Norge nådde en velferdstopp i 1990-årene. Norge har flere ganger blitt kåret til verdens beste land å bo i av både FN og andre organisasjoner
Kategori: Samfunnsøkonomi
Den svarte linjen over viser kategoriens underkategorier. Klikk på en av kategorinavnene for å se artiklene i kategorien.
Fra 1537 til 1814 var Norge i stor grad underlagt dansk styre. Denne perioden i Norges historie regnes fra reformasjonen og underordningen under Danmark i 1537 og slutter med selvstendigheten i 1814
Det svensk-norske kongefellesskapet ble mot slutten av 1300-tallet avløst av en dansk orientering, som kulminerte i etableringen av Kalmarunioneni 1397.
Området vi idag kaller Norge har vært bosatt av mennesker i over 10.000 år, med spor helt tilbake til steinalderen
Fra ca. 1850 startet en endrings- og moderniseringsprosess i Norge som omskapte hele det gamle bondesamfunnet. Det skjedde forandringer både på det materielle og det ideologiske plan.
Kraftig økning i oljeinvesteringene og liberaliseringen av kreditt- og valutamarkedene ledet til jappetiden – den markerte høykonjunkturen på midten av 1980-tallet.
Fra intet dukker det opp en ny naturressurs – olje. I 1969 ble det første gang funnet olje i Nordsjøen, og i 1971 ble den første norske råoljen pumpes opp.
Norge opplevde sterk vekst etter andre verdenskrig. De sosiale strukturene i samfunnet endret seg. Folk følte et sterkt fellesskap, og ønsket å bygge landet sammen.
Med krigen gikk produksjonen i Norge kraftig ned. BNP falt med over 16 prosent fra 1939 til 1944.
I 1930 slo de internasjonale konjunkturene om til nedgang etter sammenbruddet på New York-børsen oktober 1929.
I perioden etter århundreskiftet ble vitenskapen, dvs. naturvitenskapen, sett på som et at de viktigste virkemidlene for å modernisere samfunnet. Kilden til fornyelsen eller innovasjonen kom til å ligge i kontakten mellom grunnforskningen og den anvendte og produksjonsnære forskning i industrien.
Produksjonsteori brukes innen mikroøkonomi for å se på hva maksimeringsadferd innebærer for den enkelte produsents markedstilpasning.
I 1861 gjør John Stuart Mill seg i skriften Representasjonsstyre til talsmann for demokrati, og at demokrati må bygges på alminnelig stemmerett
Nyklassikernes grenseproduktivitetsteori går ut på at så lenge grenseproduktet > lønnskostnaden vil det lønne seg for en bedrift å øke produksjonen ved å øke arbeidsstokken.
Nytten kan måles på et kardinal eller ordinal nivå, og vi må skille mellom grensenytte og marginalnytte.
Valutakursen vil enten styrke seg eller gå ned hver gang vi får en signifikant endring i etterspørsel- og tilbudskurven etter en valuta.
Konsumentteori er teori om hvordan konsumenter (forbrukere) tilpasser seg innen et markedsbasert økonomisystem.
Finanspolitikk går ut på å bruke offentlige inntekter og utgifter for å påvirke landets økonomiske utvikling.
I en åpen økonomi vil den samlede tilgangen på varer og tjenester være lik nasjonalproduktet pluss importen.
Finanskapitalen består av penger, bankinnskudd, verdipapirer og gjeld. Finanskapitalen har både en positiv og negativ del.
Innenfor markedsøkonomisk tankegang skyldes arbeidsledighet for løye lønninger. Tilbudet av arbeidskraft overstiger etterspørselen. Dette kalles klassisk arbeidsledighet.
Valg av valutasystem skjer i utgangspunktet etter to hovedprinsipper: Flytende og faste valutakurser. Vi ser her nærmere på dette.
