Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 12 av 18 artikler om Moral & etikk
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Konsekvensetikken, eller konsekvensialismen fokuserer på konsekvensene av en handling. Strategier og handlingsvalg må vurderes ut fra de konsekvenser de respektive valg gir.

Den mest grunnleggende problemstillingen innen metaetikk er striden mellom teoriene som kalles kognitivisme og non-kogntivisme.

Denne striden dreier seg om moralske utsagn er å betrakte som påstander med et meningsinnhold som kan være sant eller usant, eller om moralske utsagn ikke uttrykker påstander med sannhetsverdi, men heller uttrykker for eksempel følelser (som ikke kan være sanne eller usanne).

Konsekvensialismen hevder at moralske plikter i siste instans bestemmes av de ikke-moralske verdiene til våre handlingers konsekvenser. Mange konsekvensialister mener at lyst og smerte er de ikke-moralske verdiene som i siste instans begrunner alle våre moralske plikter. De fleste moderne konsekvensialister er universelle konsekvensialister, det vil si at de tar hensyn til alle som berøres av en handling.

Konsekvensetikeren må prøve å forutsi konsekvensene av hver enkelt handling for å finne ut om den er rett eller gal. En av konsekvensetikkens svakheter er at ingen kan forutsi fremtiden, og man kan da i ettertid finne ut at man tok feil. Konsekvensetikken er resultatorientert og kan brukes i enhver situasjon, men problemet er hvem som bestemmer hvilke konsekvenser som er ønskelige eller ikke. En stor del av vurderingen blir overlatt til individet.

Fordi konsekvensetikken er resultatorientert og konsentrer seg om hver enkelt situasjon, bidrar den ikke til å utvikle etiske prinsipper slik at de kan brukes i fremtiden. Konsekvensetikken er altså ikke fremtidsrettet.

  • Hevder at moralske plikter og verdier er bestemt – i siste instans – av de ikke-moralske verdiene av våre handlingers konsekvenser
  • Alle typer etikk er opptatt av konsekvensene, men innen konsekvensialisme er dette det eneste som betyr noe
  • Om en handling skaper mest smerte eller nytelse bestemmer om en handling er umoralsk/moralsk
  • Utilitarisme – universell konsekvensialisme

Teologiske teorier

Teologiske teorier kjennetegnes ved at de ser på selve begrunnelse måten og ser bort fra innbyrdes forskjeller.  Det gode bestemmes det riktige. Det riktige er primært et middel til det gode. Det gode har en egenverdi og søkes derfor for sin egen skyld.

Moralens primære funksjon er å fremme det gode, men mange teorier er her diffuse på hva som er å betrakte som ”det gode”.

Mens klassiske teleologiske teorier har klare innholdsmessige beskrivelser av det gode, har moderne teleologiske teorier mer innholdsfattig og formal beskrivelse av det gode.

Klassisk utilitarisme (nytteetikk)

Utilitarismen regnes som en del av konsekvensetikken. og har sine røtter helt tilbake til antikkens Hellas. Imidlertid er det Jeremy Bentham som regnes som skaperen at klassisk utilitarisme. Hans teorier bygger på teoriene til David Hume, og har blitt videreutviklet av blant andre den engelske filosofen John Stuart Mill.

John Stuart Mill definerte utilitarismen som:

«den oppfatning som anerkjenner nytten eller prinsippet om den største lykke som moralens grunnlag, hevder at handlinger er riktige i den grad de bidrar til å fremme lykken, gale når tendensen er å frembringe det motsatte av lykke. Med lykke menes glede og frihet for smerte, med ulykke menes smerte og mangel på glede.» (Wikipedia)

Klassisk utilitarisme tar utgangspunkt i at hvor rett/korrekt en handling er. Et svar som igjen er en funksjon av hvor mye godhet eller lykke handlingen medfører (for samfunn eller menneskeheten).

Utilitarisme er en slags kollektiv hedonisme, hvor målet er å oppnå velvære for hele gruppen. Dens grunnleggende moralprinsipp uttrykker ikke altruisme, men velvilje der aktøren ikke regner seg selv som verken mer eller mindre enn noen annen person.

Man snakker også om negativ eller omvendt utilitarisme. Da er den mest riktige handlingen den handlingen som skaper minst ulykke, eller med John Stuart Mills ord; minst «smerte og mangel på glede».

Utilitarismen generelt er resultatorientert og legger opp til solidaritet mellom mennesker. På den annen side kan den føre til egoistiske handlinger, fordi det er opp til hvert individ å bestemme hvilke konsekvenser som er ønskelige.

