Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 44 av 47 artikler om 1. Grunnleggende markedsføring
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


    Denne artikkelen er del 6 av 38 artikler om Viral markedsføring & sosiale medier
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Viral Markedsføring

I denne artikkelserien lærer du alt du trenger å vite om viral markedsføring og hvordan du bruker denne markedsføringsteknikken.

Hva er viral markedsføring?

Viral markedsføring er:

konsepter og budskap av en slik karakter at det «kopierer og sprer seg selv».

Begrepet «viral markedsføring» dukket opp første gang i 1989 når et PC magasin brukte begrepet som en betegnelse for etterligningseffekten som gjorde at Macintosh erstattet Compaqs Pc i firmaet Ernst & Whinney;

“It`s viral marketing. You get one or two in and they spread throughout the company”.

 De fleste gir imidlertid kreditten for begrepet viral markedsføring til Steve Jurvetson og Tim Draper (Phelps m.fl., 2004; Datta m.fl., 2005; Bampo m.fl., 2008; Cruz og Fill, 2008; Hausmann, 2012; Mills, 2012). De investerte i 1996 i den kostnadsfrie e-posttjenesten Hotmail. Hver e-post som ble sendt kom med den vedlagte meldingen:

«Få en privat, gratis e-post fra Hotmail ved http://www.hotmail.com».

I løpet av 18 uker og med en beskjeden markedsføringsinvestering på 50.000 dollar, fikk Hotmail tolv millioner individuelle brukere. Jurvetson og Draper brukte begrepet viral markedsføring for å beskrive markedsstrategien for e-posttjenesten, og de definerer det nærmere som elektronisk “word-of-mouth”, forbedret ved bruk av nettverk (1997).

Viral markedsføring går ut på å lage et konsept som gjør et slikt inntrykk på de som blir oppmerksom på kampanjen at de får lyst til å dele budskapet med andre. Viral markedsføring er med andre ord en form form vareprat også kalt «julgeltelegrafen» eller «Word Of Mouth«. Den vanligste formen formen for viral markedsføring er eWOM. En forkortelse som kan oversettes til norsk som «elektronisk vareprat«.

Viral markedsføring er med andre ord person-til-person-kommunikasjon, hvor reklamen sprer seg gjennom sosiale medier og ikke gjennom aviser, tv osv. For produsentene er dette en smart, effektiv og billig måte å reklamere på. Og hvis du treffer målgruppen kan viral markedsføring spre seg som ill i tørt gress.

Ifølge forskere er det påvist at reklame som blir sendt av en venn åpner du gjerne og gir et større inntrykk på deg enn reklame som kommer rett fra produsenten.  En effekt viral markedsføring har er at produktet ofte oppsøkes av brukeren, i forhold til tradisjonell reklame hvor brukeren blir ”offer” for budskapet ufrivillig og produktet oppsøker brukeren.

Drivkreftene bak viral markedsføring

Endrede forbrukerbehov, samfunnsmessige endringer og den teknologiske utviklingen har gjort at forbrukere i dag krever en høyre grad av personlig interaksjon med selskap, og at denne interaksjonen skal skape en opplevelse. De nye medieteknologiene har også gjort at makten har forflyttet seg fra selskapene til forbrukerne.

I stedet for å være passive mottakere av informasjon, formidlet av markedsførere, bruker nå flere forbrukere sosiale medier for å uttrykke og formidle sine kunnskaper, erfaringer og meninger om produkter og tjenester. Forbrukerens nye krav til kommunikasjon og måten de selve sprer og innhenter informasjon på, har ført til at et sentralt kjennetegn ved viral markedsføring er bruken av sosiale medieapplikasjoner, samt utnyttelsen av de eksisterende sosiale nettverket disse inneholder (Larson, 2009).

Effekter viral markedsføring gir

Det finnes lite forskning på hvilke effekter viral markedsføring kan gi, men samtidig har det blitt bevist at en velplassert og kalkulert viral kampanje kan starte en storm av “buzz”, som kan fortsette å være effektiv i årevis på medier som internett (Ferguson, 2008).

Volkswagen er en av dem som har lykkes i å skape virale effekter gjennom sin reklamefilm «The Force».  Denne er sett 52 millioner ganger på YouTube.

Det er grunn til å tro at 52 millioner eksponeringer gjennom linker som forbrukerne sender til hverandre, gir sterkere merkevarebyggende effekter enn tilsvarende antall eksponeringer oppnådd på tradisjonell måte.

