Forbrukeradferd

I denne fasen preges barn av et stort energioverskudd. De utvider den sosiale kretsen, får venner på samme alder og utvikler etter hvert kjønnsidentitet.

I denne fasen får barnet etter hvert en stadig sterkere jegbevissthet og blir også mer oppmerksomt på og interessert i andre mennesker.

I denne fasen er det utviklingen av trygghet og tillit til omgivelsene som er det avgjørende for den sosiale utviklingen til barnet.

Teorien forklarer hvordan et budskap som blir spredt gjennom massemedia blir spredd videre til andre og hvordan det opprinnelige budskapet blir endret til et sosialt akseptert budskap (norm).

Et kognitivt kart er en modell som viser sentrale og viktige elementer i den tankemessige utviklingen.

Formaloperasjonell tenkning kjennetegner unge og voksnes tenkning.

Konkretoperasjonell vil si at barnet nå er i stand til å utføre tankeoperasjoner knyttet til konkrete handlinger. Barnet får sine erfaringer gjennom praktiske handlinger og situasjoner det opplever.

Barnet tilegner seg nye og ofte mange erfaringer når det beveger seg i rommet, og når det leker med forskjellige gjenstander. Det gir grunnlaget for dannelsen av flere forestillinger og dermed utvikling av flere og nye begreper, flere ord og et rikere språk.

I løpet av de to første leveårene skjer det en rivende utvikling på det tankemessige området. Barnet begynner perioden utstyrt med noen få reflekser og avslutter den med en begynnende språkutvikling.

Piaget deler den tankemessige utviklingen inn i fire perioder, og vi skal nå se nærmere på hva som kjennetegner hver av disse periodene:

Hvilke samfunns forhold påvirker atferden? I denne artikkelserien ser vi litt nærmere på disse forholdene.

De ytre stimuli/drivkrefter som får oss motivert til å handle på en bestemt måte

Store deler av motivasjons- og ledelsespraksisen som utøves i dag har spor fra 100 år gamle teorier som ble utviklet med bakgrunn fra forsøk med barn og dyr

Ytre motivasjon refererer til atferd hvor drivkraften for atferden kommer fra utenfra.

Sentralt i teorien er tre iboende psykologiske behov: Selvbestemmelse, Kompetanse og Tilhørighet. Når disse er tilfredstilt er vi motiverte.

Når det å løse en oppgave er en belønning i seg selv snakker vi om indre motivasjon. Det motsatte av ytre motivasjon.

En gjennomgang av den historiske utviklingen i motivasjonsbegrepet og teoriene tilhørende hver epoke.

For en leder er det viktig å sørge for at organisasjonen har sørget for å få på plass alle hygienefaktorene for å unngå mistrivsel i jobben.

Jobbkarakteristikamodeller er en fellesbetegnelse for teorier som baseres på at nøkkelen til ansattes motivasjon er å finne i egenskaper og forhold ved selve jobben og jobbsituasjonen.

Den mest brukte holdningmodellen, og går ut på at en holdning består av tre komponenter; kognisjon, emosjon og konasjon (adferdstendens).

En holdning er en lært tilbøyelighet til å reagere gjennomgående positivt, negativt eller nøytralt på et objekt

Det tankemessige utviklingsområdet tar for seg menneskets tenkning og evnen det har til å løse problemer av alle slag.

Sanseorganene har som oppgave å fange opp slike signaler (stimuli) via reseptorer på celleoverflaten og formidle disse opplysningene videre til nervesystemet og hjernen

Motivasjon er et sentralt begrep for alle mennesker. I arbeidslivet er motivasjons begrepet viktig av flere grunner. Her går jeg igjennom de viktigste motivasjons teoriene og rådene.

Ordet gestalt er tysk og kan nærmest oversettes med "et meningsfylt hele" eller et komplett mønster.

