Hjem Forbrukeradferd

Forbrukeradferd

Den svarte linjen over viser kategoriens underkategorier. Klikk på en av kategorinavnene for å se artiklene i kategorien.

Følesans (huden)

Sansen sender info til hjernen om det som er i umiddelbar kontakt med kroppen, dvs. trykk, strekk og bevegelse, samt temperatur og smertepåvirkning.

Sosial-kognitiv læring (observasjonslæring)

Sosial-kognitiv læring er læring gjennom å observere konsekvensene av andres handlinger.

Jeg-integritet eller fortvilelse – utviklingen mot og i alderdommen

Vi er kommet til livets siste fase, alderdommen, der vi skal forsone oss med at det meste nå er gjort.

Selvledelse (empowerment) og positivt lederskap

Med selvledelse menes metoder, ferdigheter og strategier som en kan benytte seg av for å styre egne aktiviteter og målsettinger.

Læring

Prosessen hvor mennesker tilegner seg kunnskap, erfaring, vaner, reaksjoner og konsekvenser fra sanseinntrykk som de anvender i fremtidige situasjoner

Buddhismen (Fakta, religion og atferd)

Buddhismen er en ikke gudelig religion og filosofi som er basert på læren til den indiske prinsen Siddharta Gautama.

Behov og dissonans

Lykkes man ikke med å tilby produkter/tjenester som dekker forbrukernes behov, vil man miste kundene og gå konkurs over tid. Å kartlegge og tilfredsstille behov er derfor selve essensen i moderne markedsføring.

Eriksons 8-trinnsmodell

Eriksons 8-trinnsmodell tar for seg miljøet vi modnes og lærer i, og viser hvordan vi utvikler oss sosialt gjennom livet gjennom vår daglige kontakt med andre mennesker.

Artefakter og symboler

Artefakter er alle konkrete fysiske gjenstander, tekst, språk og atferd i en kultur. Artefaktene er kulturtelle symboler som formidler informasjon om hva som kjennetegner de underliggende kulturelementene

Optimisme og positiv psykologi

Studiet av det positive i livet, og hvordan man kan fremme de aspektene som gjør livet verdt å leve 

Selektiv oppmerksomhet: – Hvordan få oppmerksomhet?

Med selektiv oppmerksomhet menes: "Prosessen vi går igjennom for å velge ut de stimuli som vi oppfatter som viktige og som vi derfor lar oss bli eksponert for"

Personlighet

De karakteristiske mønstre av tanker, følelser og handlinger som utgjør et individs særegne stil og som innvirker på det tilpasning til omgivelsene

Trekomponentmodellen (holdninger)

Den mest brukte holdningmodellen, og går ut på at en holdning består av tre komponenter; kognisjon, emosjon og konasjon (adferdstendens).

Jødedom (Fakta, religion og atferd)

Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.

Læringsprosessen

All læring skjer som en læringsprosess som kan deles opp i fire faser: Perspepsjon, læring, lagring og gjenfinning

Instinkter og drifter (Homostasen)

Hvilke instinker og drifter (Homostasen) har vi og hvilken betydning har disse faktorene for vår atferd?

Konkurranser som motivasjonskilde

Ulike typer konkurranser er mye brukt som et tiltak for å skape motivasjon til økt innsats. F.eks. er salgskokurranser mye brukt i salgsorganisasjoner, hvor...

Kreativitet

En gjennomgang av begrepet kreativitet. Hva er kreativitet, hva kjennetegner kreative personer, hva skaper den og hvordan kan den trenes?

Sosiale roller (Uformelle- og formelle roller)

På hvilken måte påvirker våre sosiale roller (Uformelle- og formelle roller) vår atferd?

Familien (Primærgruppen)

På hvilken måte påvirker familien (primærgruppen) vår atferd? I denne artikkelen ser jeg nærmere på dette.

Digital kompetanse

Digitale ferdigheter er definert som en av fem grunnleggende ferdigheter for barn og unge. I EU som en av åtte kompetanser for livslang læring

Sosialiseringsprosessen

Den prosessen alle mennesker, i alle samfunn, går gjennom for å lære normene, verdiene, ferdighetene og kunnskapene de trenger i samfunnet.

Sosiale og moralske normer

På hvilken måte påvirker våre normer vår atferd? I denne artikkelen finner du svarene på dette.

Innsiktlæring (kognitiv læring)

Læring som krever tankevirksomhet. Dreier seg om å kunne se sammenhengen mellom flere stimuli og anvende innsikten til å løse oppgaver m.m.

Incentiv og incitamenter

De stimuli/drivkrefter som får oss motivert til å handle på en bestemt måte. De finnes fire grunnformer for incitamenter. De er ...

