Hjem Forvaltningslære

Forvaltningslære

Den svarte linjen over viser kategoriens underkategorier. Klikk på en av kategorinavnene for å se artiklene i kategorien.

Sosialisme

Sosialisme er en politisk ideologi som ønsker økonomisk likhet mellom samfunnsmedlemmene, og en fellesbetegnelse for flere politiske retninger på venstresiden.

Sivilombudsmannen

Stortingets ombudsmann for forvaltningen - Sivilombudsmannen - ble opprettet i 1962, og er bygd opp etter mønster fra Sverige og Danmark.

Frivillig organisasjon – oppgave, makt og organisering

En «frivillige organisasjonen» er en organisasjon som ikke er opprettet av det offentlige, og som det er frivillig å være medlem av.

Grunnloven og de tre statsmakter

Grunnloven av 1814 legger grunnlaget for Statens makt og styringsmuligheter. Sentralt står maktfordelingsprinsippet, parlamentarisk prinsipp og borgerrettigheter

Riksrevisjonen

Riksrevisjonen er kanskje Stortingets viktigste kontrollorgan, og består av 5 revisorer som oppnevnes av Stortinget. De er direkte underlagt Stortinget og deres oppgave er å gå gjennom statens regnskaper.

Norges konstitusjonelle utvikling

I perioden fra 1814 har Norge hatt to klare regimeskifte i den konstitusjonell utviklingen, og begge har vært fremkalt av store kriser i økonomien.

Tariffavtale, tariffoppgjør og lønnsoppgjør

En tariffavtale er en lønnsavtale mellom arbeidstakere og arbeidsgiver(e) om lønns- og arbeidsvilkår eller andre arbeidsforhold.

Det sivile samfunn (Sivilsamfunn)

Et sted hvor normer og mening tas vare på og utvikles. En beskrivelse av hvilke samfunnsnormene som gjelder i et samfunn eller i en økonomi.

Konservatisme

Konservatismen er generelt skeptisk til ideologier og organisasjoner som mener de har den eneste riktige sannheten om samfunnet.

Domstoler (den dømmende makt)

Det finnes en rekke ulike typer domstoler som kan deles inn i alminnelige domstoler og særdomstoler.

Fascisme

Et fascistisk system inneholder lite individuelt rom for personlig og økonomisk f

Valgordningen i Norge

Valgordning i Norge viser til hvordan valg til Stortinget, kommuner, fylkesting og sameting organiseres og gjennomføres. Her kommer et kort sammendrag.

Stortinget (den lovgivende makt)

Stortingets oppgaver som nasjonalforsamling er nedfelt i Grunnloven § 75 og omfatter blant annet lovgiving, bevilgninger, kontroll av den utøvende makt (regjeringen) og drøfting av generelle politiske spørsmål og reformer.

Statsadministrasjonen i Norge

Departementene er faglig spesialisert, og det øverste utøvende organ i forvaltningen. Det er i tillegg de som har hovedansvaret for å legge frem viktige saker til statsråden.

Ideologi

Hva er en ideologi? Ideologi er et gresk begrep som betyr "læren om idéer". Begrepet brukes normalt til å beskrive politiske, filosofiske og religiøse idéer om...

Rettsstat

Rettsstater omtales også som lovstater, og er det motsatte av politistater. En politistat er en stat som preges av vilkårlig maktmisbruk

Velferdsstat

Velferdsstat er betegnelsen på en stat som, i tillegg til å sørge for sine borgeres sikkerhet, yter dem en rekke grunnleggende goder som for eksempel støtte til utdannelse, trygder ved sykdom eller fattigdom og pensjon

Forvaltningens planlegging

Siden forvaltningen opererer på tre nivå: Statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå, strekker også planleggingen seg over tre nivå.

Interesseorganisasjonenes rolle i det politiske systemet

Innholdet i den offentlige politikken kan ses på som et resultat av en kobling av deltakere, problemer, løsninger og beslutnings muligheter. Organisasjonenes mulighet til å påvirke og samvirke med myndighetene på, ligger i å delta i denne koblingen.

Kommunene som forvaltningsorgan

Kommunene er i dag det laveste forvaltningsnivået i Norge. En stor del av den offentlige forvaltningen skjer i kommunalsektor.

Liberalisme

Liberalismen tar utgangspunkt i at mennesket fødes som frie individer med visse grunnleggende naturgitte rettigheter

Forhandlingsøkonomi

Måten priser, inntektsfordelingen, offentlige støtteordninger og andre vilkår i arbeidsmarkedet blir bestemt gjennom forhandlinger.

Kapitalisme

Begrepet kapitalisme og det kapitalistiske samfunns utvikling er beskrevet i Marx og Engels analyse av det moderne industrisamfunnet.

Pluralisme og korporative trekk ved interesseorgniasjonene

Såvel korporatisme som pluralisme kan ses på som idealtyper som ikke representerer virkeligheten. Ingen land eller politisk sektor vil ha et system som karakteriseres av enten ren korporatisme eller pluralisme.

Fylkeskommunene i Norge

Fylkeskommunens oppgave er å fungere som et bindeledd mellom staten og kommunene, eller mellom forvaltningen på nasjonalt nivå og forvaltningen på kommunalt/lokalt nivå.
Exit mobile version