agenturer.no

    Denne artikkelen er del 4 av 20 artikler om Medielære (utvikling og bruk)

Fra oppdagelsen av trykke kunsten på slutten av middelalderen tok det over 300 år før vi fikk det neste teknologiske paradigmeskiftet.

På 1800 – tallet kom det nye kanaler som bygde på mekanisk og fotografisk lagring av lyd og bilde, m.a.o. forløperne for grammofon og film.

De første mekaniske fremstillingene av bilder kom på 1820 – tallet, mens 1877 blir regnet som tidspunktet for første lydopptak (1904 første grammofonopptak i Norge).

I 1855 utviklet skotten James C. Maxwell en teori om radiobølger som kunne gå gjennom rommet med samme fart som lyset.

Gjennom en gradvis utvikling av teori og teknologi kunne Guglielmo Marconi i 1901 sende den første trådløse meldingen over Atlanterhavet. Radioteknologien ble først utviklet for “å overføre tråløse telegrafi (morse).

Under første verdenskrig ble det eksperementert med en direkte omdanning av lydbølger til elektromagnetiske bølger, slik at tale og musikk kunne overføres. Det gav grunnlaget for radioen.

I radioens barndom ble programmene sendt på mellombølge og kortbølge. Det gjorde det mulig å ta imot program fra utlandet, rett nok med noe varierende kvalitet. Overgangen til FM – kringkasting begynte på 1950 – tallet og reduserte dette tilbudet”.

Initiativet til de første radiosendingene i Norge kom fra privatpersoner som var interessert i den nye teknologien, og kun tre år etter den første offisielle radiosendingen i Pittsburgh i 1920 sendte Telegrafverket sin første prøvesending. Etter hvert ble det gitt konsesjon til fire lokale, private sendere i Norge, og Kringkastingsselskapet i Oslo sendte sin første offisielle radiosending i 1925.

I de første årene var det kun mulig å sende lokale radiosendinger på grunn av teknologiens begrensinger i å overføre program over lengre strekninger. Gradvis ble disse problemene løst, og radioen spredde seg etter hvert til alle større byer i Norge.

Før transistorradioen slo gjennom rundt 1960, var radioene store og tunge, og de måtte være knyttet til lysnettet og til en uteantenne. Radioapparatene ble plassert sentralt i stua, og radioen var derfor et sosialt medium i mange år.

Før nærradioene startet sine prøvesendinger ved årsskifte 1981-82, hadde NRK monopol på radiosendinger i Norge. Nærradiosendingene ble permanente fra 1. Mai 1988. I 1993 fikk vi i tillegg den første riksdekkende reklame- finansiert radiokanal (P4), samtidig som NRK la om til sitt nye trekanalsystem.

I 1895 viste de franske brødrene Lumiere film på kino for første gang, men allerede året etter ble den første filmen vist i Norge. Kino ble raskt en publikumssuksess, og allerede i 1904 ble den første permanente kinoen etablert i Norge. I perioden frem til 1910 ble kinoen spredt til de fleste storbyene i Norge.

Ved å kombinere kinoteknikken med radioteknikken fikk vi et nytt medium – fjernsynet. De første fjernsynsbildene som ble sendt, kom fra RCA sin eksperimentelle sender på toppen av Empire State Building i New York i 1931, mens BBC i 1936 var det første fjernsynsselskapet som startet regelmessige fjernsynsendinger. Først i 1954 startet Norge sine prøvesendinger og i 1960 var den offisielle åpningen av NRK fjernsyn et faktum.

Av teknologiske årsaker ble alle fjernsynsprogram sendt i sort/hvitt frem til 1975. Men det er ikke bare radioen, kinoen og fjernsynet som kom med dette paradigmeskiftet. Det analoge paradigmet gav oss også en rekke andre medierkanaler, f.eks. LPèr, telex, musikk kassetter (MC), telefon, video og telefax. I dag er allerede mange av disse media-kanalene forsvunnet.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn
Annonse

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Medielære (utvikling og bruk)

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Grafiske mediekanalerDigitale mediekanaler >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Mediekanal og medium
  • Medieutviklingen – fra trykte til digitale medier
  • Grafiske mediekanaler
  • Analoge mediekanaler og medier
  • Digitale mediekanaler
  • Digitale kommunikasjonsvirkemidler
  • Sosiale medier
  • Massemedia
  • Massemedias påvirkningskraft
  • “De allmektige mediene” (medias påvirkningskraft)
  • “De maktesløse mediene” (medias påvirkningskraft)
  • “De mektige mediene” (medias påvirkningskraft)
  • Tostegs hypotesen – “jungeltelegrafen” (Word Of Mouth)
  • Electronic Word of Mouth (eWOM)
  • Medias plass i samfunnet
  • Media – Den fjerde statsmakt
  • Kultivasjonsteorien (Cultivation theory)
  • Dagsordenfunksjon
  • Taushetsspiralen (spiral av stillhet)
  • Informasjonskløfter og digitale skiller