Sosial-kognitiv læring (observasjonslæring)

Sosial-kognitiv læring er læring gjennom å observere konsekvensene av andres handlinger.

Divergent, konvergent og lateral tenkning

En gjennomgang av forskjellen mellom divergent, konvergent og lateral tenkning og hva vi bør vektlegge i kreative grupper og presentasjoner

Behovsteori

Motivasjon er ifølge Kaufmann og Kaufmann (2009):«de biologiske, psykologiske og sosiale faktorene som aktiverer, gir retning til og opprettholder atferd i ulike grader...

Kulturuttrykk

Med kulturuttrykk menes: ”de ulike symbolske prosesser, objekter, strukturer og handlinger som inngår i kulturen"

Hva styrer våre beslutninger og atferd?

En artikkelserie om hva som styrer beslutningene og atferden til ethvert menneske.

Knowledge – Attitude – Practice modellen

K-A-P modellen ser på kunnskap, holdning og praksis som en kjede, hvor informasjon øker kunnskap, som igjen endrer holdningen, som til slutt vil føre til endret adferd.

Syns sans (øyet)

Syns sansen er vår viktigste sans. Ca. 70 prosent av alle stimuli og sanseinntrykk vi oppfatter skjer gjennom øyne og syns sansen

Emosjonsprosessen

Det finnes ulike perspektiver på emosjonsprosessen, og disse kan deles inn i fire ulike grupper

Eriksons 8-trinnsmodell

Eriksons 8-trinnsmodell tar for seg miljøet vi modnes og lærer i, og viser hvordan vi utvikler oss sosialt gjennom livet gjennom vår daglige kontakt med andre mennesker.

Målsettingsteori (motivasjonsteori)

Ifølge denne teorien er intensjonen om å arbeidet mot et bestemt mål en helt sentral motivasjonskilde.

Produktivitet eller stillstand – utviklingen «midtveis i livet»

Denne fasen handler om voksenalderen midtveis i livet og knytter seg nært til vår evne til å finne mening i og lykkes i arbeidslivet.

Læring

Prosessen hvor mennesker tilegner seg kunnskap, erfaring, vaner, reaksjoner og konsekvenser fra sanseinntrykk som de anvender i fremtidige situasjoner

Kreativitet

En gjennomgang av begrepet kreativitet. Hva er kreativitet, hva kjennetegner kreative personer, hva skaper den og hvordan kan den trenes?

Uformell og formell kunnskap

Formell (explicit) og uformell (tacit) kunnskap, hvor den eksplisitt kunnskapen har større verdi enn taus kunnskap

Cattell 16PF (Personality Factors)

Cattell 16PF er en personlighetstest og instrumentet som blir brukt er Sixteen Personality Factors Questionnaire

Venner og bandwagon – effekt

På hvilken måte påvirker venner vår atferd?. I denne artikkelen ser jeg nærmere på dette.

Verdi og verdier

I dagligtale benyttes begrepet verdi ofte om det som vi oppfatter som ”det gode”. Begrepet verdi står for: "Alt det som er verdifullt for menneske".

Hackman og Oldhams jobbkarakteristikamodell

Jobbkarakteristikamodeller er en fellesbetegnelse for teorier som baseres på at nøkkelen til ansattes motivasjon er å finne i egenskaper og forhold ved selve jobben og jobbsituasjonen.

Kristendom (Fakta, religion og atferd)

Kristendommen er en abrahamittisk religion som startet som en av mange apokalyptiske bevegelser i Israel på Jesu tid.

Vaner

En bestemt atferd som blir gjentakende som et resultat av strukturelle tiltak. Vaner skapes gjennom samhandling og påvirkning individer har på hverandre.

Smakssans (tunga)

Smaksløker på tungen inneholder reseptorer som reagerer på de kjemiske molekylene i maten. Vi har rundt 10 000 smaksløker, hver med nærmere 1000 reseptorer.

Persepsjon

De prosesser mennesker er i når de velger ut, organiserer og tolker stimuli, slik at deres oppfatning/opplevelse av verden blir mest mulig akseptabel og helstøpt

Selektiv eksponering : – Hvordan velger vi ut stimuli ?

Hva hjernen velger ut som viktige impulser avhenger av mange faktorer som sitter i resten av sinnet. I denne artikkelen ser jeg på disse forholdene.

Kognitiv evalueringsteori

Teorier som egger vekt på vi motiveres av vår egen evaluering av arbeidsoppgaven vi skal utføre i forhold til hva vi får tilbake av belønning for denne innsatsen.

