Du må tillate JavaScript å kjøre på din enhet for å se denne siden.
Gå til Innstillinger for din nettleser og tillat bruk av JavaScript og informasjonskapsler.
Hjem Filosofi & vitenskap

Filosofi & vitenskap

Fagartikler om filosofi og vitenskap generelt

Hedonisme

Hedonismen går i korte trekk ut på at: «mennesket handler utelukkende for å maksimere lyst og redusere smerte».

Filosofisk samtale

En filosofisk samtale er dialogbasert. Ordet dialog stammer fra de greske ordene dia, mellom og logos, fornuft, det vil si at innsikten og fornuften skal flyte mellom to eller flere deltakere

Kunnskapstyper

Siden kunnskapbegrepet er en flerdimensjonal variabel kan begrepet ha mange ulike meninger. For eksempel er det vanlig å skille mellom følgende kunnskaptyper:

Det prosessuelt/praksisbaserte kunnskapsperspektivet

Det praksisbaserte perspektivet har en antakelse om at kunnskap utvikles og deles i samspill og relasjon med andre mennesker, og kan forståes ut fra seks antakelser/forutsetninger.

Det strukturelle/objektivistiske kunnskapsperspektivet

Det objektivistiske perspektivet på kunnskap har sine røtter fra positivismen, tanken om at alt kan bli veid og målt.

Filosofi

Filosofi kan defineres som å fremme tankens klarhet og finne ut av ting gjennom rasjonelle overveielser, begrunnelser og argumentasjon

Vitenskap

Vitenskap er å frembringe ny kunnskap og systematisere den gjennom å utvikle teorier og modeller som kan trenge bak virkelighetens overflate

Samfunnsvitenskaplig metode

For at analysen skal være et egnet verktøy til å redusere usikkerheten til dine beslutningsproblemer, må den bygge på vitenskapelige prosedyrer og anerkjente metoder og teknikker.

Paradigme og paradigmebetraktninger

Paradigme er vår holdning til eksisterende kunnskap, og er bygd inn i alt vi gjør. Vi kan si at et paradigme er den dominerende arbeids- og tenkemåten innen en vitenskap i en bestemt periode.

Descartles metoderegler

Metoden som Descartles utarbeidet på grunnlag av disse reglene har i dag fått tilslutning som en allmenn metode, og anses for å være en fruktbar måte å mange å angripe mange problemer på.

Kunnskap og kunnskapbegrepet

Kunnskap er en bevisst forståelse av noe, og med muligheten til å bruke denne kunnskapen med en bestemt hensikt.

Viten

"Viten" er evnen til å se sammenhengen mellom årsaksforhold i vår fysiske og mentale verden.

Etisk vilje (samvittighet)

Samvittighet er et overvåkende aspekt av viljen, og av det vi kan kalle for etisk vilje. Samvittigheten gjør seg synlig når vi studerer grunnleggende menneskelige rettigheter og verdier på den ene side og våre tanker, ord og gjerninger på den andre.

Deskriptiv etikk

Mens den normative etikkens oppgave er å avdekke og begrunne hva som er rett og galt, beskriver den deskriptive etikken hva som oppfattes som rett og galt i folks øyne.

Konsekvensialisme (konsekvensetikk)

Konsekvensetikken, eller konsekvensialismen fokuserer på konsekvensene av en handling. Strategier og handlingsvalg må vurderes ut fra de konsekvenser de respektive valg gir.

Etikkens grunnlagsproblemer (meta-etikk)

Etikkens grunnlagsproblemer regnes også ofte til metaetikken, og omfatter spørsmål av typen: a) Er god og ondt, riktig og uriktig, menneskelig oppfinnelser, eller kjensgjerninger, fakta, som eksisterer uavhengig av hva menneskene tror og føler? og b) Er våre handlinger frie eller determinerte ?

Kunnskapsperspektiver (epistemologier)

Når vi snakker om kunnskap går et viktig skille mellom proposisjonal kunnskap (påstandskunnskap) og praktisk kunnskap (ferdighetskunnskap)

Moral og etikk

Hva er moral og etikk? Hvilke moralske og etiske retningslinjer bør man følge i livet og konflikter som innbefatter kjøpslåing og forhandlinger?

Forskning

Forskning er å identifisere enheter, definere variabler, lete etter sammenhenger, og forsøke å forstå om en variabel er årsaken til en annen

Hvordan lærer vi hva som er ”rett og galt”?

Hvilke verdier og normer vi legger til grunn for å avgjøre om en handling er moralsk og etisk riktig er noe vi lærer av omgivelsene våre gjennom sosialisering fra vi blir født til vi dør.

Pliktetikk og deontologiske teorier om moral og etikk

At en teori er deontologisk vil si at det ikke er konsekvensene alene som avgjør om en handling er riktig eller ikke, også andre hensyn teller med.

Teori

En teori er et forenklet bilde av virkeligheten. Teori = Begreper + Hypoteser/påstander

Modell

I prinsippet har en modell den samme funksjonen som en teori, da modellene skal gi oss ett forenklet bilde av virkeligheten.

Markedsforskning

Maredsforskning er å redusere entropien i beslutningssituasjonen til markedsførere ved å skaffe rett informasjon (fra markedsystemet) til rett tid til rett person

Den hermeneutiske spiral

Det er en beskrivelse av fortolkningsprosessen som er i stadig bevegelse mellom forståelse/forforståelse og fortolkning.

Dydsetikk

Dydsetikk fokuserer på motivet eller retter sagt, dyden bak handlingen, fremfor å prøve å lage regler for hva som er moralske handlinger. I dydsetikken er en handling riktig hvis en moralsk dydig person ville ha gjort den.

Etikkens historie

Etikken har sine røtter i antikk gresk filosofi. Antikkens moralfilosofi var spesielt opptatt av hva som var det gode og det dydige.

Sosialkonstruktivisme

Inngår som del av en samfunnsfilosofien og betrakter vår verden er sosial konstruert gjennom interaksjon og samspill.

Normative etiske teorier

Normative etiske teorier er teorier som har et helhetlig syn på det riktige og gode

Etisk verdibudsjett

En gjennomgang av dine egne verdier og et forsøk på å endre ditt moralske liv gjennom å sette opp et ønsket verdibudsjett for ditt liv.

Anvendt etikk

I motsetning til normativ etikk som tar for seg generelle moralske regler og retningslinjer, tar anvendt etikk for seg hva som er rett og galt i forhold til en konkret sak. F.eks. i synet på abort og innvandring.

Konvensjonell /tradisjonell moral (sunn fornuft)

Utgangspunktet for tradisjonell moral er at det ikke finnes noen instans (myndighet) i moralske spørsmål.

Hva er viten og hva kan vi få viten om?

Diskusjonen om hva som bør legges i begrepet vitenskap har foregått helt siden oldtiden, og mange velger forsatt å følge Platon og Aristoteles betraktninger omkring vitenskapsbegrepet.
/div>
<