Hjem Forbrukeradferd

Forbrukeradferd

Den svarte linjen over viser kategoriens underkategorier. Klikk på en av kategorinavnene for å se artiklene i kategorien.

Initiativ eller skyldfølelse (fra 3 til 6 år)

I denne fasen preges barn av et stort energioverskudd. De utvider den sosiale kretsen, får venner på samme alder og utvikler etter hvert kjønnsidentitet.

Grunnleggende selvstendighet eller skam og tvil (1,5 til 3 år)

I denne fasen får barnet etter hvert en stadig sterkere jegbevissthet og blir også mer oppmerksomt på og interessert i andre mennesker.

Tillit eller mistillit: utviklingen fra 0 til 1,5 år

I denne fasen er det utviklingen av trygghet og tillit til omgivelsene som er det avgjørende for den sosiale utviklingen til barnet.

Tostegs hypotesen – “jungeltelegrafen” (Word Of Mouth)

Teorien forklarer hvordan et budskap som blir spredt gjennom massemedia blir spredd videre til andre og hvordan det opprinnelige budskapet blir endret til et sosialt akseptert budskap (norm).

Det kognitive kartet

Et kognitivt kart er en modell som viser sentrale og viktige elementer i den tankemessige utviklingen.

Tankenes utvikling – Den formaloperasjonelle perioden (fra ca. 12 år)

Formaloperasjonell tenkning kjennetegner unge og voksnes tenkning.

Tankenes utvikling – Den konkretoperasjonelle perioden (6–12 år)

Konkretoperasjonell vil si at barnet nå er i stand til å utføre tankeoperasjoner knyttet til konkrete handlinger. Barnet får sine erfaringer gjennom praktiske handlinger og situasjoner det opplever.

Tankenes utvikling – Den preoperasjonelle perioden (2–6 år)

Barnet tilegner seg nye og ofte mange erfaringer når det beveger seg i rommet, og når det leker med forskjellige gjenstander. Det gir grunnlaget for dannelsen av flere forestillinger og dermed utvikling av flere og nye begreper, flere ord og et rikere språk.

Tankenes utvikling – Den sansemotoriske perioden (0–2 år)

I løpet av de to første leveårene skjer det en rivende utvikling på det tankemessige området. Barnet begynner perioden utstyrt med noen få reflekser og avslutter den med en begynnende språkutvikling.

Perioder i den tankemessige utviklingen

Piaget deler den tankemessige utviklingen inn i fire perioder, og vi skal nå se nærmere på hva som kjennetegner hver av disse periodene:

Økologisk utviklingsmodell (micro-, messo-, exo- og makrosystemet)

Hvilke samfunns forhold påvirker atferden? I denne artikkelserien ser vi litt nærmere på disse forholdene.

Incentiver og incitamenter

De ytre stimuli/drivkrefter som får oss motivert til å handle på en bestemt måte

Behaviorismen

Store deler av motivasjons- og ledelsespraksisen som utøves i dag har spor fra 100 år gamle teorier som ble utviklet med bakgrunn fra forsøk med barn og dyr

Ytre motivasjon

Ytre motivasjon refererer til atferd hvor drivkraften for atferden kommer fra utenfra.

Selvbestemmelsesteorien

Sentralt i teorien er tre iboende psykologiske behov: Selvbestemmelse, Kompetanse og Tilhørighet. Når disse er tilfredstilt er vi motiverte.

Indre motivasjon

Når det å løse en oppgave er en belønning i seg selv snakker vi om indre motivasjon. Det motsatte av ytre motivasjon.

Motivasjonsbegrepet i en historisk sammenheng

En gjennomgang av den historiske utviklingen i motivasjonsbegrepet og teoriene tilhørende hver epoke.

Hygienefaktorenes betydning

For en leder er det viktig å sørge for at organisasjonen har sørget for å få på plass alle hygienefaktorene for å unngå mistrivsel i jobben.

Hackman og Oldhams jobbkarakteristikamodell

Jobbkarakteristikamodeller er en fellesbetegnelse for teorier som baseres på at nøkkelen til ansattes motivasjon er å finne i egenskaper og forhold ved selve jobben og jobbsituasjonen.

Trekomponentmodellen (holdninger)

Den mest brukte holdningmodellen, og går ut på at en holdning består av tre komponenter; kognisjon, emosjon og konasjon (adferdstendens).

Holdninger

En holdning er en lært tilbøyelighet til å reagere gjennomgående positivt, negativt eller nøytralt på et objekt

Tanker (tenking)

Det tankemessige utviklingsområdet tar for seg menneskets tenkning og evnen det har til å løse problemer av alle slag.

Sansesystemet (våre 7 sanser)

Sanseorganene har som oppgave å fange opp slike signaler (stimuli) via reseptorer på celleoverflaten og formidle disse opplysningene videre til nervesystemet og hjernen

Motiv og motivasjon

Motivasjon er et sentralt begrep for alle mennesker. I arbeidslivet er motivasjons begrepet viktig av flere grunner. Her går jeg igjennom de viktigste motivasjons teoriene og rådene.