Holdningsendringer

Holdninger er en lært tilbøyelighet. Det som er lært kan avlæres og omlæres, men det krever at vi vet hvilket logisk nivå holdningen er på

Kunnskap

Kunnskap er en bevisst forståelse av noe, og med muligheten til å bruke denne kunnskapen med en bestemt hensikt.

Kognitiv evalueringsteori

Teorier som egger vekt på vi motiveres av vår egen evaluering av arbeidsoppgaven vi skal utføre i forhold til hva vi får tilbake av belønning for denne innsatsen.

Knowledge – Attitude – Practice modellen

K-A-P modellen ser på kunnskap, holdning og praksis som en kjede, hvor informasjon øker kunnskap, som igjen endrer holdningen, som til slutt vil føre til endret adferd.

Referansegruppe

Hva er en referansegruppe, og hvilken betydning har referansegruppene for vår atferd. I denne artikkelen finner du svarene på dette.

Vaner

En bestemt atferd som blir gjentakende som et resultat av strukturelle tiltak. Vaner skapes gjennom samhandling og påvirkning individer har på hverandre.

Emosjonell integligens (EQ)

Evnen til å identifisere, vurdere og kontrollere følelser av seg selv, andre og grupper, gjennom å bruke følelser og kognitive ferdigheter.

Motiv og sammenblanding av behov

Erfaring viser at mennesker har en tendens til å blande sammen behovene sine, og de foretar ofte handlinger for å kompensere et underskudd på et annet behov.

Tankenes utvikling – Den sansemotoriske perioden (0–2 år)

I løpet av de to første leveårene skjer det en rivende utvikling på det tankemessige området. Barnet begynner perioden utstyrt med noen få reflekser og avslutter den med en begynnende språkutvikling.

Målstyring (MBO = Managment By Objectives)

Tanken bak MBO er at det skal ikke være nødvendig å tilpasse mennesker og oppgaver til forehåndsbestemte firkanter. Oppgavene skal diktere menneskene, deres plassering på kartet, deres funksjon så vel som forholde til andre på kartet.

Emosjoner (følelser)

Emosjoner - følelser - er noe som oppstår når en begivenhet berører vårt verdisystem.

Motiv og motivasjon

Motivasjon er et sentralt begrep for alle mennesker. I arbeidslivet er motivasjons begrepet viktig av flere grunner. Her går jeg igjennom de viktigste motivasjons teoriene og rådene.

Høresans (øret)

Hørselen oppstår når ørets flimmerhår omsetter trykkbølger i luften til lyder.Hjernen omsette bølgenes størrelse og frekvens til lydstyrker og toner

Kulturuttrykk

Med kulturuttrykk menes: ”de ulike symbolske prosesser, objekter, strukturer og handlinger som inngår i kulturen"

Perioder i den tankemessige utviklingen

Piaget deler den tankemessige utviklingen inn i fire perioder, og vi skal nå se nærmere på hva som kjennetegner hver av disse periodene:

Forholdet mellom emosjon, sinnsstemning og affekt

I litteraturen er skillet mellom disse begrepene uklart. Det kan derfor være vanskelig å få oversikt over hva disse begrepene egentlig innebærer.

Habituering (tilvenning og sensitivering)

Den antatt enkleste formene for læring er tilvenning og sensitivering. Prosessene er kun koblet til en og en stimulus om gangen.

Personlighet og ledelse

Forskningen som er utført på dette området antyder at det er en viss sammenheng mellom lederens personlighet og deres lederegenskaper.

Luktesans (nesa)

Kjemoreseptorer i nesa registrerer stoffer i gassform. Disse reseptorene kan oppfatter og skiller mellom aroma over en viss grense.

Likevektsans (balansesans) og stillingsans

I det indre øret sitter likevektsansen, også kalt balansesansen, som forteller oss om vi går, sitter, har hodet nedover eller holder på å falle.

Hvordan lærer vi hva som er ”rett og galt”?

Hvilke verdier og normer vi legger til grunn for å avgjøre om en handling er moralsk og etisk riktig er noe vi lærer av omgivelsene våre gjennom sosialisering fra vi blir født til vi dør.

Hvordan påvirke den selektive tolkningen?

Det finnes en rekke kjente virkemidler man som markedsfører kan benytte for å påvirke folks tolkning av et stimuli. Vi skal her se litt nærmere på noen av dem.

Generasjon X

En gjennomgang av hva som kjennetegner Generasjon X. Generasjonen før den nye nettgenerasjonen som har vokst frem etter at Internett kom

Selvbilde styrer vår atferd (det fenomenologiske perspektiv)

I fenomenologien er det ikke våre indre drivkrefter (psykoanalysen) eller ytre drivkrefter (sosial læring teori) som styrer vår atferd og danner vår personlighet, men vårt selvbilde.