Kirby og Marsden (2006) hevder at viral markedsføring kan gi effekter som forbedret merkelojalitet og økt merkekjennskap. Ferguson (2008) mener også at viral markedsføring kan gi stor avkastning på merkekjennskap, samt at viral markedsføring generer “word-of-mouth” og at positiv “word-ofmouth” kan være en effekt av viral markedsføring.

Hvem kan virkal markedsføring nå fram til?

TNS gjennomfører årlig undersøkelsen Digital Life i 60 land over hele verden for å gi markedsførere innsikt i digital forbrukeratferd og et grunnlag for å effektivisere markedsføring i digitale kanaler. TNS estimerer at halve befolkningen aldri åpner budskap de får tilsendt på e-post, via sosiale medier o.l. Dette betyr i praksis at befolkningen omtrent er delt i to.

Halvparten av befolkningen kan du nå ved bruk av markedsføringsteknikker som omtales som viral markedsføring, mens den andre halvparten må bearbeides med bruk av andre teknikker.

Den halvparten av befolkningen som vi kan håpe å nå fram til gjennom viral markedsføring, finner vi blant vi personlighetstypene som TNS kaller for «Influencers, Communicators, Networkers» og «Knowledge-seekers». «Aspireres», som bruker internett mindre enn de ønsker på grunn av barrierer, primært økonomiske, finner vi i langt mindre grad i Norge enn i andre land.

Markedsførere som vurderer å kommunisere ved bruk av virale teknikker, bør starte med å vurdere om målgruppen for kommunikasjonen er mottakelig for denne formen for markedsføring.

Viral markedsføring for alle?

De nye mulighetene for viral markedsføring som følger med sosiale medier er spennende og vi ser eksempler på at markedsførere lykkes godt med å ta disse i bruk. En viktig begrensning ved denne markedsføringsstrategien er imidlertid at store og viktige målgrupper ikke kan nås.

For de fleste markedsførere med en bred målgruppe vil derfor virale tiltak ikke være en universalløsning, men en tilleggsteknikk som kan øke effektene av kampanjer med mer tradisjonell mediemiks.

For markedsførere med smalere målgrupper og god innsikt i hva som oppleves som verdifullt av mottakerne og hva som oppleves som «kult» av avsenderne, ser vi imidlertid ikke bort fra at viral markedsføring kan bli en hovedstrategi over tid – men idag er dette sjelden eller aldri en hovedstrategi når markedsstrategien skal velges.

Kilder:

  • . _what does the fox say_- En studie av viral markedsføring%23DAA2.pdf
Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
  Gå til neste/forrige artikkel i denne artikkelserien:  << EventmarkedsføringInnholdsmarkedsføring >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Markedsføring
  • Marked
  • Markedsform (markedsstruktur)
  • Markedssegmentering
  • Markedsføringshjulet
  • Markedsystem
  • Orienteringsretninger innen markedsføringen
  • Produkt- og produksjonsorientert markedsføring
  • Salgsorientert markedsføring
  • Markedsorientert markedsføring
  • Samfunnsorientering markedsføring
  • Markedsføring i et større perspektiv
  • Markedsjef
  • Markedsavdelingen
  • Salgs- og distribusjonsapparat
  • Kunden og kundeanalyse
  • Produktet / tjenesten må holde mål
  • Helhetlig markedsføring og markedsplanlegging
  • Oppgavediagnose
  • Markedsføringsoppgavene
  • Kommunikasjonsoppgaver
  • Markedsplan
  • Situasjonsanalyse
  • 4-planleggingsdimensjoner for markedsføringen
  • Før kjøpet: Skape rette forventninger
  • Under kjøpet: Skape en opplevelse som overgår forventningene
  • Etter kjøpet: Følge opp kunden
  • Verditilbud
  • Markedsføringsmiks
  • Produkt
  • Distribusjon
  • Service og tjeneste
  • Pris og prisens rolle i en bedrift
  • Markedskommunikasjon
  • Omdømme (Corporate branding)
  • Markedsprogram (handlingsplan)
  • Servicemarkedsføring
  • Direkte markedsføring
  • Relasjonsmarkedsføring
  • Nisjemarkedsføring
  • Digital markedsføring
  • Geriljamarkedsføring
  • Eventmarkedsføring
  • Viral markedsføring
  • Innholdsmarkedsføring
  • Nettverksmarkedsføring
  • AMSTAK og RIKE modellen
  •   Gå til neste/forrige artikkel i denne artikkelserien:  << Sosial markedsføringDen virale spredningsprosessen >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Sosiale medier
  • Bør virksomheten ha en sosial profil?
  • Nettverksverdi
  • Sosiale medier har 5 formål for en virksomhet
  • Sosial markedsføring
  • Viral markedsføring
  • Den virale spredningsprosessen
  • Positive og negative sider ved viral markedsføring
  • Hvordan bruke viral markedsføring som en del av markedsstrategien?
  • Sosial- og viral markedsplanlegging
  • Viral markedsplanlegging – Fase 1: Situasjonsanalyse
  • Viral markedsplanlegging – Fase 2: Målgruppe
  • Viral markedsplanlegging – Fase 3: Valg av mål
  • Viral markedsplanlegging – Fase 4: Strategi og publiseringsplan
  • Gode strategiråd for bruk av sosiale medier
  • Sosiale medier i krisehåndtering
  • Bruk av sosiale medier i rekrutteringen
  • Screening av kandidatene (jobbsøkerne)
  • Bedriftsblogg
  • Publiseringsplan for sosiale medier (sosial markedsføring)
  • Viral markedsplanlegging – Fase 5: Budskap og verktøy
  • Viral markedsplanlegging – Fase 6: Implementering
  • Viral markedsplanlegging – Fase 7: Styring og kontroll
  • Sosial Media Managment teamet (SMM-teamet)
  • Reglement for bruken av sosiale medier
  • Viral markedsføring: – Hvorfor deler vi budskap med andre?
  • Hvordan dekker delinger fysiologiske- og trygghetsbehov?
  • Delinger dekker sosiale behov
  • De sosiale mediene skaper vår identitet
  • Hvordan dekker delinger vårt statusbehov og selvrealiseringbehov?
  • Hva motiverer oss til å dele noe i sosiale medier?
  • Sosiale delinger drives av behovet for nyheter og sladder
  • Nyheten må appellere til følelsene for å skape en viral effekt
  • Nyhetsgraden avgjøres av avstanden i geografi, tid og kultur
  • Sosiale medier og delinger dekker vårt behov for lett underholdning
  • Avsenderens betydning for delingsfrekvensen
  • Gjør det enkelt å dele
  • Belønn og oppfordr til deling
  • Andre artikler i samme kategori er:

    Viral markedsplanlegging - Fase 3: Valg av mål
    Når situasjonsanalysen er gjennomført er neste oppgave å sette opp et definert mål for den virale strategien og kampanjen
    Viral markedsplanlegging - Fase 5: Budskap og verktøy
    Et effektivt viralt budskap skal trenge igjennom rot og forbrukerlikegyldighet, og å oppmuntre til ytterligere videresending av budskapet.
    Viral markedsplanlegging - Fase 6: Implementering
    Rammeverkets siste fase inkluderer testing og “seeding” (såing) av den virale markedsføringskampanjen.
    Hvordan dekker delinger fysiologiske- og trygghetsbehov?
    En gjennomgang av hvordan vi deler budskap for å dekke våre fysiologiske- og trygghetsbehov i Maslows behovshiearki.
    Hva motiverer oss til å dele noe i sosiale medier?
    Å “MOTIVERE” betyr å “gi en god grunn”. Folk gjør noe (f.eks. dele noe) når de får en god grunn til å gjøre det
    Nyheten må appellere til følelsene for å skape en viral effekt
    Sensasjoner og katastrofer som appellerer til følelsene vekker glede eller sorg, avsky eller medfølelse, påvirker og interesserer oss i langt større grad enn hendelser som mangler disse elementene.
    Nyhetsgraden avgjøres av avstanden i geografi, tid og kultur
    I hvilken grad en hendelse vil bli oppfattet som en nyhet, vil bli bestemt av avstanden til hendelsen i tid, sted og kultur.
    Sosial Media Managment teamet (SMM-teamet)
    For å kunne skape troverdighet og seriøsitet fra de som skal styre de sosiale mediene, må virksomheten ha retningslinjer for hvem som har ansvaret for å holde de sosiale medienee oppdatert, når oppdat...
    DEL
    Entrepenør og forretningsutvikler med mer enn 20 års erfaring og 14 selskaper bak seg. Utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH. Jobber som daglig leder i OnNet og er ansvarlig redaktør for IKTnytt.no og eStudie.no. I tillegg er han styremedlem i 4 andre selskaper. Les mer.