Gestalt teoriene

Ordet gestalt er tysk og kan nærmest oversettes med "et meningsfylt hele" eller et komplett mønster.

Sosial læring og -utvikling (Eriksons 8-trinnsmodell)

Sosialiseringsprosessen tar for seg hvordan mennesker utvikler oss ut fra den arven vi har og det miljøet vi vokser opp i, i en prosess der vi lærer kulturen, normene og verdiene i samfunnet.

Menneskets utvikling og atferd

Det finnes flere teorier om menneskets utvikling og atferd, som med forskjellig utgangspunkt ser nærmere på, beskriver og forklarer denne utviklingen

Geografi

Med geografi menes i denne sammenheng studiet av mennesket i relasjon til de romlige omgivelser og hvordan både naturgitte og menneskeskapte faktorer ved omgivelsene påvirker og blir påvirket av menneskelig aktivitet.

Likevektsans (balansesans) og stillingsans

I det indre øret sitter likevektsansen, også kalt balansesansen, som forteller oss om vi går, sitter, har hodet nedover eller holder på å falle.

Følesans (huden)

Sansen sender info til hjernen om det som er i umiddelbar kontakt med kroppen, dvs. trykk, strekk og bevegelse, samt temperatur og smertepåvirkning.

Smakssans (tunga)

Smaksløker på tungen inneholder reseptorer som reagerer på de kjemiske molekylene i maten. Vi har rundt 10 000 smaksløker, hver med nærmere 1000 reseptorer.

Høresans (øret)

Hørselen oppstår når ørets flimmerhår omsetter trykkbølger i luften til lyder.Hjernen omsette bølgenes størrelse og frekvens til lydstyrker og toner

Luktesans (nesa)

Kjemoreseptorer i nesa registrerer stoffer i gassform. Disse reseptorene kan oppfatter og skiller mellom aroma over en viss grense.

Syns sans (øyet)

Syns sansen er vår viktigste sans. Ca. 70 prosent av alle stimuli og sanseinntrykk vi oppfatter skjer gjennom øyne og syns sansen

Hormoner

Hormonsystemet er i likhet med nervesystemet et informasjonssystem for hjernen som består av endokrine kjertler som påvirker atferden m.m.

Subkultur

En begrenset kulturell gruppe som lever sammen som et identifiserbart segment innenfor et større og mer komplekst samfunn

Vaner

En bestemt atferd som blir gjentakende som et resultat av strukturelle tiltak. Vaner skapes gjennom samhandling og påvirkning individer har på hverandre.

Hjernen

En kort gjennomgang av menneskets sanser som benyttes i all persepsjon og oppbygningen av nervesystemet og hjernen.

Intelligens (IQ)

Hva er intelligens, og hvilken betydning har forbrukernes intelligens for deres forbrukeratferd? I denne artikkelen ser vi nærmere på disse spørsmålene.

Stress

Stress kan defineres som et mønster av fysiologiske, atferdsmessige, emosjonelle eller kognitive responser til virkelige eller imaginære stimuli som oppfattes å forhindre mål eller virker truende

Holdningsendringer

Holdninger er en lært tilbøyelighet. Det som er lært kan avlæres og omlæres, men det krever at vi vet hvilket logisk nivå holdningen er på

Multikomponentmodellen (holdninger)

Multikomponentmodellene prøver å si noe om forbrukerens holdninger til et holdningsobjekt, for eksempel et produkt, en tjeneste, et system e.l.

Enkomponent-modellen (holdninger)

Enkomponent modellen ser på en holdning som en faktorer med to mulige holdninger: positiv eller negativ.

Sosial-kognitiv læring (observasjonslæring)

Sosial-kognitiv læring er læring gjennom å observere konsekvensene av andres handlinger.

Habituering (tilvenning og sensitivering)

Den antatt enkleste formene for læring er tilvenning og sensitivering. Prosessene er kun koblet til en og en stimulus om gangen.

Innsiktlæring (kognitiv læring)

Læring som krever tankevirksomhet. Dreier seg om å kunne se sammenhengen mellom flere stimuli og anvende innsikten til å løse oppgaver m.m.

Instrumentell betinging (operant betinging)

Instrumentell betinging kalles også for operant betinging eller læring ved prøving og feiling.

Familien (Primærgruppen)

På hvilken måte påvirker familien (primærgruppen) vår atferd? I denne artikkelen ser jeg nærmere på dette.

