Hjem Forvaltningslære

Forvaltningslære

Den svarte linjen over viser kategoriens underkategorier. Klikk på en av kategorinavnene for å se artiklene i kategorien.

Tariffavtale, tariffoppgjør og lønnsoppgjør

En tariffavtale er en lønnsavtale mellom arbeidstakere og arbeidsgiver(e) om lønns- og arbeidsvilkår eller andre arbeidsforhold.

Kommunene som forvaltningsorgan

Kommunene er i dag det laveste forvaltningsnivået i Norge. En stor del av den offentlige forvaltningen skjer i kommunalsektor.

Domstoler

Det finnes en rekke ulike typer domstoler som kan deles inn i alminnelige domstoler og særdomstoler.

Domstolenes rettkilder – hvilke finnes og hvordan bruke dem?

Når domstolene skal avgjøre en rettstvist, bruker de ikke kun lovverket for å avgjøre hvem som har rett og hvem som har galt. De bruker normalt disse rettskildene.

Frivillig organisasjon – oppgave, makt og organisering

En «frivillige organisasjonen» er en organisasjon som ikke er opprettet av det offentlige, og som det er frivillig å være medlem av.

Regjeringen – funksjon og ansvar

En beskrivelse av regneringens grunnlag og oppbygning i Norge. En gjennomgang av regjeringens funksjon og ansvar.

Valgordningen i Norge

Valgordning i Norge viser til hvordan valg til Stortinget, kommuner, fylkesting og sameting organiseres og gjennomføres. Her kommer et kort sammendrag.

Statsadministrasjonen i Norge

Departementene er faglig spesialisert, og det øverste utøvende organ i forvaltningen. Det er i tillegg de som har hovedansvaret for å legge frem viktige saker til statsråden.

Demokrati

Demokrati er den desidert mest utbredte styreform i Vesten. Ordet demokrati betyr folkestyre, og i et demokrati er det befolkningen selv som bestemmer hvordan samfunnet skal styres.

Sivilombudsmannen

Stortingets ombudsmann for forvaltningen - Sivilombudsmannen - ble opprettet i 1962, og er bygd opp etter mønster fra Sverige og Danmark.

Anarkisme

Anarkisme er det politiske syn som går ut på at det ikke er behov for noen stat i det hele tatt. Staten anses som både unødvendig og umoralsk

Forvaltningens planlegging

Siden forvaltningen opererer på tre nivå: Statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå, strekker også planleggingen seg over tre nivå.

Sosialisme

Sosialisme er en politisk ideologi som ønsker økonomisk likhet mellom samfunnsmedlemmene, og en fellesbetegnelse for flere politiske retninger på venstresiden.

Konservatisme

Konservatismen er generelt skeptisk til ideologier og organisasjoner som mener de har den eneste riktige sannheten om samfunnet.

Politikk

«Politikk er den autoritative fordelingen av verdier i et samfunn». Andre definerer politikk som «statskunst», «saker og spørsmål som har med det offentlige stell i stat og kommune å gjøre», «politikernes ønsker, mål og virkemidler».

Det sivile samfunn

Et sted hvor normer og mening tas vare på og utvikles. En beskrivelse av hvilke samfunnsnormene som gjelder i et samfunn eller i en økonomi.

Riksrevisjonen

Riksrevisjonen er kanskje Stortingets viktigste kontrollorgan, og består av 5 revisorer som oppnevnes av Stortinget. De er direkte underlagt Stortinget og deres oppgave er å gå gjennom statens regnskaper.

Stortinget

Stortingets oppgaver som nasjonalforsamling er nedfelt i Grunnloven § 75 og omfatter blant annet lovgiving, bevilgninger, kontroll av den utøvende makt (regjeringen) og drøfting av generelle politiske spørsmål og reformer.

Velferdsstat

Velferdsstat er betegnelsen på en stat som, i tillegg til å sørge for sine borgeres sikkerhet, yter dem en rekke grunnleggende goder som for eksempel støtte til utdannelse, trygder ved sykdom eller fattigdom og pensjon

Forhandlingsøkonomi

Måten priser, inntektsfordelingen, offentlige støtteordninger og andre vilkår i arbeidsmarkedet blir bestemt gjennom forhandlinger.

Politiske partier

Av de mange aktørene som inngår i det politiske systemet, er antakeligvis politikerne som representerer de ulike partiene, interesseorganisasjonene og forvaltningen de viktigste aktørene.

Norges konstitusjonelle utvikling

I perioden fra 1814 har Norge hatt to klare regimeskifte i den konstitusjonell utviklingen, og begge har vært fremkalt av store kriser i økonomien.

Pluralisme og korporative trekk ved interesseorgniasjonene

Såvel korporatisme som pluralisme kan ses på som idealtyper som ikke representerer virkeligheten. Ingen land eller politisk sektor vil ha et system som karakteriseres av enten ren korporatisme eller pluralisme.

Liberalisme

Liberalismen tar utgangspunkt i at mennesket fødes som frie individer med visse grunnleggende naturgitte rettigheter