Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 6 av 26 artikler om Prosessledelse
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


    Denne artikkelen er del 6 av 11 artikler om Verdiskapning
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


verdikonfigurasjoner

Hva er en verdikonfigurasjon?

Virksomhetens verdikonfigurasjon beskriver virksomhetens verdiskapningprosess.

Definisjon >> Verdikonfigurasjon

Verdikonfigurasjonen viser:

hvordan de viktigste virksomhetsprosessene virker i den hensikt å skape verdi for virksomheten selv og dens kunder.

En bedrift skaper verdi for sine kunder og eiere ved å utføre ulike verdiskapende aktiviteter. Vi kan si at det som skiller to virksomheter fra hverandre er deres verdikonfigurasjon som er et uttrykk for deres verdiskapningslogikk.

Før det er mulig å fatte beslutninger om en virksomhets videre kurs, er det nødvendig å forstå de strukturelle faktorene som påvirker aktivitetseffektiviteten (kostnad og verdiskapningen). Disse kalles drivere, og er avhengig av virksomhetens verdikonfigurasjon.

Former for verdikonfigurasjon

I prinsippet skiller vi mellom tre ulike former for verdikonfigurasjoner:

  1. Tradisjonelle verdikonfigurasjoner – samlebetegnelse for alle verdikjeder i den «tradisjonelle økonomien»
  2. Digitale verdikonfigurasjoner – samlebetegnelse for alle 100% digitale verdikjeder, uten et fysisk salgs- og distribusjonsapparat.
  3. Hybride-verdikonfigurasjoner – Verdikjeder som kombinerer en tradisjonell og digital verdikjede

Frem til midten av 2000-tallet dominerte de tradisjonelle verdikonfigurasjonene. Etter dette har trenden gått mot å gjøre om de tradisjonelle verdikonfigurasjonene til hybride-verdikonfigurasjoner som prøver å ta ut det beste fra både de tradisjonelle og digitale verdikonfigurasjonene og sette dem sammen som en hybridløsning.

Faglitteraturen på området domineres imidlertid fortsatt av tenkning rundt de tradisjonelle verdikonfigurasjonene og ikke de nye digitale og hybride løsningene.

Tradisjonelle verdikonfigurasjoner

verdikonfigurasjoner-modell

De tradisjonelle verdikonfigurasjonene kan grupperes i tre ulike verdikonfigurasjoner (Fjeldstad 2002, s. 133):

  • Verdikjeden beskriver bedrifter som driver med klassisk industriell produksjon der råvarer og komponenter blir omformet til ferdige produkter.
    Eksempler på slike bedrifter er Hydro Raufoss Automotive som lager støtfangere til biler, og Glamox i Molde, som lager lamper og lysarmaturer til bruk i kontorbygg og skip.
  • Verdiverkstedet beskriver bedrifter som løser kunder problemer ved å tilpasse sine aktiviteter til hvert enkelt tilfelle.
    Det driver i vid forstand problemløsing for kunden. Et sykehus som Radiumhospitalet stiller diagnose for den enkelte pasient og tilpasser behandlingen, mens et advokatfirma som Schjødt stiller diagnose for den enkelte klient og tilpasser prosedyren.
  • Verdinettverket beskriver bedrifter som kopler sammen sine kunder.
    Det utfører formidlingstjenester. Posten utfører aktiviteter som frakter brev og pakker til mottakere nesten uansett hvor de befinner seg. Telenor transporterer samtaler og meldinger mellom abonnenter.

Det er viktig å være oppmerksom på forskjellene mellom verdikjeder, verdiverksteder og verdinettverk, fordi de underliggende driverne både er og oppfører seg annerledes.

Skill mellom verdikonfigurasjon og forretningsmodell

Det er viktig å skille mellom verdikonfigurasjon og forretningsmodell. Mens verdikonfigurasjonen beskriver hvordan bedriften arbeider for å skape verdi for sine kunder, beskriver forretningsmodellen hvordan bedriften tjener penger til seg selv. Forretningsmodellen viser hvordan bedriften gjør forretning for seg selv ut av sin verdiskapning for sine kunder. Forretningsmodellen viser hvordan bedriften innkasserer den verdi som kunden faktisk opplever.