Philips – kurven ble utviklet i 1958 av ingeniøren A. W. Philips, og viser sammenhengen mellom arbeidsledighet prosenten og lønnsendring takten.
Konsumprisindeksen er den indeksen som oftest brukes som mål for prisnivået i Norge. Hver måned offentliggjøres tallet for konsumprisindeksen.
Med pris- og inntektspolitikk menes ulike inngrep fra statens side i pris- og lønnsfastsettelsen.
For å løse verdenskrisen mente Keynes at staten måtte komme inn med aktive tiltak for å oppnå full sysselsetting igjen. Spesielt påpekte han statens mulighet til å påvirke utviklingen gjennom at aktiv finanspolitikk.
Keynes mente at landets investeringer blir bestemt av likevektspunktet mellom profittforventningene og lånerenten, uttrykt i prosent.
I likhet med klassikerne, mente nyklassikerne at staten burde spille en passiv rolle i økonomien. Dette skyldes deres tro på Say`s lov: «Tilbudet skaper sin egen etterspørsel»
Hva bestemmer «lønnen» til de tre samfunnsklassene ? Jeg ser her på den klassiske periodens syn på dette spørsmålet
Siden markedsøkonomien er profittmaksimerende vil kapitalistene investere i de næringene hvor fortjenestemulighetene er størst, og produksjonen vil bli sentralisert til de stedene hvor det er mest lønnsomt å drive
Tilbudsidepolitikk har en rekke fellestrekk med nyklassisk teori fra 1920 -tallet. Her ser jeg litt nærmere på dette.
Fra midten av 1970 – tallet fant det sted en såkalt klassisk motrevolusjon i økonomisk teori.
I perioden 1890 til 1930, gjorde en del økonomer mye for å forbedre den logiske strukturen innen mikroteori. Disse teoriene stammet i stor grad fra Marshall, og spesielle teorier om økonomisk velferd.
Moderne økonomi kan deles inn i to hovedgrupper; moderne mikroøkonomi og moderne makroøkonomi
Gossen`s andre lov slår fast at man maksimerer nytte ved å bruke begrenset inntekt, slik at den siste enheten av penger brukt på hvilken som helst gode, gir den samme grensenytten som den forrige brukte enhet.
«konsumentene vil maksimere sin totalnytte ved å kjøpe slik at den siste enhet av penger, brukt på hvilket som helst gode, gir den samme marginalnytten som den sist brukte for et annet gode»
Individet vurderer sine handlinger ut i fra hvilke konsekvenser de får. Handlinger er «gode» hvis de fremmer lyst, og reduserer smerte
Amerikaneren Irving Fischer, utvilet en annen pengeteori, kjent som «The transaction version» eller transaksjonsversjonen som det heter på norsk.
Profittens størrelse representerer størrelsen på kapitalistenes utnytting av arbeidernes arbeidskraft mener Marx.
Marx sin verditeori er et analytisk verktøy for å forstå de sammensatte funksjonene i markedsøkonomien.
Alle varer har en bruksverdi og en bytteverdi. Marx utarbeidet en teori for å forklare en vares bytteverdi.
Marx mente at ethvert klasse samfunn kan deles inn to basis enheter; produksjonskreftene og produksjonsforholdene
Marx mente at vi forenklet kan si at menneskene er det mellomledd, som gjennom sin bearbeidelse av naturen omdanner naturen til et produkt, preget av mennesket.
Valutamarkedet er et sted hvor kjøp og salg av valuta skjer, og markedet kjennetegnes av at det hersker en tilnærmet fullkommen konkurranse blant aktørene.
Komparative fortrinn betyr at de relative kostnadene ved produksjon er forskjellig fra land til land. Kostnadsforskjellene skaper muligheter for gevinst.
Den historiske utviklingen innen økonomisk tenkning deles opp i følgende perioder tidlig pre-klassisk tenkning, pre-klassisk tenkning, den klassiske perioden, nyklassisk økonomi og moderne økonomi
I land med fast, men justerbar valutakurs vil formelle vedtak om nedskrivning/devaluering av valutakursen være både viktig og nødvendig i visse situasjoner.
