi i fremtiden?
  • Du leser nå artikkelserien: Studieteknikk

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Studieteknikk: – Task Force eksamen
        Andre artikler i serien er: 
  • Håndbok i Studieteknikk
  • Den speilvendte Janteloven
  • Kunnskapsfag vs. ferdighetsfag
  • Planlegg studiene og læringen
  • Skaff deg oversikt over pensum
  • Lærenivåer
  • Bevisst og ubevisst læring og hukommelse
  • Aktiv læring (lesing)
  • Leseteknikker
  • Notatteknikk
  • Brain mapping – tankekart
  • Læreplatåer og pauser
  • Hukommelse
  • Selektivt minne
  • Glemsel, overlæring og repetisjon
  • Forelesninger
  • Kollokviegrupper og gruppearbeid
  • Ta kunnskapen ASAP i bruk
  • Musikk og lydbånd i læring
  • Kosthold og læring
  • Studieteknikk: – Task Force eksamen
  • Fremtidens yrker – hva slags folk trenger vi i fremtiden?
  • Denne artikkelen er skrevet av Kjetil Sander. En entrepenør og forretningsutvikler med over 20 års entrepenørerfaring. Utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH. Jobber som daglig leder for OnNet AS, og er på hobbybasis ansvarlig redaktør for eStudie.no