Hjem Aksjer og verdipapirer

Aksjer og verdipapirer

Den svarte linjen over viser kategoriens underkategorier. Klikk på en av kategorinavnene for å se artiklene i kategorien.

Warrants

Warrants er et derivat som ligner på opsjoner, og som er egnet å handle for privatpersoner. Warrants utstedes av en bank, som oftest med en aksje som underliggende vare

Skatt på opsjoner, forwards og futures

Gevinster eller tap på opsjoner beskattes når de realiseres, dvs. i henhold til det såkalte realisasjonsprinsippet. Opsjoner realiseres ved innløsning, bortfall eller stengning

Hvordan handle opsjoner, forwards og futures?

En gjennomgang av hvordan du handler opsjoner, forwards og futures i praksis og hva du må huske på i denne sammenheng.

Hvorfor handle opsjoner, forwards og futures?

Opsjoner, forwards og futures byr på unike muligheter til å tjene penger eller sikre seg mot tap. Her går vi igjennom de viktigste grunnene

Swaps

En swap-kontrakt er en finansiell transaksjon mellom to aktører, som innebærer bytte av kontantstrømmer over en tidsperiode

Forwards og futures

En avtale mellom to parter om å kjøpe eller selge underliggende verdipapir til en bestemt pris på et bestemt tidspunkt i fremtiden

Arbitasje

Arbitrasje innebærer at investoren oppnår en risikofri gevinst ved å utnytte prisskjevheter på verdipapirer.

Opsjonssikring og avkastning

Samspillet mellom aksjer og opsjoner er spesielt egnet til å begrense investorens kursrisiko.

Opsjon kombinasjoner

Ved å kombinere kjøps- og salgsopsjoner kan en investor oppnå en avkastning som svarer til hans forventninger og ønsket risikonivå.

Avgifter og sikkerhet ved kjøp og utstedelseav opsjoner

I tillegg til opsjonspremien, må investoren også betale avgifter ved hver transaksjon.

Faktorer som påvirker opsjonspremien

Som i alle andre markeder har tilbud og etterspørsel stor betydning for opsjonsprisingen.

Opsjonspremien (kursen på opsjonen)

Opsjonens verdi er til enhver tid lik kursen på opsjonen i opsjonsmarkedet. Kursen på opsjonen, dvs. opsjonspremien, består av to deler; realverdi og tidsverdi

Salgsopsjoner (PUT)

Salgsopsjoner gir kjøperen rett til å selge de underliggende aksjene til innløsningskursen innen bortfallsdagen.

Kjøpsopsjoner (CALL)

Kjøpsopsjoner på aksjer gir kjøperen retten til å kjøpe de underliggende aksjene til avtalt innløsningskurs frem t.o.m. bortfallsdagen.

Opsjon og opsjoner

Opsjoner gir deg en rettighet (men absolutt ingen plikt) til å kjøpe eller selge verdipapirer (eksempel på verdipapir er aksjer, valuta, indekser, råvarekontrakter)

Volum og volumanalyse

Volum kan måles i antall kroner eller eventuelt i antall aksjer som blir omsatt. Ser man på volumet i en aksje kan dette være en indikator på intensiteten i handelen og dermed den psykologiske signifikansen

Formasjoner

Ved at formasjonene dannes av en samling av støtte- og motstandsnivåer som oppstår som en følge av korreksjonsbevegelser i en trend.

Fibonacci-analyse og Elliott-bølgeteori

Mønster refererer til bølgemønstre eller formasjoner, mens forhold er nyttig for å måle bølger

Matematiske handelsindikatorer

De matematiske handelsmetodene gir en objektiv visning av prisaktiviteten. Det hjelper deg å bygge opp en visning på prisretningen og timingen, redusere frykt og unngå overtrading

Kontinuitetsmønstre

Kontinuitetsmønstre indikerer en pause i en trend, noe som tyder på at den forrige retning vil gjenopptas etter en periode.

Støtte og motstand

Et verktøyene som oftest blir brukt i teknisk analyse. Psykologi samt tilbud og etterspørsel er to faktorer som spiller en viktig rolle ved støtte og motstand.

Diagrammer

Når du ser på et diagram, er det flere faktorer som du bør være klar over når det gjelder hvordan de påvirker den informasjonen som blir gitt.

Trend

Trend er det viktigste konseptet i teknisk analyse, og brukes for å definere den generelle retningen på en markedsbevegelse for ulike tidsperioder.

Dow – Teori

Teorien omhandlet aksjemarkedets sammenheng med de grunnleggende økonomiske forretningsbetingelsene.