Sammenligning av verdikonfigurasjoner

Verdikjede, verdiverksted og verdinettverk er alternative verdikonfigurasjoner som har svært ulike drivere av kostnad og verdi. Mens verdikjeden har skalaeffekter knyttet til tilbudssiden, så har verdinettverket skalaeffekter knyttet til etterspørselssiden, mens verdiverkstedet har effekter av renommé knyttet til sine aktivitetsområder. Øvrige drivere er relevante på tvers, men med ulik grad og noen ganger ulik effekt. For eksempel kan skalaeffekter slå ut både negativt og positivt i verdiverksteder.

De alternative verdikonfigurasjonene påvirker informasjonssystemers rolle i virksomheter som vist i figuren under. Vi ser at informasjonssystemenes rolle i verdikjeden primært er å bidra til effektiv drift og kostnadsreduksjon. I verdiverkstedet har informasjonssystemene en mer selvstendig rolle fordi løsning av kunders og klienters problemer kan medføre kreativ bruk av IT. I verdinettverk er teknologien en integrert del av selve forretningsvirksomheten ved at forretningsvirksomheten er basert på en teknologisk infrastruktur.

Karakteristika

Verdikjede

Verdiverksted

Verdinettverk

Verdiskaping

Transformasjon av input til output

Løsning av kundeproblemer

Kobling av kunder og klienter

Arbeidsform

Sekvensiell produksjon

Integrert og syklisk problemløsning

Styrt og simultan formidling

Bruk av informasjonssystemer

Effektivisering av produksjonen

Merverdi ved problemløsning

Hovedverdi ved bruk av infrastruktur

Kunnskapskapital

Produksjon, produkt og markedsføring

Problemløsing og kommunikasjon

Tjenester og infrastruktur

Eksempel

Papirfabrikk

Advokatfirma

Televerk

Figur – Karakteristiske trekk ved ulike verdikonfigurasjoner

Det er ikke alltid lik enkelt å klassifisere bedrifter som verdikjede, verdiverksted eller verdinettverk.

En verdikjede er prosessorientert, fordi den konkurrerer om kostnadseffektiv fremstilling og distribusjon av produkter. Et verdiverksted er personorientert, fordi kompetanse er kilden til langsiktig konkurransekraft. Et verdinettverk er kundeorientert, fordi omfang og sammensetning av kundemassen er avgjørende for langsiktig konkurransekraft (Fjeldstad og Haanæs 2001).

I et langsiktig perspektiv kan en virksomhet definere om den vil være en verdikjede, et verdiverksted eller et verdinettverk. En bank vil for eksempel ha ulikt strategisk fokus avhengig av om banken vil være verdikjede, verdiverksted eller verdinettverk.

Chatzkel (2002) skriver at dersom banken ønsker å definere seg som verdikjede, så vil fokus være på det å konvertere input til output. Verdien ligger i output, og med en gang output foreligger, så kan produksjonen avsluttes. Denne fjerningen av produksjonen påvirker ikke verdien på output. Som verdikjede vil banken være opptatt av effektivitet i driften, og den vil se på seg selv som en fabrikk som behandler innskudd og lån.

Chatzkel (2002) skriver at dersom banken ønsker å definere seg som verdiverksted, så vil fokus være på det å løse kundenes problemer. Verdien ligger i løsningen av problemer, og banken ser på seg selv som finansiell rådgiver overfor sine kunder. Som verdiverksted er banken en løsningsleverandør.

Chatzkel (2002) skriver at dersom banken ønsker å definere seg som verdinettverk, så vil fokus være på det å knytte kunder sammen. Noen kunder vil ha for mye penger, mens andre kunder vil ha for lite penger. Disse kundene knyttes sammen ved at kunder med for mye penger låner penger til kunder med for lite penger. Kundene med for mye penger foretar innskudd i banken, mens kunder med for lite penger tar opp lån i banken.

I et strategisk perspektiv for utvikling av kunnskapskapital betyr dette resonnementet at ønsket kunnskapskapital i en bank vil være avhengig av om banken definerer seg selv som en verdikjede, et verdiverksted eller et verdinettverk. Kunnskap som kan bidra til produktivitet og effektivitet, vil være viktig i banken som verdikjede. Kunnskap som kan bidra til å løse kundenes problemer, vil være viktig i banken som verdiverksted, mens kunnskap som kan bidra til å koble långivere og låntakere, vil være viktig i banken som verdinettverk.

