Ontologi

Læren om hva som eksisterer, spørsmål om det værende, det som finnes, dvs. hvordan virkeligheten faktisk er.

Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)

Dagens forskning paradigmer og forsknings praksis har sitt utgangspunkt i ett av følgende tre grunnleggende forskjellige forsknings perspektiv (måter å se virkeligheten på).

Filosofisk samtale

En filosofisk samtale er dialogbasert. Ordet dialog stammer fra de greske ordene dia, mellom og logos, fornuft, det vil si at innsikten og fornuften skal flyte mellom to eller flere deltakere

Modell

I prinsippet har en modell den samme funksjonen som en teori, da modellene skal gi oss ett forenklet bilde av virkeligheten.

Kunnskap

Kunnskap er en bevisst forståelse av noe, og med muligheten til å bruke denne kunnskapen med en bestemt hensikt.

Kompetanse

KOMPETANSE = KUNNSKAPER + FERDIGHETER + EVNER. I denne artikkelen går vi igjennom hva dette vil si i praksis.

Konstruktivisme

Konstruktivismen er både en læringsteori og en kunnskapsteori, men primært er konstruktivismen en kunnskapsteori.

Grunnforskning og anvendt forskning

Ideen er at grunnforskningen finner fakta, hvordan ting «egentlig er». Gjennom anvendt forskning finner vi fram til praktiske anvendelser av kunnskapen

Samfunnsvitenskaplig metode

For at analysen skal være et egnet verktøy til å redusere usikkerheten til dine beslutningsproblemer, må den bygge på vitenskapelige prosedyrer og anerkjente metoder og teknikker.

Filosofi

Filosofi kan defineres som å fremme tankens klarhet og finne ut av ting gjennom rasjonelle overveielser, begrunnelser og argumentasjon

Uformell og formell kunnskap

Formell (explicit) og uformell (tacit) kunnskap, hvor den eksplisitt kunnskapen har større verdi enn taus kunnskap

Handlingskompetanse

Ordet handlingskompetanse kan deles i ordene handling og kompetanse.

Metafysikk

Metafysikk er læren om universets og eksistensens fundamentale natur. Her går vi kort igjennom prinsippene.

Descartles metoderegler

Metoden som Descartles utarbeidet på grunnlag av disse reglene har i dag fått tilslutning som en allmenn metode, og anses for å være en fruktbar måte å mange å angripe mange problemer på.

Forskning

Forskning er å identifisere enheter, definere variabler, lete etter sammenhenger, og forsøke å forstå om en variabel er årsaken til en annen

Viten

"Viten" er evnen til å se sammenhengen mellom årsaksforhold i vår fysiske og mentale verden.

Positivisme

Beskrive verden ved hjelp av vitenskapelige termer i stedet for gudommelig eller overnaturlig inngripen

Kunnskapstyper

Siden kunnskapbegrepet er en flerdimensjonal variabel kan begrepet ha mange ulike meninger. For eksempel er det vanlig å skille mellom følgende kunnskaptyper:

Skjønn

Skjønn ses som en uomgjengelig side ved en type praksis som anvender generell kunnskap, nedfelt i handlingsregler, på enkelttilfeller

Hermeneutikk (aktørperspektivet)

Hermeneutikken er den strake motsetning av positivismen, og er basert på en ren humanistisk vitenskaps forståelse.

Phronesis (klokskap)

innsikt i hvordan noe bør være, og den som har innsikt i hvordan ting bør være, kan også handle slik det bør handles til det beste for seg selv og samfunnet

Den klassiske idélære

Alt som finnes, alt som kan være gjenstand for menneskets sanser – er kopier eller modeller av idealer som forefinnes i en verden som ikke kan være gjenstand for sansene våre.