Trekomponentmodellen (holdninger)


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 3 av 7 artikler om Holdninger
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Trekomponentmodellen er den mest brukte holdnings modellen, og går ut på at en holdning består av tre komponenter; 

  • kognisjon – kunnskaps og erfaringsdelen (tanker, meninger, tro, erfaringer, kunnskaper)
  • emosjon – den følelsesmessige delen (affekt) 
  • konasjon – adferdstendens (sannsynlighet for handling).

Modellen kalles også ABC – modellen, der A står for affekt eller følelser, B for atferd (behaviour) og C for kognisjon (cognition). Modellen kan som viser hva en holdning består av kan fremstilles slik:

trekomponentmodellen

Trekomponentmodellen er basert på en forståelse av at en holdning er en kombinasjon av tre (begrepsmessig) separate reaksjoner på en bestemt hendelse, et bestemt fenomen eller et bestemt objekt (en annen person). Det skilles mellom kognitive (tankemessige), affektive (følelsesmessige) og atferdsmessige reaksjoner.

Mange mener at den emosjonelle komponenten er den viktigste. Andre mener at det er den kognitive komponenten som er avgjørende. Om det er de følelsesmessige sidene eller kunnskapen om et objekt som er det avgjørende kan diskuteres. Det er også mulig å argumentere for at kognitive delen av holdningen er overflaten av holdningen og at den sanne holdningen først kommer til syne gjennom handlingen (konasjon).

Forskerne som støtter denne tilnærmingen til holdninger etter trekomponentmodellen, mener at en person ikke har noen holdning før vedkommende forholder seg til en hendelse, et fenomen eller et objekt på en evaluerende måte. Det vil si at vedkommende gjennom det han eller hun tenker (kognitivt), føler (affektivt) eller sier og gjør (atferd), vurderer hendelsen, fenomenet eller objektet på bestemte måter.

Gjennom å forholde seg til et objekt – enten dette skjer åpent slik at alle kan se det, eller det skjer på måter som ikke er synlig – vil individet kunne utvikle en tendens (disposisjon) som sier noe om hvordan vedkommende vil møte samme objekt i framtiden. En holdning kan med andre ord beskrives som en atferdsdisposisjon.

Følelseskomponenten dreier seg om følelser og affekter og kan for eksempel komme til uttrykk gjennom sympati – eller antipatireaksjoner. Videre gir denne komponenten uttrykk for om vi oppfatter objektet som behagelig eller ubehagelig, om vi liker eller misliker det osv. Følelsene vi har til et gitt objekt, kan med andre ord variere fra det ekstremt positive til ekstremt negative.

Den affektive komponenten har igjen tre underdimensjoner (Schiefloe 2003 s. 143):

  1. retning – angir holdningenes retning, med en skala fra positiv til negativ.
  2. styrke – intensiteten eller styrken i engasjementet.
  3. sentralitet – hvor viktig en synes at det aktuelle temaet er.

Den kognitive komponenten i en holdning utgjøres av de oppfatningene av virkeligheten som holdninger bygger på. Den gir utrykk for den tankemessige delen av holdningen, og gjelder særlig den faktamessige delen: Er dette sant eller usant? Denne komponenten kan også omfatte en vurdering av hva som er den mest hensiktsmessige holdningen til objektet.

Handlingskomponenten, også kjent som atferdskomponenten, går på den hensikten om handling (intensjon/vilje) som er forbundet med en holdning. Den referer til personens observerbare atferd overfor holdningsobjektet, og/eller hva personen sier og hevder om sine handlinger overfor objektet.

3-komponent-modellen

Tar vi utgangspunkt i trekomponentmodellen som betrakter en holdning som tre avhengige kompontenter, kan vi beskrive en holdning ut i fra fire grunnleggende karakteristiska:

  1. Vi slutter oss til holdningen ut fra hvordan et individ oppfører seg.
  2. Holdninger er rettet mot et psykologisk objekt eller kategori.
  3. Holdninger er lært, og fordi de er lært kan de også endres.
  4. Holdninger påvirker atferd: Å inneha en holdning til et objekt, gir en grunn til å oppføre seg på en bestemt måte overfor dette objektet.

Hvis vi for eksempel skal forklare holdninger en person har til Kvikk-Lunsj ved bruk av trekomponent-modellen, kan dette gjøres på følgende måte:

Konative holdninger: Positiv holdning til kvikklunsj, men slanker seg – kjøper derfor ikke sjokoladen.
Emosjonelle (Affektive) holdninger: Forbinder kvikk-lunsj med påske, snø, ski, appelsin, ”nasjonalfølelse”.
Kognitiv: Sjokolade inneholder …. (kunnskap om produktet). Turistsjokolade #1

 

Denne artikkelen og resten av artiklene i denne artikkelserien kan lastes ned og leses som en e-bok ved å klikke her !

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
Du leser nå artikkelserien: Holdninger

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Enkomponent-modellen (holdninger)Multikomponentmodellen (holdninger) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Holdninger
  • Enkomponent-modellen (holdninger)
  • Trekomponentmodellen (holdninger)
  • Multikomponentmodellen (holdninger)
  • Holdningsendringer
  • Konsistensteorier (balanseteori og dissonansteori)
  • Attribusjonsteori
  • DEL
    Denne artikkelen er skrevet av Kjetil Sander. En entrepenør og forretningsutvikler som har etablert en rekke selskaper de siste 20 årene. Samtidig som har han lang styre- og topp-leder erfaring. Han er utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH, og jobber til daglig som daglig leder i OnNet. På hobbybasis er han i tillegg ansvarlig redaktør for eStudie.no. Les mer.