Valutamarkedet er et sted hvor kjøp og salg av valuta skjer, og markedet kjennetegnes av at det hersker en tilnærmet fullkommen konkurranse blant aktørene.
Valuta kan handles over landegrenser nesten uten transaksjonskostnader, og det hersker tilnærmet full informasjon på det internasjonale valutamarkedet. Det forekommer heller ikke noen arbitrasjegevinster i dette markedet.
Valutakursene blir bestemt på valutamarkedet – et marked som består av mange tusen aktører.
De som etterspør valuta er bl.a. eksportører, publikum som låner i utlandet og fra utlendingers kjøp av norske verdipapirer. Valutaetterspørselen kommer bl.a. fra importører og fra dem som skal investere eller betale renter og avdrag på lån i utlandet.
Alle aktørene som opererer i valutamarkedene ønsker å kjøpe valuta der den er billigst, og selge den der hvor man kan oppnå høyest kurs. Det fører til at eventuelle kursforskjeller raskt blir jevnet ut, slik at kursen på en valuta til enhver tid får omtrent samme verdi i alle deler av valutamarkedet. Vi kan dermed slå fast at i et valutasystem med flytende valutakurs vil kursen bli bestemt av tilbudet og etterspørselen etter den aktuelle valutaen.
Endringer i etterspørselen eller tilbudet av en valuta kan skyldes mange forhold. F.eks. endringer i eksport og import av varer og tjenester eller kjøp og salg av finansstørrelser.
Valutamarkedet kan deles i to segmenter
- interbank-markedet, dvs handel mellom valutabanker
- kunde-handel, dvs handel mellom en valutabank og publikum, dvs vanlige kunder som bedrifter, investorer, husholdninger, osv
Valutamarkedet er et av de største markedene i verden. Ifølge enkelte anslag skifter valuta til en verdi av rundt 1,9 billioner amerikanske dollar eier hver dag i 2014. Mesteparten av denne handelen er interbank-handel.
Valutamarkedene er vanligvis veldig likvide, ettersom verdens største banker tilbyr valutahandel døgnet rundt. Banken for internasjonale oppgjør (Bank for International Settlements – BIS) anslo i april 2010 at omsetningen i det globale valutamarkedet i gjennomsnitt var på 4 billioner US dollar per dag, opp 20 prosent fra 2007. De største markedene for valutahandel er London, fulgt av New York og Tokyo.
Drivkraften i valutamarkedet vil i stor grad være kunder som kontakter en valutabank for å kjøpe eller selge en valuta. Slik kundehandel kan medføre at en valutabank kommer i netto posisjon av ulike valutaer, og den vil kontakte andre valutabanker for å jevne ut dette. F.eks vil en valutabank som har mye dollar, selge dollar videre til andre valutabanker. Vanligvis vil valutabankene sørge for at de står i null-posisjon hver kveld, dvs at den valuta en valutamegler/valutabank måtte ha kjøpt i løpet av dagen, må megleren/banken også sørge for å selge før dagen er omme. Med andre vil valutabankenes netto kjøp av en valuta vanligvis være nær null hver dag. Dermed vil det være handelen til vanlige kunder som er viktigst for å bestemme valutakursen, til tross for at valutabankene står for det største brutto volumet av salg.
Sentralbankene er også potensielt viktige deltakere i valutamarkedet, avhengig av hva slags valutakursregime landet har. Den norske sentralbanken, Norges Bank, kan utstede norske kroner, og kan derfor alltid selge ubegrenset med kroner. For også å kunne kjøpe kroner, må Norges Bank ha valutareserver, dvs. betydelig beløp dollar, euro og evt. andre utenlandske valutaer. Dersom sentralbanken kjøper eller selger valuta, kaller en det gjerne valutaintervensjon. Med vårt nåværende pengepolitiske regime, inflasjon styring, vil Norges Bank normalt ikke intervenere i valutamarkedet.
Du leser nå artikkelserien: Finans- og pengepolitikk