Teknisk analyse

Teknisk analyse går ut på å bruke tidligere kursbevegelser til å spå fremtiden, altså se på om historien gjentar seg.

Enterprise Value-to-EBITDA

EBITDA er en kapitalstrøm som går til både eiere og lånegivere så dermed er det et passende mål til bruk sammen med faktoren selskapsverdi.

Pris/Kontantstrøm (P/CF)

P/CF er en multippel som er særlig følsom for regnskapsmetodikk. Man kan regne kontantstrømmer på flere måter, knyttet opp mot flere faktorer.

Pris/Salg (P/S)

Den beregnes med grunnlag i markedsverdien til selskapet (per aksje) delt på salgsinntekt (per aksje).

Pris/bok (P/B)

Uttrykket bok verdi er knyttet til at man henter verdiene fra regnskapet og deler den på resultatet for å skape et forholdstall

Yields

En annen måte å betrakte P/E på er å ta inversverdien og multiplisere med 100.

P/E -metoden (Price/Earning)

Den mest brukte forholdstallet for å verdsette aksjer og forteller hvor mye en investor er villig til å betale for en krone av selskapets fortjeneste.

Multippel analyse

Verdivurdering basert på multippel analyse tar utgangspunkt i sammenliknbare selskaper hvor verdiinformasjon er tilgjengelig.

Komparativ analyse og -verdsettelse

Komparativ verdsettelse er verdsettelse basert på komparativ (sammenlignende) prising av tilsvarende selskaper eller eiendeler i markedet.

Fama-French tre-faktor modellen

Fama og French (1992) hadde til hensikt å kartlegge hvilke påvirkninger markedsbetaen og de observerte anomaliene størrelse, E/P, gjeldsgrad og B/M hadde hatt på den aksjekursen

Arbitrasjeprisingsteorien (APT)

Å utnytte feilprising av aktiva på en slik måte at en risikofri profitt kan oppnås, kalles arbitrasje.

Avvik fra kapitalverdimodellen – anomalier

Sammenhenger mellom selskapers gjennomsnittlige avkastning og karakteristiske egenskaper som ikke kan forklares ut ifra kapitalverdimodellen

Singel-indeks modellen

For å kunne si noe om forskjellen mellom forventet avkastning og virkelig avkastning, tar vi i bruk singel-indeks modellen

Kapitalmarkeds- og markedsavkastningslinjen

Kapitalmarkedslinjen viser risikopremien for effisiente porteføljer som en funksjon av porteføljens standardavvik

Sharpe-ratio

Markowitz utviklet en graf som han kalte «minimum-variance frontier». Denne grafen angir den laveste mulige variansen som en portefølje bestående av risikofylte aktiva kan oppnå for et hvert avkastningskrav.

Kapitalverdimodellens forutsetninger og svakheter

Kapitalverdimodellen bygger på modellen til Harry Markowitz (1952, 1959), om investorers valg av portefølje.

Andre avkastningskrav

En gjennomgang av hvordan du beregner ulike avkastningskrav som ikke er knyttet til egenkapitalen eller totalkapitalen

Kapitalverdimodellen (CAPM)

Et verktøy for å estimere den forventede avkastningen sett i relasjon til risikoen for en enkeltaksje.

Avkastningkrav basert på kapitalverdimodellen (CAPM)

Avkastningkravet skal reflektere risikoen i å investere i dette selskapet sammenlignet med andre investeringer

Superprofittmodellen

Superprofittmodellen beregner selskapets verdi som bokført verdi pluss nåverdien av fremtidig residual income.

Residual Income (EVA)

RI modellen analyserer den reelle verdien av egenkapital som summen av to komponenter

Gordons Growth formel

Den enkleste formen for predikering av fremtidig utbytte er å forutsette at utbytte vokser evig med en konstant rate.

Dividendemodellen

Dividendemodellen er den enkleste og eldste nåverditilnærmingen ved verdsettelse av aksjer, og er mye brukt av praktikere.

Egenkapitalmetoden

Egenkapitalmetoden har samme oppbygning som totalkapitalmetoden, men tar ulikt hensyn ved behandling av gjeld.

Totalkapitalmetoden (EBITDA)

Totalkapitalmetoden er den mest brukte fundamentale verdsettelsesmetoden blant analytikere. Metoden neddiskonterer de fremtidige kontantstrømmene som er tilgjengelig til alle investorer

Nåverdimetoden (kontantstrømmetoden)

Nåverdimetoden er den mest teoretisk korrekte tilnærmingen for å beregne verdien til et selskap eller aksje på

Rammeverk for fundamental verdsettelse

Det fjerde steget i utredningen er å gjennomføre den fundamentale verdsettelsen av selskapet og finne et verdiestimat per aksje.