Hvordan tolker vi sanseinntrykkene? (Persepsjon og kognisjon)

Tolkning av et stimuli vil skje i relasjon til personens tidligere erfaringer, kunnskaper og vurderinger. Det vil bli vurdert som "bra" eller "dårlig", avhengig av om det er lystbetont eller ikke.

ELM-modellen (Elaboration Likelihood Model)

Elaboration Likelihood Model, forkortet til ELM-modellen, ble utviklet av Richard E. Petty og John Cacioppo i 1986

Personlighet og typeteorier

Typeteoriene prøver å klassifisere folks personlighet i ulike personlighets kategorier som beskriver hva som karakteriserer deres personlighet.

Sosiale motivasjonsteorier

Disse teoriene sier at det er hvordan den enkelte person opplever likeverd og rettferdighet på arbeidsplassen i forhold til andre, som styrer motivasjonen.

Emosjonell dissonans og emosjonell ambivalens

Assosiasjon av både sterke positive og negative emosjoner med et mål, for eksempel en person, et objekt eller et symbol

Forventningsteorien

Vrooms prosessorienterte forventningteori er en motivasjonmodell som prøver å vise oss at alle menneskelige handlinger er rasjonelt motivert.

Houghton og Necks teoretiske tredeling av selvledelse

“The revised self-leadership Questionaire” har blitt brukt av mange andre, og den representerer en validert måte å måle selvledelse på

Holdninger

En holdning er en lært tilbøyelighet til å reagere gjennomgående positivt, negativt eller nøytralt på et objekt

Generasjon Y (“Millennials”)

Denne gruppen er vokst opp i en digital verden, der de har vært med på utviklingen av datamaskiner, smarttelefoner og internett.

Sosiale klasser

Hva er en sosial klasse og hvordan påvirer sosiale klasser forbrukernes atferd? I denne artikkelen finner du svarene på dette.

Subkultur

En begrenset kulturell gruppe som lever sammen som et identifiserbart segment innenfor et større og mer komplekst samfunn

Gestalt teoriene

Ordet gestalt er tysk og kan nærmest oversettes med "et meningsfylt hele" eller et komplett mønster.

Motivasjon av høyspesialiserte medarbeidere

Heins motivasjonsteori om hvordan vi kan motivere høyspesialiserte medarbeidere deler befolkningen opp i fire motivasjonsprofiler

Kunnskapstyper

Siden kunnskapbegrepet er en flerdimensjonal variabel kan begrepet ha mange ulike meninger. For eksempel er det vanlig å skille mellom følgende kunnskaptyper:

Divergent, konvergent og lateral tenkning

En gjennomgang av forskjellen mellom divergent, konvergent og lateral tenkning og hva vi bør vektlegge i kreative grupper og presentasjoner

Religion (i ledelse og markedsføring)

En gjennomgang av hvilken betydning religionen har i ledelse og markedsføring. Vi ser her på hva som må vurderes og kartlegges.

Venner og bandwagon – effekt

På hvilken måte påvirker venner vår atferd?. I denne artikkelen ser jeg nærmere på dette.

Persuasion Knowledge Model

Beskriver hvordan mennesker utvikler en generell kunnskap om overtalelse, og hvordan forbrukere bruker denne kunnskapen for å tolke, evaluere og svare på et overtalelsesforsøk.

Personlighet ut i fra det psykoanalytiske perspektiv (psykoanalyse)

Sigmund Freud sin psykoanalyse er en mye brukt modell for å forklare vår personlighet og atferd. Teorien vektlegger betydningen av det ubevisste sjelsliv og erfaringer i barndommen for utviklingen av og funksjonen til menneskets psykiske liv.

Perseptuell organisering: – Hvordan organiserer vi sanseinntrykkene?

Når vi mottar sanseinntrykk fra våre omgivelser, vil vi prøve å ordne dem på ulike måter slik at de får en mening. De fem viktigste grunnreglene for hvordan dette gjøres, kalles gestaltlover.

Likeverdsteori (motivasjonsteori)

Teori som baserer seg på sosiale sammenligningsprosesser for å se etter likeverd og rettferdighet. En kraftig kilde til motivasjon.

Tanker (tenking)

Det tankemessige utviklingsområdet tar for seg menneskets tenkning og evnen det har til å løse problemer av alle slag.

Uformell og formell kunnskap

Formell (explicit) og uformell (tacit) kunnskap, hvor den eksplisitt kunnskapen har større verdi enn taus kunnskap

Persepsjon

De prosesser mennesker er i når de velger ut, organiserer og tolker stimuli, slik at deres oppfatning/opplevelse av verden blir mest mulig akseptabel og helstøpt

Hinduisme (Fakta, religion og atferd)

Hinduisme er den eldste av de store verdensreligionene, med rundt én milliard tilhengere. De fleste lever i India.

Hva styrer våre beslutninger og atferd?

En artikkelserie om hva som styrer beslutningene og atferden til ethvert menneske.