Hjem Forvaltningslære

Forvaltningslære

Den svarte linjen over viser kategoriens underkategorier. Klikk på en av kategorinavnene for å se artiklene i kategorien.

Demokrati

Demokrati er den desidert mest utbredte styreform i Vesten. Ordet demokrati betyr folkestyre, og i et demokrati er det befolkningen selv som bestemmer hvordan samfunnet skal styres.

Anarkisme

Anarkisme er det politiske syn som går ut på at det ikke er behov for noen stat i det hele tatt. Staten anses som både unødvendig og umoralsk

Velferdsstat

Velferdsstat er betegnelsen på en stat som, i tillegg til å sørge for sine borgeres sikkerhet, yter dem en rekke grunnleggende goder som for eksempel støtte til utdannelse, trygder ved sykdom eller fattigdom og pensjon

Kapitalisme

Begrepet kapitalisme og det kapitalistiske samfunns utvikling er beskrevet i Marx og Engels analyse av det moderne industrisamfunnet.

Fascisme

Et fascistisk system inneholder altså lite rom for personlig frihet, og dette gjelder også innen det økonomiske liv. Retten til privat eiendom opprettholdes, men kun som en formalitet.

Sosialisme

Sosialisme er en politisk ideologi som ønsker økonomisk likhet mellom samfunnsmedlemmene, og en fellesbetegnelse for flere politiske retninger på venstresiden.

Norge – et organisasjonssamfunn

Ingen land i verden har flere interesseorganisasjoner pr. innbygger enn Norge. Norge er derfor det vi kaller et organisasjonssamfunn.

Frivillig organisasjon

Pr. definisjon er en organisasjon en gruppe mennesker. En «frivillige organisasjonen» er en organisasjon som ikke er opprettet av det offentlige, og som det er frivillig å være medlem av.

Hvilke sanksjonsmuligheter har frivillige organisasjoner?

Interesseorganisasjonenes sanksjonsmuligheter kan imidlertid generaliseres slik: Streik/lock-out, boikott, pressekonferanser og medlemsinformasjon,

Det sivile samfunn

Et sted hvor normer og mening tas vare på og utvikles. En beskrivelse av hvilke samfunnsnormene som gjelder i et samfunn eller i en økonomi.

Interesseorganisasjonenes rolle i det politiske systemet

Innholdet i den offentlige politikken kan ses på som et resultat av en kobling av deltakere, problemer, løsninger og beslutnings muligheter. Organisasjonenes mulighet til å påvirke og samvirke med myndighetene på, ligger i å delta i denne koblingen.

Kommuanal planlegging

Når det gjelder den kommunale planleggingen finnes det store forskjeller fra kommune til kommune. Dette fordi kommunene står relativt fritt til å selv velge hvilke områder de ønsker å engasjere seg i, og fordi de enkelte kommuners forutsetninger varierer sterkt.

Forvaltning og forvaltningslære

Hva er forvaltning og hvilke forvaltningsnivåer finnes? Her går jeg kort igjennom dette.

Domstoler

Det finnes en rekke ulike typer domstoler som kan deles inn i alminnelige domstoler og særdomstoler.

Politiske partier

Av de mange aktørene som inngår i det politiske systemet, er antakeligvis politikerne som representerer de ulike partiene, interesseorganisasjonene og forvaltningen de viktigste aktørene.

Stortinget

Stortingets oppgaver som nasjonalforsamling er nedfelt i Grunnloven § 75 og omfatter blant annet lovgiving, bevilgninger, kontroll av den utøvende makt (regjeringen) og drøfting av generelle politiske spørsmål og reformer.

Pluralisme og korporative trekk ved interesseorgniasjonene

Såvel korporatisme som pluralisme kan ses på som idealtyper som ikke representerer virkeligheten. Ingen land eller politisk sektor vil ha et system som karakteriseres av enten ren korporatisme eller pluralisme.

Regjeringen

En beskrivelse av regneringens grunnlag og oppbygning i Norge.

Sentraladministrative organer i tilknytning til departementene

Den ytre sentraladministrasjonen er en svært uensartet gruppe. Denne delen av forvaltningen kan deles i to hovedgrupper; det frittstående embetsverket og kollegiale organer uten et embetsverk.

Fylkesmannen

Fylkesmannen er statens representant i et fylke og og leder "fylkesmannsembetet" som er en selvstendig forvaltningsenhet som skal ivareta fylkesmannens ansvar og oppgaver

Fylkesplanlegging

Fylkenes oppgaver i Norge omfatter hovedsakelig helsestell, videregående utdanning, kultur og samferdsel. Planleggingen deres blir derfor også hovedsakelig konsentrert om disse områdene.

Norges konstitusjonelle utvikling

I perioden fra 1814 har Norge hatt to klare regimeskifte i den konstitusjonell utviklingen, og begge har vært fremkalt av store kriser i økonomien.

Politikk

«Politikk er den autoritative fordelingen av verdier i et samfunn». Andre definerer politikk som «statskunst», «saker og spørsmål som har med det offentlige stell i stat og kommune å gjøre», «politikernes ønsker, mål og virkemidler».

Fylkeskommunal historikk

Fylkeskommunen har røtter helt tilbake til formannskapslovene fra 1837, da det ble bestemt at ordføreren i herredene (landkommunene) i fylket, fylkesmannen og fogdene skulle samordnes en gang i året for å vedta fylkeskommunens budsjett og behandle andre fylkeskommunale saker.

Riksrevisjonen

Riksrevisjonen er kanskje Stortingets viktigste kontrollorgan, og består av 5 revisorer som oppnevnes av Stortinget. De er direkte underlagt Stortinget og deres oppgave er å gå gjennom statens regnskaper.

Sivilombudsmannen

Stortingets ombudsmann for forvaltningen - Sivilombudsmannen - ble opprettet i 1962, og er bygd opp etter mønster fra Sverige og Danmark.

Tariffavtale, tariffoppgjør og lønnsoppgjør

En tariffavtale er en lønnsavtale mellom arbeidstakere og arbeidsgiver(e) om lønns- og arbeidsvilkår eller andre arbeidsforhold.

Hvorfor oppstår organisasjonene?

Det er ikke mulig å gi en almen gyldig forklaring, på hvorfor enkeltindivider velger å melde seg inn i en organisasjon. Generelt kan det imidlertid sies at de fleste velger å melde seg inn i en organisasjon av følgende grunner:

Den lokale statsforvaltningen i Norge

Den lokale statsforvaltningen kan deles inn i tre hovedgrupper: Lokale avdelinger av sentraladministrative organer, selvstendige lokale statsforvaltningsorganer og kommunale organer

Statens planer og planlegging

Den øverste ledelse av den statlige planleggingen ligger hos regjeringen. De trekker opp rammene og retningslinjene for forvaltningens arbeid med planleggingen

Kommunene som forvaltningsorgan – Sentralmakt og lokalstyre

Kommunene er i dag det laveste forvaltningsnivået i Norge. En stor del av den offentlige forvaltningen skjer i kommunalsektor.

Kommunal organisering (organisering av kommunal sektor)

Kommunene kan enten organiseres etter formannskapsprinsippet, eller de kan organiseres etter det parlamentariske prinsipp slik tilfellet er i Oslo, Bergen og Tromsø.

Regjeringens ansvar

Alle ansatte i forvaltningen og medlemmer av regjeringen er ansvarlig for sine handlinger.

Valgordningen i Norge

Valgordning i Norge viser til hvordan valg til Stortinget, kommuner, fylkesting og sameting organiseres og gjennomføres. Her kommer et kort sammendrag.