Rammeverk for fremtidsregnskap

Utarbeidelsen av fremtidsregnskap vil bli gjort gjennom budsjettering og fremskriving med utgangspunkt i innsikten vi har opparbeidet oss gjennom den strategiske analysen og regnskapsanalysen.

Rammeverk for forholdstallsanalyse

Forholdstallanalysen starter med en analyse av risiko (analyse av likviditet og soliditet).

Analyse og justering av målefeil

Hensikten med å analysere regnskapene til selskapet og bransjen er å oppnå et best mulig bilde av underliggende økonomiske forhold.

Omgruppering av regnskapsanalysen for investororientert analyse

For at regnskapet skal være investororientert må det omgrupperes slik at det skiller klart mellom verdiskapning i selskapet og verdiutdeling fra selskapet.

Rammeverk for regnskapsanalyse

Kvantitative analyser av selskapets finansregnskap for å få innsikt i de underliggende økonomiske forholdene i selskapet

Rammeverk for den strategiske analysen

En modell som viser et anbefalt rammeverket for gjennomføringen av den strategiske analysen.

Strategisk analyse

Formålet med den strategiske analysen er å kartlegge selskapets strategiske prestasjon, --posisjon og -risiko

Fundamental analyse

En analyse av alle underliggende verdier i et selskap for å komme frem til en mest mulig korrekt verdi av selskapet og aksjene

Regnskapet som informasjonskilde

egnskapet skal kort sagt vise samtlige økonomiske transaksjoner en virksomhet har, og består i praksis av fire elementer; resultat, balanse, kontantstrøm og noteopplysninger

Hvilken metode bør velges for aksjeverdsettelsen?

En gjennomgang av hvilken metode du bør velge for å verdsette aksjene i et selskap og hva som må vektlegges i denne sammenheng.

Inntjeningsbaserte metoder for verdsettelse

Selve verdivurderingsprosessen for de inntjeningsbaserte metodene blir vanligvis inndelt i fem ulike faser.

Balansebaserte metoder for verdsettelse

De vanligste balansebaserte metoder for verdsettelse av selskaper er LIKVIDASJONSVERDI og SUBSTANSVERDI

Verdibasert investering

Ved verdiinvestering kjøpes såkalte verdiaksjer. Disse defineres som aksjer som handles ved lavere priser enn hva selskapets fundamentale verdier skulle tilsi.

Aksjeverdsettelse og verdsettelse av selskaper

Selv om det finnes mange måter å beregne prisen på en aksje og et selskap, vil prisen alltid være; - den kursen en kjøper er villig til å betale.

Politiske forholds betydning for aksjekursen

Politiske beslutninger som endrer forutsetningene for selskapets evne til å tjene penger, eksempelvis beskatning av selskap og aksjonærer, strenge miljøtiltak m.v., påvirker aksjekursene.

Påvirker de utenlandske børsene den norske aksjekursen?

Selv om hovedindeksen til Oslo Børs er mer volatil enn de store utenlandske aksjeindeksene,følger de allikevel hverandre i stor grad.

Påvirker inflasjon aksjekursen?

Markedsverdien påvirkes av prisstigning og man skulle derfor isolert sett tro at aksjekursene steg med inflasjonen. Men så enkelt er det ikke.

Valutakurs vs. aksjekurs

Mange aksjekurser påvirkes av valutakursen, da de fleste selskaper er avhengig av handel med utlandet. Denne form for risiko kalles valutarisiko.

Påvirker renten aksjekursen?

Rentenivået er et viktig nøkkeltall. Aksjekursene vil normalt stige når renten faller, og omvendt.

Påvirker industriproduksjon aksjekursen?

Er det noen sammenheng mellom utviklingen i industriproduksjonen og utviklingen i aksjekursene?

Påvirkes aksjekursen av oljeprisen?

Det er en allmenn oppfatning at Oslo Børs er en oljeprissensitiv børs, noe som skyldes at halvparten av Norges eksportinntekter kommer fra salg av råolje og gass.

Konjukturenes betydning for aksjekursen

Kursene stiger i oppgangstider når selskapene går godt og faller i nedgangstider når selskapene går dårlig.

Adferdsfinans

Denne disiplinen forsøker å forklare og øke forståelsen for hvordan investorers ”kognitive feil” og følelser påvirker beslutningsprosessen.

Markedseffisiens

Markedseffisiens er et teoretisk utgangspunkt for sammenhengen mellom aksjemarkedet og makroøkonomien, og er en forutsetning for effektive aksjemarkeder.