Kunnskapstyper

Siden kunnskapbegrepet er en flerdimensjonal variabel kan begrepet ha mange ulike meninger. For eksempel er det vanlig å skille mellom følgende kunnskaptyper:

Descartles metoderegler

Metoden som Descartles utarbeidet på grunnlag av disse reglene har i dag fått tilslutning som en allmenn metode, og anses for å være en fruktbar måte å mange å angripe mange problemer på.

Metafysikk

Metafysikk er læren om universets og eksistensens fundamentale natur. Her går vi kort igjennom prinsippene.

Kunnskap

Kunnskap er en bevisst forståelse av noe, og med muligheten til å bruke denne kunnskapen med en bestemt hensikt.

Samfunnsvitenskapelig metode

Å samle inn, organisere, bearbeide, analysere og tolke fakta om sosiale individer, -grupper, -relasjoner og -prosesser på en så systematisk måte at vi kan skaffe oss ny kunnskap om variablenes underliggende mønstre og føre bevis for hvordan resultatene er fremkommet

Skjønn

Skjønn ses som en uomgjengelig side ved en type praksis som anvender generell kunnskap, nedfelt i handlingsregler, på enkelttilfeller

Den klassiske idélære

Alt som finnes, alt som kan være gjenstand for menneskets sanser – er kopier eller modeller av idealer som forefinnes i en verden som ikke kan være gjenstand for sansene våre.

Induktiv og deduktiv studier

Mens induktive studier lager teorier ut i fra studier (empiri) av noe, tester deduktive studier teoriene mot virkeligheten (empiri).

Vitenskap

Vitenskap er å frembringe ny kunnskap og systematisere den gjennom å utvikle teorier og modeller som kan trenge bak virkelighetens overflate

Sosialkonstruktivisme ( Sosiokulturell læringsteori )

Et sosiokulturelt læringssyn som bygger på en antakelse om at læring skjer gjennom sosial læring, og bygger på russeren Lev S. Vygotskys teorier og forsøk

Den hermeneutiske spiral

Det er en beskrivelse av fortolkningsprosessen som er i stadig bevegelse mellom forståelse/forforståelse og fortolkning.

Grunnforskning og anvendt forskning

Ideen er at grunnforskningen finner fakta, hvordan ting «egentlig er». Gjennom anvendt forskning finner vi fram til praktiske anvendelser av kunnskapen

Teori

En teori er et forenklet bilde av virkeligheten. Teori = Begreper + Hypoteser/påstander

Paradigme og paradigmebetraktninger

Paradigme er vår holdning til eksisterende kunnskap, og er bygd inn i alt vi gjør. Vi kan si at et paradigme er den dominerende arbeids- og tenkemåten innen en vitenskap i en bestemt periode.

Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)

Dagens forskning paradigmer og forsknings praksis har sitt utgangspunkt i ett av følgende tre grunnleggende forskjellige forsknings perspektiv (måter å se virkeligheten på).

Modell

I prinsippet har en modell den samme funksjonen som en teori, da modellene skal gi oss ett forenklet bilde av virkeligheten.

Filosofi

Filosofi kan defineres som å fremme tankens klarhet og finne ut av ting gjennom rasjonelle overveielser, begrunnelser og argumentasjon

Handlingskompetanse

Ordet handlingskompetanse kan deles i ordene handling og kompetanse.

Phronesis (klokskap)

innsikt i hvordan noe bør være, og den som har innsikt i hvordan ting bør være, kan også handle slik det bør handles til det beste for seg selv og samfunnet

Ontologi

Læren om hva som eksisterer, spørsmål om det værende, det som finnes, dvs. hvordan virkeligheten faktisk er.

Uformell og formell kunnskap

Formell (explicit) og uformell (tacit) kunnskap, hvor den eksplisitt kunnskapen har større verdi enn taus kunnskap