En appresiering av kronen, E reduseres, vil ha en rekke virkninger på norsk økonomi.
Noen av virkningene er direkte:
- sterkere realvalutakurs (ε reduseres), dvs økt kostnadsnivå i forhold til utlandet, som rammer konkurranseutsatt sektor (de bedrifter og næringer som har utenlandske konkurrenter), og reduserer innenlandsk etterspørsel
- reduserte priser på importvarer som fører til lavere konsumpriser
- lavere lønnsomhet i eksportnæringer og importkonkurrerende næringer
og noen er indirekte:
- reduserte priser på importvarer kan føre til at norske produsenter også reduserer sine priser, og at arbeidstakere aksepterer lavere lønn
- sentralbanken reduserer renten for å motvirke reduksjonen i inflasjonen.
Noen utfyllende kommentarer:
På kort sikt er det rimelig å anta at en valutakursendring ikke vil påvirke lønninger i Norge eller priser på norskproduserte varer målt i norske kroner. Dermed vil norsk arbeidskraft bli dyrere i forhold til utenlandsk arbeidskraft (noe som måles ved lønnskostnader per time i felles valuta), og norske produkter blir dyrere i forhold til utenlandske produkter. Vi har dermed en realappresiering. Dette vil bidra til redusert eksport, og økt import, slik at driftsbalansen svekkes og BNP reduseres fordi etterspørselen etter norske produkter reduseres.
En appresiering av kronen vil også påvirke konsumprisindeksen, dvs prisene på de produkter som vanlige husholdninger kjøper. Importerte konsumvarer utgjør ca 20 prosent av konsumprisindeksen (dersom en tar hensyn til mengdeavgifter, f.eks. bilavgift knyttet til motorkraft og vekt, som ikke påvirkes av en devaluering). Grovt sett betyr det at dersom kronen appresierer med 5 prosent, og prisene på importvarene holdes uendret målt i utenlandsk valuta, og dermed reduseres med 5 prosent målt i norske kroner, så vil konsumprisindeksen reduseres med ett prosentpoeng. I praksis ser vi at på kort sikt slår bevegelser i kronekursen bare delvis ut i prisene i norske kroner, og at det kan ta 1-2 år før mesteparten av gjennomslaget kommer.
Kilder:
- Forelesningsnotat nr 9, desember 2010, Steinar Holden
