Kunnskapstyper

Siden kunnskapbegrepet er en flerdimensjonal variabel kan begrepet ha mange ulike meninger. For eksempel er det vanlig å skille mellom følgende kunnskaptyper:

Det prosessuelt/praksisbaserte kunnskapsperspektivet

Det praksisbaserte perspektivet har en antakelse om at kunnskap utvikles og deles i samspill og relasjon med andre mennesker, og kan forståes ut fra seks antakelser/forutsetninger.

Det strukturelle/objektivistiske kunnskapsperspektivet

Det objektivistiske perspektivet på kunnskap har sine røtter fra positivismen, tanken om at alt kan bli veid og målt.

Kognitive læringprinsipper og råd

I denne artikkelen gir jeg en kort gjennomgang av de viktigste prinsippene, reglene og rådene for best mulig kognitiv læring.

Læringsprosessen

All læring skjer som en læringsprosess som kan deles opp i fire faser: Perspepsjon, læring, lagring og gjenfinning

Læring

Prosessen hvor mennesker tilegner seg kunnskap, erfaring, vaner, reaksjoner og konsekvenser fra sanseinntrykk som de anvender i fremtidige situasjoner

Sosial-kognitiv læring (observasjonslæring)

Sosial-kognitiv læring er læring gjennom å observere konsekvensene av andres handlinger.

Habituering (tilvenning og sensitivering)

Den antatt enkleste formene for læring er tilvenning og sensitivering. Prosessene er kun koblet til en og en stimulus om gangen.

Innsiktlæring (kognitiv læring)

Læring som krever tankevirksomhet. Dreier seg om å kunne se sammenhengen mellom flere stimuli og anvende innsikten til å løse oppgaver m.m.

Digital kompetanse og digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter er definert som en av fem grunnleggende ferdigheter for barn og unge. I EU er digital kompetanse en av åtte nøkkelkompetanser for livslang læring.