Hjem Forvaltningslære

Forvaltningslære

Den svarte linjen over viser kategoriens underkategorier. Klikk på en av kategorinavnene for å se artiklene i kategorien.

Grunnloven og de tre statsmakter

Grunnloven av 1814 legger grunnlaget for Statens makt og styringsmuligheter. Sentralt står maktfordelingsprinsippet, parlamentarisk prinsipp og borgerrettigheter

Forhandlingsøkonomi

Måten priser, inntektsfordelingen, offentlige støtteordninger og andre vilkår i arbeidsmarkedet blir bestemt gjennom forhandlinger.

Domstolenes rettkilder – hvilke finnes og hvordan bruke dem?

Når domstolene skal avgjøre en rettstvist, bruker de ikke kun lovverket for å avgjøre hvem som har rett og hvem som har galt. De bruker normalt disse rettskildene.

Liberalisme

Liberalismen tar utgangspunkt i at mennesket fødes som frie individer med visse grunnleggende naturgitte rettigheter

Konservatisme

Konservatismen er generelt skeptisk til ideologier og organisasjoner som mener de har den eneste riktige sannheten om samfunnet.

Demokrati

Demokrati er den desidert mest utbredte styreform i Vesten. Ordet demokrati betyr folkestyre, og i et demokrati er det befolkningen selv som bestemmer hvordan samfunnet skal styres.

Anarkisme

Anarkisme er det politiske syn som går ut på at det ikke er behov for noen stat i det hele tatt. Staten anses som både unødvendig og umoralsk

Velferdsstat

Velferdsstat er betegnelsen på en stat som, i tillegg til å sørge for sine borgeres sikkerhet, yter dem en rekke grunnleggende goder som for eksempel støtte til utdannelse, trygder ved sykdom eller fattigdom og pensjon

Kapitalisme

Begrepet kapitalisme og det kapitalistiske samfunns utvikling er beskrevet i Marx og Engels analyse av det moderne industrisamfunnet.

Fascisme

Et fascistisk system inneholder altså lite rom for personlig frihet, og dette gjelder også innen det økonomiske liv. Retten til privat eiendom opprettholdes, men kun som en formalitet.

Sosialisme

Sosialisme er en politisk ideologi som ønsker økonomisk likhet mellom samfunnsmedlemmene, og en fellesbetegnelse for flere politiske retninger på venstresiden.

Interesseorganisasjonenes rolle i det politiske systemet

Innholdet i den offentlige politikken kan ses på som et resultat av en kobling av deltakere, problemer, løsninger og beslutnings muligheter. Organisasjonenes mulighet til å påvirke og samvirke med myndighetene på, ligger i å delta i denne koblingen.

Det sivile samfunn

Et sted hvor normer og mening tas vare på og utvikles. En beskrivelse av hvilke samfunnsnormene som gjelder i et samfunn eller i en økonomi.

Pluralisme og korporative trekk ved interesseorgniasjonene

Såvel korporatisme som pluralisme kan ses på som idealtyper som ikke representerer virkeligheten. Ingen land eller politisk sektor vil ha et system som karakteriseres av enten ren korporatisme eller pluralisme.

Stortinget

Stortingets oppgaver som nasjonalforsamling er nedfelt i Grunnloven § 75 og omfatter blant annet lovgiving, bevilgninger, kontroll av den utøvende makt (regjeringen) og drøfting av generelle politiske spørsmål og reformer.

Domstoler

Det finnes en rekke ulike typer domstoler som kan deles inn i alminnelige domstoler og særdomstoler.

Forvaltning og forvaltningslære

Hva er forvaltning og hvilke forvaltningsnivåer finnes? Her går jeg kort igjennom dette.

Politiske partier

Av de mange aktørene som inngår i det politiske systemet, er antakeligvis politikerne som representerer de ulike partiene, interesseorganisasjonene og forvaltningen de viktigste aktørene.

Fylkesmannen

Fylkesmannen er statens representant i et fylke og og leder "fylkesmannsembetet" som er en selvstendig forvaltningsenhet som skal ivareta fylkesmannens ansvar og oppgaver

Sivilombudsmannen

Stortingets ombudsmann for forvaltningen - Sivilombudsmannen - ble opprettet i 1962, og er bygd opp etter mønster fra Sverige og Danmark.

Riksrevisjonen

Riksrevisjonen er kanskje Stortingets viktigste kontrollorgan, og består av 5 revisorer som oppnevnes av Stortinget. De er direkte underlagt Stortinget og deres oppgave er å gå gjennom statens regnskaper.

Politikk

«Politikk er den autoritative fordelingen av verdier i et samfunn». Andre definerer politikk som «statskunst», «saker og spørsmål som har med det offentlige stell i stat og kommune å gjøre», «politikernes ønsker, mål og virkemidler».

Norges konstitusjonelle utvikling

I perioden fra 1814 har Norge hatt to klare regimeskifte i den konstitusjonell utviklingen, og begge har vært fremkalt av store kriser i økonomien.

Valgordningen i Norge

Valgordning i Norge viser til hvordan valg til Stortinget, kommuner, fylkesting og sameting organiseres og gjennomføres. Her kommer et kort sammendrag.