Læring

Prosessen hvor mennesker tilegner seg kunnskap, erfaring, vaner, reaksjoner og konsekvenser fra sanseinntrykk som de anvender i fremtidige situasjoner

Klassisk betinging

Klassisk betinging er 1 av 3 grunnleggende metoder for læring. Prinsippet om klassisk betinging kommer fra Ivan Pavlov. En russisk fysiolog

Darwin sin evolusjonsteori

Darwin mente at organismer utvikler seg over tid og at de tilpasser seg miljøbetingelser ut i fra biologiske faktorer (biologisk evolusjon)

Språk

Språk er det viktigste kjennetegnet som skiller mennesket fra andre vesener. Språket er helt sentralt i menneskelig tenkning og samhandling

Religion (formål, betydning og opprinnelse)

Religion er en fellesbetegnelse for ulike trossystemer og kulturelle handlingsmønstre som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn det fysiske.

Sosialiseringsprosessen

Den prosessen alle mennesker, i alle samfunn, går gjennom for å lære normene, verdiene, ferdighetene og kunnskapene de trenger i samfunnet.

Sosiale roller (Uformelle- og formelle roller)

På hvilken måte påvirker våre sosiale roller (Uformelle- og formelle roller) vår atferd?

Motiv og sammenblanding av behov

Erfaring viser at mennesker har en tendens til å blande sammen behovene sine, og de foretar ofte handlinger for å kompensere et underskudd på et annet behov.

Behov, motiver og verdier

Det finnes ingen standardisert inndeling av menneskelige verdier, men det ser det ut til at våre verdier faller i tre hovedkategorier:

ERG-teorien (behovsteori)

En behovsteori som er utviklet av Alderfer, og som trekker Maslows behovsnivåer sammen til tre behovskategorier:

McClellands prestasjonsmotiv (motivasjonsteori)

En teori som forklarer hva som får oss motivert til å dekke vårt 3 sentrale behov: prestasjons-, kontakt- og maktbehov.

Likeverdsteori (motivasjonsteori)

Teori som baserer seg på sosiale sammenligningsprosesser for å se etter likeverd og rettferdighet. En kraftig kilde til motivasjon.

Målsettingsteori (motivasjonsteori)

Ifølge denne teorien er intensjonen om å arbeidet mot et bestemt mål en helt sentral motivasjonskilde.

Rettferdighetsteorien (motivasjonsteori)

En teori som sier at dersom en person oppfatter forskjeller mellom sitt eget og andres forhold mellom innsats og belønning, vil de bli motivert til å redusere denne forskjellen.

Forsterkningteorien (motivasjonsteori)

En motivasjonsteori som sier at mennesket ikke er aktivt klar over hvilke relasjoner som gjelder mellom innsats og belønning, og at forandringer i atferd er et resultat av at man har fått bedre erfaring med hvilke prestasjoner som fører til en bestemt belønning.

Forventningsteorien (prosessorientert motivasjonsteori)

Vrooms prosessorienterte forventningteori er en motivasjonmodell som prøver å vise oss at alle menneskelige handlinger er rasjonelt motivert.

McClelands behovsteori

En teori som sammenfatter Maslows behovshierarki til 3 sentrale menneskelige behov: prestasjonsbehov, kontaktbehov og maktbehov

Hva er forbrukeratferd?

Jo mer man vet om forbrukernes adferd med hensyn til kjøp og bruk av varer og tjenester, desto enklere er det å tilfredsstille deres behov og ønsker.

Maslows behovspyramide

Hvilke behov mennesker har, har psykologen A.H.Maslow utviklet en teori om. Den er nå allment anerkjent og kalles Maslows behovhierarki.

Behov og dissonans

Lykkes man ikke med å tilby produkter/tjenester som dekker forbrukernes behov, vil man miste kundene og gå konkurs over tid. Å kartlegge og tilfredsstille behov er derfor selve essensen i moderne markedsføring.

Behov

Hva er et behov? Hva er forskjellen på et behov og et ønske? I denne artikkelen ser jeg nærmere på disse to begrepene og hvilke teorier som finnes omkring disse begrepene.

Arv og miljø

I hvor grad bestemmer arv og miljø vår utvikling? Hva er medfødte egenskaper? Hvilke egenskaper utvikler vi gjennom kontakt med omgivelsene rundt oss?

De Fem Store – femfaktormodellen for personlighet

De Fem Store (The Big Five) eller femfaktormodellen som den også kalles, er i dag nærmest enerådende inne personlighetsforskning.

Psykiske forsvarsmekanismer som styrer vår atferd

Våre psykologiske forsvarsmekanismer har som oppgave å fordreie og omskape det opplevde selvbildet slik at det bedre stemmer overens med det ønskede selvbildet.

Interaksjonistiske syn på personlighet

Sier at situasjons- og personfaktorer alltid medvirker i “produksjonen” av atferd.

Selvbilde styrer vår atferd (det fenomenologiske perspektiv)

I fenomenologien er det ikke våre indre drivkrefter (psykoanalysen) eller ytre drivkrefter (sosial læring teori) som styrer vår atferd og danner vår personlighet, men vårt selvbilde.

Personlighet basert på sosial læring teori

Sosial læringsteori er på mange måter motsvaret til psykoanalysen. Mens psykoanalysen påstår at indre drivkrefter bestemmer vår atferd, mener de sosial læringsteori at det er omgivelsene som styrer den.