Den klassiske idélære

Med den klassiske idélære menes den idélære vi finner i Platons midt-periode. Det er ingen klar konsensus blant fagfolket om dialogenes rekkefølge, men det er få som vil bestride at Faidon, Symposion og Staten tilhører Platons midt-periode, og at disse dialogene inneholder klassisk idélære.

Platons idelære går kort fortalt ut på at alt som finnes, alt som kan være gjenstand for menneskets sanser – er kopier eller modeller av idealer som forefinnes i det hinsidge – i en verden som ikke kan være gjenstand for sansene våre.

Generelt påstår idélæren at det er visse primære, uforanderlige og uavhengige entiteter, ideer, og at det sansbare vi erfarer er avhengig av disse ideene for sin eksistens/væren og natur/essens.