Land med flytende valutakurs må regne med betydelige fluktuasjoner i valutakursen på kort og mellomlang sikt, dvs 0 – 3 år.
Valget av pengepolitisk regime innebærer viktige konsekvenser for pengepolitikken, og for økonomien som helhet. Både fast og flytende valutakurs innebærer fordeler og ulemper.
Realvalutakursen viser prisnivået i et land i forhold til prisnivået i andre land, målt i felles valuta.
Inflasjon vil si at det generelle prisnivået (prisindeksen) øker over tid. I praksis vil dette si at du får kjøpt mindre varer for det samme pengebeløpet.
Penger er tilgodelapper på de varer og tjenester som produseres i et land. M.a.o. et slags gjeldsbrev. Når det gjelder pengenes funksjon, kan vi si at den er tredelt.
Markedsøkonomiens mål er å få til en effektiv ressursbruk. Dvs. å produsere mest mulig til lavest mulig kostnad. Oppnår man ikke dette oppstår det vi kaller markedssvikt.
I en ren markedsøkonomi kommuniserer aktørene kun gjennom prismekanismen. Gjennom prisene, og kun gjennom prisene, får produsentene informasjon om konsumentenes ønsker
I overgangen fra industrisamfunnet til informasjons- og kunnskapssamfunnet har innsatsfaktorene flyttet seg fra muskelkraft til hjernekraft.
Jordbrukssamfunnet ble erstattet av et industrisamfunn gjennom de to første industrielle revolusjonene.
Måten priser, inntektsfordelingen, offentlige støtteordninger og andre vilkår i arbeidsmarkedet blir bestemt gjennom forhandlinger.
Etter å ha levd i et jeger- og sankesamfunn i over 100 000 år begynte vi å dyrke mat og holde husdyr som gav oss maten vi trengte for rundt 10 000 år siden
Jeger og sakesamfunnet er den eldste samfunnsformen vi kjenner til og tidfestes til mer enn 3.000 år før Kristus fødsel, dvs. mer enn 5.000 år siden.
John. M. Keynes blir ofte regnes som blandingsøkonomiens far, og hans bok «The General Therory of Employment, Interes and Money» står sentralt i denne økonomien.
Planøkonomi er et økonomisk system hvor staten fastsetter hva som skal produseres, i hvilken mengde, og hvordan disse skal distribueres.
Den relative mengdeendring dividert med den relative prisendring (ved uendelig små endringer i pris)
Adam Smith (1723-90) ble født i Skottland i 1723, og regnes som en av de store økonomene. I sine leveår var han også en berømt filosof.
Det føydale økonomiske system oppsto i middelalderen, og tidfestes til perioden 500 år e.Kr. -1500 e. kr.
Karl Marx fikk doktorgrad allerede som 25 – åring. Ble imidlertid utvist fra Tyskland, hans hjemland, bl.a. på grunn av sine holdninger og politiske liv
Thomas Malthus (1766-1834) var en britisk prest og samfunnsforsker som hadde stor innflytelse på økonomene i sin tid.
David Ricardo regnes for teoretikerne av teoretikerne. Inntil Ricardos «Prinsipper for politisk økonomi og skattelegging» kom i 1817, hadde Adam Smiths «Nasjonens rikdom» ( 1776 ) dominert den økonomiske tenkingen.
J.B. Say er mest kjent for sin teori om hva som bestemmer etterspørselen av varer i et marked. Denne teorien er kjent som «say`s lov».
Jevons bok “A General Mathematical Theory of Political Economy (1862)” regnes av mange som starten på den matematiske metoden i økonomi
Engelskmannen J.M. Keynes har gjennom sitt forfatterskap utøvet større innflytelse enn noen annen sosialøkonom i nyere tid.