Sosialiseringsprosessen tar for seg hvordan mennesker utvikler oss ut fra den arven vi har og det miljøet vi vokser opp i, i en prosess der vi lærer kulturen, normene og verdiene i samfunnet.

Det finnes flere teorier om menneskets utvikling og atferd, som med forskjellig utgangspunkt ser nærmere på, beskriver og forklarer denne utviklingen

Med geografi menes i denne sammenheng studiet av mennesket i relasjon til de romlige omgivelser og hvordan både naturgitte og menneskeskapte faktorer ved omgivelsene påvirker og blir påvirket av menneskelig aktivitet.

I det indre øret sitter likevektsansen, også kalt balansesansen, som forteller oss om vi går, sitter, har hodet nedover eller holder på å falle.

Sansen sender info til hjernen om det som er i umiddelbar kontakt med kroppen, dvs. trykk, strekk og bevegelse, samt temperatur og smertepåvirkning.

Smaksløker på tungen inneholder reseptorer som reagerer på de kjemiske molekylene i maten. Vi har rundt 10 000 smaksløker, hver med nærmere 1000 reseptorer.

Hørselen oppstår når ørets flimmerhår omsetter trykkbølger i luften til lyder.Hjernen omsette bølgenes størrelse og frekvens til lydstyrker og toner

Kjemoreseptorer i nesa registrerer stoffer i gassform. Disse reseptorene kan oppfatter og skiller mellom aroma over en viss grense.

Syns sansen er vår viktigste sans. Ca. 70 prosent av alle stimuli og sanseinntrykk vi oppfatter skjer gjennom øyne og syns sansen

Hormonsystemet er i likhet med nervesystemet et informasjonssystem for hjernen som består av endokrine kjertler som påvirker atferden m.m.

En begrenset kulturell gruppe som lever sammen som et identifiserbart segment innenfor et større og mer komplekst samfunn

En bestemt atferd som blir gjentakende som et resultat av strukturelle tiltak. Vaner skapes gjennom samhandling og påvirkning individer har på hverandre.

En kort gjennomgang av menneskets sanser som benyttes i all persepsjon og oppbygningen av nervesystemet og hjernen.

Hva er intelligens, og hvilken betydning har forbrukernes intelligens for deres forbrukeratferd? I denne artikkelen ser vi nærmere på disse spørsmålene.

Stress kan defineres som et mønster av fysiologiske, atferdsmessige, emosjonelle eller kognitive responser til virkelige eller imaginære stimuli som oppfattes å forhindre mål eller virker truende

Holdninger er en lært tilbøyelighet. Det som er lært kan avlæres og omlæres, men det krever at vi vet hvilket logisk nivå holdningen er på

Multikomponentmodellene prøver å si noe om forbrukerens holdninger til et holdningsobjekt, for eksempel et produkt, en tjeneste, et system e.l.

Enkomponent modellen ser på en holdning som en faktorer med to mulige holdninger: positiv eller negativ.

Sosial-kognitiv læring er læring gjennom å observere konsekvensene av andres handlinger.

Den antatt enkleste formene for læring er tilvenning og sensitivering. Prosessene er kun koblet til en og en stimulus om gangen.

Læring som krever tankevirksomhet. Dreier seg om å kunne se sammenhengen mellom flere stimuli og anvende innsikten til å løse oppgaver m.m.

Instrumentell betinging kalles også for operant betinging eller læring ved prøving og feiling.

På hvilken måte påvirker familien (primærgruppen) vår atferd? I denne artikkelen ser jeg nærmere på dette.

Prosessen hvor mennesker tilegner seg kunnskap, erfaring, vaner, reaksjoner og konsekvenser fra sanseinntrykk som de anvender i fremtidige situasjoner

Klassisk betinging er 1 av 3 grunnleggende metoder for læring. Prinsippet om klassisk betinging kommer fra Ivan Pavlov. En russisk fysiolog

Darwin mente at organismer utvikler seg over tid og at de tilpasser seg miljøbetingelser ut i fra biologiske faktorer (biologisk evolusjon)

Språk er det viktigste kjennetegnet som skiller mennesket fra andre vesener. Språket er helt sentralt i menneskelig tenkning og samhandling

Religion er en fellesbetegnelse for ulike trossystemer og kulturelle handlingsmønstre som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn det fysiske.

