Moral & etikk

Den svarte linjen over viser kategoriens underkategorier. Klikk på en av kategorinavnene for å se artiklene i kategorien.

Etikkens grunnlagsproblemer (meta-etikk)

Etikkens grunnlagsproblemer regnes også ofte til metaetikken, og omfatter spørsmål av typen: a) Er god og ondt, riktig og uriktig, menneskelig oppfinnelser, eller kjensgjerninger, fakta, som eksisterer uavhengig av hva menneskene tror og føler? og b) Er våre handlinger frie eller determinerte ?

Normative etiske teorier

Normative etiske teorier er teorier som har et helhetlig syn på det riktige og gode

Moral og etikk

Hva er moral og etikk? Hvilke moralske og etiske retningslinjer bør man følge i livet og konflikter som innbefatter kjøpslåing og forhandlinger?

Dydsetikk

Dydsetikk fokuserer på motivet eller retter sagt, dyden bak handlingen, fremfor å prøve å lage regler for hva som er moralske handlinger. I dydsetikken er en handling riktig hvis en moralsk dydig person ville ha gjort den.

Konvensjonell /tradisjonell moral (sunn fornuft)

Utgangspunktet for tradisjonell moral er at det ikke finnes noen instans (myndighet) i moralske spørsmål.

Anvendt etikk

I motsetning til normativ etikk som tar for seg generelle moralske regler og retningslinjer, tar anvendt etikk for seg hva som er rett og galt i forhold til en konkret sak. F.eks. i synet på abort og innvandring.

Pliktetikk og deontologiske teorier om moral og etikk

At en teori er deontologisk vil si at det ikke er konsekvensene alene som avgjør om en handling er riktig eller ikke, også andre hensyn teller med.

Konsekvensialisme (konsekvensetikk)

Konsekvensetikken, eller konsekvensialismen fokuserer på konsekvensene av en handling. Strategier og handlingsvalg må vurderes ut fra de konsekvenser de respektive valg gir.

Buddhismen (Fakta, religion og atferd)

Buddhismen er en ikke gudelig religion og filosofi som er basert på læren til den indiske prinsen Siddharta Gautama.

Utilitarisme

Utilitarisme kalles ”nytteetikk”, og siden teorien er både en resultatorientert og konsekvensetisk teori inngår utilitarismen også som en del av konsekvensetikken

Egoisme

Egoisme er en grunnleggende egenskap, og en etisk doktrine som hevder at: man bør handle slik at man selv tjener på handlingen.

Altruisme

Ethvert menneskes moralske mål er å tjene andres velvære på bekostning av egne verdier. Enhver handlings moralske verdi skal måles ut ifra denne standarden.

Hedonisme

Hedonismen går i korte trekk ut på at: «mennesket handler utelukkende for å maksimere lyst og redusere smerte».

Verditolkning: – Hvordan forstå og tolke verdiene?

Det er den enkeltes individuelle verdier som bestemmer organisasjonens moral og etikk. Disse individuelle verdiene trenger ikke nødvendigvis å ha noen sammenheng med de verdiene som er formulert i det offisielle verdigrunnlaget.

Etisk vilje (samvittighet)

Samvittighet er et overvåkende aspekt av viljen, og av det vi kan kalle for etisk vilje. Samvittigheten gjør seg synlig når vi studerer grunnleggende menneskelige rettigheter og verdier på den ene side og våre tanker, ord og gjerninger på den andre.

Hvordan lærer vi hva som er ”rett og galt”?

Hvilke verdier og normer vi legger til grunn for å avgjøre om en handling er moralsk og etisk riktig er noe vi lærer av omgivelsene våre gjennom sosialisering fra vi blir født til vi dør.
Close