Rundt 1871 -72 fikk vi et paradigmeskifte innen økonomien. De økonomiske teoriene fra denne perioden kaller vi nyklassisk økonomi.
Alfred Marshall sine analyser av kostnader, produksjon og etterspørsel har utgjort hjørnenestene i mikroøkonomisk teori frem til i dag.
Walras var en fransk matematisk økonom og georgist. Han formulerte den marginale teorien om verdi og utviklingen av generell likevektsteori.
Menger bidro til utviklingen av teorien om marginalisme (marginal utility), som avviste produksjonskostnadene om verdi-teorier,
Det lille som fantes av økonomisk tenkning i oldtiden sto kom fra de greske filosofene. De viktigste bidragsyterne til den økonomiske tenkningen var Platon, Aristotles, Homer og Hesoid
Klassikerne mente at det var tilbudssiden (produksjonskostnadene) som bestemte prisen. Nyklassikerne var ikke enige i dette. De mente at prisen ble bestemt av etterspørselssiden (nytteverdien).
Hvorfor og hvordan enkelte land klarer å utvikle seg fra å være et utviklingsland (U-land) til å bli en industrinasjon (I-land).
Den andre industrielle revolusjonen er navnet på alle endringene som skjedde i perioden fra 1871 til 1914.
Betalingstrømmene til og fra Norge vises i betalingsbalansen. Betalingsbalansen består av to komponenter; Driftsbalansen og kapitalbalansen. Betalingsbalansen er summen av disse to balansene.
Ved beregning av nettorealinntekten ble varene og tjenestene verdsatt ved å bruke markedsprisene, dvs. de prisene husholdningene betaler.
En appresiering av kronen, E reduseres, vil ha en rekke virkninger på norsk økonomi. Noen av virkningene er direkte, mens andre er indirekte
Siden mennesket nærmest har uendelig mange behov og ønsker, vil innsats- og produksjonsfaktorene bli flaskehalsene i økonomien.
Hovedbudskapet i keynesiansk politikk er at «i en økonomi hvor import og eksport er i balanse, skal summen av privat og offentlig forbruk og realinvesteringer tilpasses slik at produksjonskapasiteten blir fullt utnyttet».
«Pengepolitiske tiltak har kun kortsiktig virkning på den økonomiske aktiviteten. Pengepolitiske tiltak har ingen langsiktige realøkonomiske virkninger».
Hvilke problemer og løsninger man ser i økonomien henger sammen med hvilket perspektiv man ser økonomien i fra. Her går hovedskillet mellom mikro- og makroøkonomi.
Realkapital omfatter kapital i form av fysiske ting som produksjonsmidler, maskiner, fabrikker, bygninger og naturressurser.
Utenriksregnskapet omfatter alle real- og finanstransaksjoner mellom Norge og utlandet, og består av to del-regnskaper.
Samfunnsøkonomien kan deles opp fire hovedmarkeder: – Vare- og tjenestemarkedet, penge- og kredittmarkedene, valutamarkedene og arbeidsmarkedet.
Penge- og kredittpolitikk er virkemidler som har som mål å påvirke penge-, kreditt- og rente forholdene i samfunnet.
Sagbruks industrien valgte å flytte virksomheten sin stadig lengre østover på grunn av den stadig synkende kvaliteten og kvantiteten på råstoffet i Norge.
Nasjonalproduktet (E/R) kan i nasjonalregnskap kun brukes til forbruk (C+G) eller til realinvesteringer (J/I).
Økonomisk politikk er en fellesbetegnelse vi bruker for å beskrive de virkemidlene myndighetene i et land benytter for å påvirke den økonomiske utviklingen mot bedre velferd og levevilkår for landets innbyggere.
I samfunnsøkonomiske studier skiller vi mellom begrepene realøkonomi og pengeøkonomi. Her ser vi nærmere på begrepene og sammenhengen mellom dem.