Den prosessen alle mennesker, i alle samfunn, går gjennom for å lære normene, verdiene, ferdighetene og kunnskapene de trenger i samfunnet.

På hvilken måte påvirker våre sosiale roller (Uformelle- og formelle roller) vår atferd?

Erfaring viser at mennesker har en tendens til å blande sammen behovene sine, og de foretar ofte handlinger for å kompensere et underskudd på et annet behov.

Det finnes ingen standardisert inndeling av menneskelige verdier, men det ser det ut til at våre verdier faller i tre hovedkategorier:

En behovsteori som er utviklet av Alderfer, og som trekker Maslows behovsnivåer sammen til tre behovskategorier:

En teori som forklarer hva som får oss motivert til å dekke vårt 3 sentrale behov: prestasjons-, kontakt- og maktbehov.

Teori som baserer seg på sosiale sammenligningsprosesser for å se etter likeverd og rettferdighet. En kraftig kilde til motivasjon.

Ifølge denne teorien er intensjonen om å arbeidet mot et bestemt mål en helt sentral motivasjonskilde.

En teori som sier at dersom en person oppfatter forskjeller mellom sitt eget og andres forhold mellom innsats og belønning, vil de bli motivert til å redusere denne forskjellen.

En motivasjonsteori som sier at mennesket ikke er aktivt klar over hvilke relasjoner som gjelder mellom innsats og belønning, og at forandringer i atferd er et resultat av at man har fått bedre erfaring med hvilke prestasjoner som fører til en bestemt belønning.

Vrooms prosessorienterte forventningteori er en motivasjonmodell som prøver å vise oss at alle menneskelige handlinger er rasjonelt motivert.

En teori som sammenfatter Maslows behovshierarki til 3 sentrale menneskelige behov: prestasjonsbehov, kontaktbehov og maktbehov

Jo mer man vet om forbrukernes adferd med hensyn til kjøp og bruk av varer og tjenester, desto enklere er det å tilfredsstille deres behov og ønsker.

Hvilke behov mennesker har, har psykologen A.H.Maslow utviklet en teori om. Den er nå allment anerkjent og kalles Maslows behovhierarki.

Lykkes man ikke med å tilby produkter/tjenester som dekker forbrukernes behov, vil man miste kundene og gå konkurs over tid. Å kartlegge og tilfredsstille behov er derfor selve essensen i moderne markedsføring.

Hva er et behov? Hva er forskjellen på et behov og et ønske? I denne artikkelen ser jeg nærmere på disse to begrepene og hvilke teorier som finnes omkring disse begrepene.

I hvor grad bestemmer arv og miljø vår utvikling? Hva er medfødte egenskaper? Hvilke egenskaper utvikler vi gjennom kontakt med omgivelsene rundt oss?

De Fem Store (The Big Five) eller femfaktormodellen som den også kalles, er i dag nærmest enerådende inne personlighetsforskning.

Våre psykologiske forsvarsmekanismer har som oppgave å fordreie og omskape det opplevde selvbildet slik at det bedre stemmer overens med det ønskede selvbildet.

Sier at situasjons- og personfaktorer alltid medvirker i “produksjonen” av atferd.

I fenomenologien er det ikke våre indre drivkrefter (psykoanalysen) eller ytre drivkrefter (sosial læring teori) som styrer vår atferd og danner vår personlighet, men vårt selvbilde.

Sosial læringsteori er på mange måter motsvaret til psykoanalysen. Mens psykoanalysen påstår at indre drivkrefter bestemmer vår atferd, mener de sosial læringsteori at det er omgivelsene som styrer den.