Enkeltkrets-, dobbeltkrets- og deuterolæring

Argyris/Schön sier at det finnes 3 nivåer for læring: enkelkretslæring (enkeltsløyfet), dobbelkretslæring (dobbeltsløyfet) og deuterolæring

Motiv og motivasjon

Motivasjon er et sentralt begrep for alle mennesker. I arbeidslivet er motivasjons begrepet viktig av flere grunner. Her går jeg igjennom de viktigste motivasjons teoriene og rådene.

Motivasjon av høyspesialiserte medarbeidere

Heins motivasjonsteori om hvordan vi kan motivere høyspesialiserte medarbeidere deler befolkningen opp i fire motivasjonsprofiler

Generasjon Y (“Millennials”)

Denne gruppen er vokst opp i en digital verden, der de har vært med på utviklingen av datamaskiner, smarttelefoner og internett.

Kunnskapstyper

Siden kunnskapbegrepet er en flerdimensjonal variabel kan begrepet ha mange ulike meninger. For eksempel er det vanlig å skille mellom følgende kunnskaptyper:

Hukommelse

Har man lykkes med å få oppmerksomhet, og fått mottakeren til å tolke inntrykket i tråd med intensjonene, er siste oppgave å få dem til å huske budskapet.

Indre motivasjon

Når det å løse en oppgave er en belønning i seg selv snakker vi om indre motivasjon. Det motsatte av ytre motivasjon.

Konsistensteorier (balanseteori og dissonansteori)

Konsistensteoriene tar utgangspunkt i at mennesket har behov for å skape mening og oppnå harmoni (konsistens) mellom egne og andres holdninger

Emosjonell dissonans og emosjonell ambivalens

Assosiasjon av både sterke positive og negative emosjoner med et mål, for eksempel en person, et objekt eller et symbol

Behov, motiver og verdier

Det finnes ingen standardisert inndeling av menneskelige verdier, men det ser det ut til at våre verdier faller i tre hovedkategorier:

Forsterkningteorien (motivasjonsteori)

En motivasjonsteori som sier at mennesket ikke er aktivt klar over hvilke relasjoner som gjelder mellom innsats og belønning, og at forandringer i atferd er et resultat av at man har fått bedre erfaring med hvilke prestasjoner som fører til en bestemt belønning.

Hvordan tolker vi sanseinntrykkene? (Persepsjon og kognisjon)

Tolkning av et stimuli vil skje i relasjon til personens tidligere erfaringer, kunnskaper og vurderinger. Det vil bli vurdert som "bra" eller "dårlig", avhengig av om det er lystbetont eller ikke.

Den speilvendte Janteloven

Ønsker du å lære noe nytt, få folk til å høre på deg, prestere bedre enn gjennomsnittet eller bli en "vinnertype" må du starte med å ha troen på deg selv.

Technology Acceptance Modell (TAM)

I modellen antas holdninger å predikere intensjon om bruk, som i sin tur predikerer faktisk bruk.

Jeg-integritet eller fortvilelse – utviklingen mot og i alderdommen

Vi er kommet til livets siste fase, alderdommen, der vi skal forsone oss med at det meste nå er gjort.

Selektiv oppmerksomhet: – Hvordan få oppmerksomhet?

Med selektiv oppmerksomhet menes: "Prosessen vi går igjennom for å velge ut de stimuli som vi oppfatter som viktige og som vi derfor lar oss bli eksponert for"

Demografi & demografisk segmentering

På hvilken måte påvirker demografi folks atferd og utviklingen, og hvordan kan vi segmentere et marked med bruk av demografiske kriterier?

Ytre motivasjon

Ytre motivasjon refererer til atferd hvor drivkraften for atferden kommer fra utenfra.

Behov

Hva er et behov? Hva er forskjellen på et behov og et ønske? I denne artikkelen ser jeg nærmere på disse to begrepene og hvilke teorier som finnes omkring disse begrepene.

Forventningsteorien

Vrooms prosessorienterte forventningteori er en motivasjonmodell som prøver å vise oss at alle menneskelige handlinger er rasjonelt motivert.

Tankenes utvikling – Den formaloperasjonelle perioden (fra ca. 12 år)

Formaloperasjonell tenkning kjennetegner unge og voksnes tenkning.

Trekomponentmodellen (holdninger)

Den mest brukte holdningmodellen, og går ut på at en holdning består av tre komponenter; kognisjon, emosjon og konasjon (adferdstendens).

Primærsosialisering

Primærsosialisering er den sosialiseringen vi får gjennom personlig kontakt med foreldrene, familien, skolen, vennene, lokalmiljøet og arbeidsplassen.

Kunnskap

Kunnskap er en bevisst forståelse av noe, og med muligheten til å bruke denne kunnskapen med en bestemt hensikt.