I tillegg til verdikjede, verdiverksted og verdinettverk innfører Johannessen og Olaisen (2002) en fjerde kategori som de kaller verdidialogen. De mener at verdidialogen representerer den grunnleggende verdiskapingslogikken i kunnskapssamfunnet som illustrert i figuren under.

verdikonfigurasjoner

Johannessen og Olaisen (2002) mener at verdikjeden står for et system som organiserer fysiske ressurser basert på lønnsomhet, kvalitet og produktivitet. Verdiverkstedet står for et system for innovasjon og læring som resulterer i ny kunnskap som anvendes i nye produkter og prosesser, eller som formidles gjennom publikasjoner. Verdinettverk står for et system som håndterer partnere. Verdidialogen står for et system som håndterer sammenhenger mellom verdikjeder, verdinettverk og verdiverksteder og som kan sette det hele inn i riktig kontekst. Dette er en ny form for sammenhengskompetanse basert på individuell klokskap hvor den enkelte i samarbeid med andre enkeltindivider utvikler viten eller taus kunnskap som gjør at det oppstår en dialog mellom verdikonfigurasjonene som gjør det mulig å oppnå skalaøkonomi i nye kontekster. Det er den globale integrasjon, teknologi og regionale kulturer som i samvirke som har skapt en ny verdiskapingslogikk som har fått betegnelsen verdidialogen.

Kilde:

  • LEDELSE AV INTELLEKTUELL KAPITAL, Petter Gottschalk, Universitetsforlaget 2003.

Denne artikkelen og resten av artiklene i denne artikkelserien kan lastes ned og leses som en e-bok ved å klikke her !

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
Du leser nå artikkelserien: Prosessledelse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Fra systemtenkning til mer komplekst syn på verdikjedenNødvendige preskripsjoner i prosessperspektivet >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Prosessledelse (Business Process Management)
  • Verdiskapningprinsipper i økonomien
  • Hva er en prosess?
  • Prosessorienteringens historie
  • Fra systemtenkning til mer komplekst syn på verdikjeden
  • Verdikonfigurasjon
  • Nødvendige preskripsjoner i prosessperspektivet
  • Prosesshierarki (Strategiske-, taktiske- og operasjonelle prosesser)
  • Forretningsprosesser (Kjerne-, støtte- og styringsprosesser)
  • Verdiskapningsprosessen
  • Prosessystemet
  • Kjerneprosesser i verdiskapningen
  • Kjerneprosess 1: Struktur
  • Teknologi som kjerneprosess i verdiskapningen
  • Kjerneprosess 3: Menneskene
  • Kjerneprosess 4: Informasjon
  • Prosess triangulering er nødvendig for å få til en god tilpasning til mennesket
  • Prosesskartlegging
  • Prosesskart og prosessdiagram
  • Business Process Modeling Notation
  • Prosessforbedring
  • Prestasjonsmål og prestasjonsstyringssystem
  • Prosesskvalitet, prosesskvalitetstap og prosesskvalitetssystem
  • Prosessmåling og målekort
  • Business Prosess Reengineering
  • Lederens oppgave i verdiskapningprosessen
  • Du leser nå artikkelserien: Verdiskapning

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << SystemintegrasjonVerdikjede og verdikjedeanalyse >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Verdiskapningsprosessen
  • Prosessystemet
  • Kjerneprosesser i verdiskapningen
  • Viktige verdiskapningprosesser
  • Systemintegrasjon
  • Verdikonfigurasjon
  • Verdikjede og verdikjedeanalyse
  • Verdiverksted
  • Verdinettverk
  • Den digitale verdikjeden (det digitale rom)
  • Hybrid-verdikjede
  • DEL
    Denne artikkelen er skrevet av Kjetil Sander. En entrepenør og forretningsutvikler som har etablert en rekke selskaper de siste 20 årene. Samtidig som har han lang styre- og topp-leder erfaring. Han er utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH, og jobber til daglig som daglig leder i OnNet. På hobbybasis er han i tillegg ansvarlig redaktør for eStudie.no. Les mer.