Demokrati
Demokrati er den desidert mest utbredte styreform i Vesten. Ordet demokrati betyr folkestyre, og i et demokrati er det befolkningen selv som bestemmer hvordan samfunnet skal styres.
Anarkisme
Anarkisme er det politiske syn som går ut på at det ikke er behov for noen stat i det hele tatt. Staten anses som både unødvendig og umoralsk
Velferdsstat
Velferdsstat er betegnelsen på en stat som, i tillegg til å sørge for sine borgeres sikkerhet, yter dem en rekke grunnleggende goder som for eksempel støtte til utdannelse, trygder ved sykdom eller fattigdom og pensjon
Kapitalisme
Begrepet kapitalisme og det kapitalistiske samfunns utvikling er beskrevet i Marx og Engels analyse av det moderne industrisamfunnet.
Fascisme
Et fascistisk system inneholder altså lite rom for personlig frihet, og dette gjelder også innen det økonomiske liv. Retten til privat eiendom opprettholdes, men kun som en formalitet.
Sosialisme
Sosialisme er en politisk ideologi som ønsker økonomisk likhet mellom samfunnsmedlemmene, og en fellesbetegnelse for flere politiske retninger på venstresiden.
Interesseorganisasjonenes rolle i det politiske systemet
Innholdet i den offentlige politikken kan ses på som et resultat av en kobling av deltakere, problemer, løsninger og beslutnings muligheter. Organisasjonenes mulighet til å påvirke og samvirke med myndighetene på, ligger i å delta i denne koblingen.
Hvilke sanksjonsmuligheter har frivillige organisasjoner?
Interesseorganisasjonenes sanksjonsmuligheter kan imidlertid generaliseres slik: Streik/lock-out, boikott, pressekonferanser og medlemsinformasjon,
Frivillig organisasjon
Pr. definisjon er en organisasjon en gruppe mennesker. En «frivillige organisasjonen» er en organisasjon som ikke er opprettet av det offentlige, og som det er frivillig å være medlem av.
Norge – et organisasjonssamfunn
Ingen land i verden har flere interesseorganisasjoner pr. innbygger enn Norge. Norge er derfor det vi kaller et organisasjonssamfunn.
Det sivile samfunn
Et sted hvor normer og mening tas vare på og utvikles. En beskrivelse av hvilke samfunnsnormene som gjelder i et samfunn eller i en økonomi.
Kommuanal planlegging
Når det gjelder den kommunale planleggingen finnes det store forskjeller fra kommune til kommune. Dette fordi kommunene står relativt fritt til å selv velge hvilke områder de ønsker å engasjere seg i, og fordi de enkelte kommuners forutsetninger varierer sterkt.
Pluralisme og korporative trekk ved interesseorgniasjonene
Såvel korporatisme som pluralisme kan ses på som idealtyper som ikke representerer virkeligheten. Ingen land eller politisk sektor vil ha et system som karakteriseres av enten ren korporatisme eller pluralisme.
Stortinget
Stortingets oppgaver som nasjonalforsamling er nedfelt i Grunnloven § 75 og omfatter blant annet lovgiving, bevilgninger, kontroll av den utøvende makt (regjeringen) og drøfting av generelle politiske spørsmål og reformer.
Domstoler
Det finnes en rekke ulike typer domstoler som kan deles inn i alminnelige domstoler og særdomstoler.
Forvaltning og forvaltningslære
Hva er forvaltning og hvilke forvaltningsnivåer finnes? Her går jeg kort igjennom dette.
Politiske partier
Av de mange aktørene som inngår i det politiske systemet, er antakeligvis politikerne som representerer de ulike partiene, interesseorganisasjonene og forvaltningen de viktigste aktørene.
Fylkesplanlegging
Fylkenes oppgaver i Norge omfatter hovedsakelig helsestell, videregående utdanning, kultur og samferdsel. Planleggingen deres blir derfor også hovedsakelig konsentrert om disse områdene.
Fylkeskommunal historikk
Fylkeskommunen har røtter helt tilbake til formannskapslovene fra 1837, da det ble bestemt at ordføreren i herredene (landkommunene) i fylket, fylkesmannen og fogdene skulle samordnes en gang i året for å vedta fylkeskommunens budsjett og behandle andre fylkeskommunale saker.
Fylkesmannen
Fylkesmannen er statens representant i et fylke og og leder "fylkesmannsembetet" som er en selvstendig forvaltningsenhet som skal ivareta fylkesmannens ansvar og oppgaver
Sentraladministrative organer i tilknytning til departementene
Den ytre sentraladministrasjonen er en svært uensartet gruppe. Denne delen av forvaltningen kan deles i to hovedgrupper; det frittstående embetsverket og kollegiale organer uten et embetsverk.
Sivilombudsmannen
Stortingets ombudsmann for forvaltningen - Sivilombudsmannen - ble opprettet i 1962, og er bygd opp etter mønster fra Sverige og Danmark.
Riksrevisjonen
Riksrevisjonen er kanskje Stortingets viktigste kontrollorgan, og består av 5 revisorer som oppnevnes av Stortinget. De er direkte underlagt Stortinget og deres oppgave er å gå gjennom statens regnskaper.
Politikk
«Politikk er den autoritative fordelingen av verdier i et samfunn». Andre definerer politikk som «statskunst», «saker og spørsmål som har med det offentlige stell i stat og kommune å gjøre», «politikernes ønsker, mål og virkemidler».
Norges konstitusjonelle utvikling
I perioden fra 1814 har Norge hatt to klare regimeskifte i den konstitusjonell utviklingen, og begge har vært fremkalt av store kriser i økonomien.
Tariffavtale, tariffoppgjør og lønnsoppgjør
En tariffavtale er en lønnsavtale mellom arbeidstakere og arbeidsgiver(e) om lønns- og arbeidsvilkår eller andre arbeidsforhold.
Hvorfor oppstår organisasjonene?
Det er ikke mulig å gi en almen gyldig forklaring, på hvorfor enkeltindivider velger å melde seg inn i en organisasjon. Generelt kan det imidlertid sies at de fleste velger å melde seg inn i en organisasjon av følgende grunner:
Statens planer og planlegging
Den øverste ledelse av den statlige planleggingen ligger hos regjeringen. De trekker opp rammene og retningslinjene for forvaltningens arbeid med planleggingen
Kommunal organisering (organisering av kommunal sektor)
Kommunene kan enten organiseres etter formannskapsprinsippet, eller de kan organiseres etter det parlamentariske prinsipp slik tilfellet er i Oslo, Bergen og Tromsø.
Kommunene som forvaltningsorgan – Sentralmakt og lokalstyre
Kommunene er i dag det laveste forvaltningsnivået i Norge. En stor del av den offentlige forvaltningen skjer i kommunalsektor.
Den lokale statsforvaltningen i Norge
Den lokale statsforvaltningen kan deles inn i tre hovedgrupper: Lokale avdelinger av sentraladministrative organer, selvstendige lokale statsforvaltningsorganer og kommunale organer
Regjeringens ansvar
Alle ansatte i forvaltningen og medlemmer av regjeringen er ansvarlig for sine handlinger.
Valgordningen i Norge
Valgordning i Norge viser til hvordan valg til Stortinget, kommuner, fylkesting og sameting organiseres og gjennomføres. Her kommer et kort sammendrag.