Houghton og Necks teoretiske tredeling av selvledelse

“The revised self-leadership Questionaire” har blitt brukt av mange andre, og den representerer en validert måte å måle selvledelse på

Digital kompetanse

Digitale ferdigheter er definert som en av fem grunnleggende ferdigheter for barn og unge. I EU som en av åtte kompetanser for livslang læring

Likeverdsteori (motivasjonsteori)

Teori som baserer seg på sosiale sammenligningsprosesser for å se etter likeverd og rettferdighet. En kraftig kilde til motivasjon.

Økologisk utviklingsmodell (micro-, messo-, exo- og makrosystemet)

Hvilke samfunns forhold påvirker atferden? I denne artikkelserien ser vi litt nærmere på disse forholdene.

Interaksjonistiske syn på personlighet

Sier at situasjons- og personfaktorer alltid medvirker i “produksjonen” av atferd.

Pedagogiske læringsprinsipper

I denne artikkelen skal vi se litt nærmere på de klassiske pedagogiske læringsprinsippene som er benyttet i norske skoler siden 1960-tallet

Personlighet

De karakteristiske mønstre av tanker, følelser og handlinger som utgjør et individs særegne stil og som innvirker på det tilpasning til omgivelsene

Motivasjonsteorier

Det er etter hvert blitt utviklet en mengde motivasjonsteorier som prøver å forklare oss hva motivasjon er og hva som gjør oss motivert og demotivert.

Holdninger

En holdning er en lært tilbøyelighet til å reagere gjennomgående positivt, negativt eller nøytralt på et objekt

Babyboomere

Et begrep for generasjonen født i årene etter andre verdenskrig fra og med 1946 til rundt 1960.

Perioder i den tankemessige utviklingen

Piaget deler den tankemessige utviklingen inn i fire perioder, og vi skal nå se nærmere på hva som kjennetegner hver av disse periodene:

Herzbergs to-faktorteori

De aspektene av arbeidet som skapte tilfredshet i jobben, for motiveringsfaktorer, og de aspektene som skapte utilfredshet, for hygiene-faktorer.

Forholdet mellom emosjon, sinnsstemning og affekt

I litteraturen er skillet mellom disse begrepene uklart. Det kan derfor være vanskelig å få oversikt over hva disse begrepene egentlig innebærer.

Habituering (tilvenning og sensitivering)

Den antatt enkleste formene for læring er tilvenning og sensitivering. Prosessene er kun koblet til en og en stimulus om gangen.

Læringsprosessen

All læring skjer som en læringsprosess som kan deles opp i fire faser: Perspepsjon, læring, lagring og gjenfinning

Subkultur

En begrenset kulturell gruppe som lever sammen som et identifiserbart segment innenfor et større og mer komplekst samfunn

Religion (i ledelse og markedsføring)

En gjennomgang av hvilken betydning religionen har i ledelse og markedsføring. Vi ser her på hva som må vurderes og kartlegges.

Hvordan lærer vi hva som er ”rett og galt”?

Hvilke verdier og normer vi legger til grunn for å avgjøre om en handling er moralsk og etisk riktig er noe vi lærer av omgivelsene våre gjennom sosialisering fra vi blir født til vi dør.

Jobbkarakteristika-modeller

I disse modellene vurderer man faktorer ved selve jobben for å kartlegge motivasjonspotensialet i en jobb.

Hvordan påvirke den selektive tolkningen?

Det finnes en rekke kjente virkemidler man som markedsfører kan benytte for å påvirke folks tolkning av et stimuli. Vi skal her se litt nærmere på noen av dem.

Artefakter og symboler

Artefakter er alle konkrete fysiske gjenstander, tekst, språk og atferd i en kultur. Artefaktene er kulturtelle symboler som formidler informasjon om hva som kjennetegner de underliggende kulturelementene

Personlighet og typeteorier

Typeteoriene prøver å klassifisere folks personlighet i ulike personlighets kategorier som beskriver hva som karakteriserer deres personlighet.

Behovsdrevet innovasjon

Behovsdrevet innovasjon handler om å forstå brukerens eksisterende og fremtidige behov, og vektlegge dette gjennom hele innovasjonsprosessen.

De Fem Store – femfaktormodellen for personlighet

De Fem Store (The Big Five) eller femfaktormodellen som den også kalles, er i dag nærmest enerådende inne personlighetsforskning.

Sansesystemet (våre 7 sanser)

Sanseorganene har som oppgave å fange opp slike signaler (stimuli) via reseptorer på celleoverflaten og formidle disse opplysningene videre til nervesystemet og hjernen

Sosiale roller (Uformelle- og formelle roller)

På hvilken måte påvirker våre sosiale roller (Uformelle- og formelle roller) vår atferd?

Gestalt teoriene

Ordet gestalt er tysk og kan nærmest oversettes med "et meningsfylt hele" eller et komplett mønster.