Domene og webhotell fra OnNet.no

En annen viktig sosialiseringsagent er venner, først og fremst jevnaldrende barn. Det står temmelig klart hvor sentral familien er i sosialiseringsprosessen, siden barn nesten uten unntak kontinuerlig blir formet av foreldrene sine fra fødselen av. Likevel er påvirkningen fra jevnaldrende venner svært viktig. Når barna er fra åtte til ti år, ja, kanskje enda tidligere, får venner mye å si for dem. I familien og på skolen spiller voksne autoritetspersoner en viktig rolle, men mange forskere legger vekt på at i vennegjengen foregår sosialiseringen som et samspill mellom likestilte. Her er friheten større til å prøve ulike roller og eksperimentere.

Vennegjengen får mye å si for utviklingen fram mot selvstendighet og for løsrivingen fra foreldrene. De unge skaper sin egen identitet i denne perioden. De tar stilling til hvordan de skal være, hva de skal mene, og hva de ikke skal være eller mene. Identitetsbyggingen er en kontinuerlig prosess, men er spesielt viktig i tenårene. 

Vi kan gå så langt som å si at familien, venner, kolleger og andre smågrupper (primærgrupper) er dem som har størst påvirkningskraft på oss i sosialiseringsprosessen.

Hva er en venn?

Wikipedia beskriver en venn slik:

“Vennskap er et forhold som har sitt grunnlag i tillit eller kjærlighet. Vennskap kan utvikle seg mellom to eller flere mennesker som omgås og trives i hverandres selskap, og som gjerne har noe til felles, for eksempel i form av interesser. Sympati, empati og ærlighet er viktig i et vennskap.”

Det finnes imidlertid mange typer venner, så la oss starte med å se på hva slags typer venner som finnes.

Aristoteles tre vennskapstyper

Aristoteles (sitert i Doyle og Smith 2002) deler vennskap i tre kategorier:

  1. Nyttevennskap
  2. Lystvennskap
  3. Det gode vennskap

Nyttevennskap

You need to be logged in to view the rest of the content. Vennligst . Ikke medlem? Bli med oss