Ordet ”utilitarisme” betyr ”nytte”. Utilitarisme kalles derfor ”nytteetikk”, og er som allerede påpekt en resultatorientert og konsekvensetisk teori. Den er universalistisk (ikke egoistisk), og kjennetegnes av at kun handlinger som frembringer egenverdi (lykke) er av etisk verdi. I utilitarismen er utgangspunktet at alle våre handlinger utføres for å oppnå et formål.

Formålet, det høyeste gode, er i utilitarismen lykke. For å avgjør hvilke handlinger som er de riktige, legges  utilitarismens grunnprinsipp til grunn:

”en handling er objektivt sett riktig hvis den frembringer en større mengde lykke enn aktuelle alternativer, tatt hensyn til alle berørte parter”

En handling er riktig i den grad den fremmer lykke eller velferd, uriktig i den grad den gjør det motsatte; fremmer ulykke, smerte, fravær av lykke, alle berørte parter tatt i betraktning. Siden man må ta hensyn til alle berørte parter, forutsetter utilitarismenat at alle klarer å vurdere sine handlinger som: ”Upartiske observatører, desinteressert og velvillig” (dvs. at man er i stand til å sette seg inn i sinnstilstanden til alle som berøres av handlingen, og maksimere lykke eller velferd på en upartisk måte) Aristoteles likhetsprinsipp gjelder i utilitarismen i såvel vurderingen av den etiske verdi som ”alle berørte parter tatt i betraktning”.

Likhetsprinsippet:

”Like tilfeller (inkl. personer) bør behandles likt”

Det som er forbudt for en person kan ikke være tillatt for en annen, under ellers like omstendigheter. For å avgjøre hva som maksimerer lykke eller velferd for alle berørte parter, stiller utilitaristen seg selv følgende veiledende spørsmål:

  1. Hvilke aktuelle alternativer (handlingsalternativer) finnes ?
  2. Hvilke konsekvenser har de aktuelle handlingene (hvor stor blir lykken, trivselen, velferden til de berørte parter (De som påvirker likt, vurderes likt) ?)
  3. Hvilket av alternativene gir i sum de beste konsekvensene, alle berørte parter tatt i betraktning.

Klassisk utilitarismen er en monistisk etisk teori som sier:

Velgjørenhet prinsippet er det eneste kriterium for å avgjøre om en handling er moralsk riktig eller ikke.

Utilitarismens velgjørenhetsprinsipp:

”maksimere lykke eller velferd for alle berørte parter”

Styrken i dette monistiske grunnprinsippet (lyst/smerte) kan kvantifiseres i; intensitet, varighet og mengde.

Benyttes velgjørenhet prinsippet direkte på våre handlinger taler vi om handlings utilitarisme. Man ser utelukkende på konsekvensene handlingen medfører. Benyttes prisnippet indirekte på handlingene våre, har vi å gjøre med regelutilitarisme. Dvs. at vi ikke vurderer handlingen, men våre etiske normer og regler.

Innenfor regelutilitarismen ser man ikke på konsekvensene til enkelthandlingene, men stiller seg istedenfor følgende spørsmål for å avgjøre i hvilken grad handlingen oppfyller velgjørhetsprinsippets krav:

” Hvilke konsekvenser ville følge om regelen (normen, reglene, handlingene) ble allment fulgt ?”

Utilitarismen er ikke problemfri. Ettersom man her kun er opptatt av fremtidens konsekvenser, ikke hva som allerede har skjedd (fortiden). I praksis betyr dette; det at jeg i fortiden har avgitt et løfte kan i seg selv ikke tilegges noen vekt. Det er konsekvensene i fremtiden som teller, og bare de. Poenget med utilitarismen er imidlertid ikke å teste etablert moral, men å fungere som et korrektiv til den etablerte moral. Våre etablerte intuisjoner (etablert moral) er i utgangspunktet å betrakte som fordommer. De er ofte ikke begrunnet på noen annen måte enn at vi føler sterkt at noe er riktig eller galt, uten at vi egentlig kan forklare hvorfor en handling er uriktig eller riktig. Vi trenger derfor et korrektiv til de etablerte holdninger og praksiser, hevder utilitaristene.

Subjektiv og objektiv konsekvensialisme (utilitarisme)

Innenfor utilitarismen skiller vi mellom subjektiv og objektiv konsekvensialisme.

Subjektiv konsekvensialisme vurderer antatt konsekvens. Objektiv konsekvensialisme vurderer antatt konsekvens og faktiske hendelser. En konsekvensetiker kan derfor mene at å lyve kan være riktig fordi konsekvensene av den konkrete handlingen må vurderes ut i fra hver enkelt situasjon.

Objektiv konsekvensialisme  =  Det er konsekvensene (utfallet) av den utførte handlingen som skal legges til grunn for vurderingen av handlingens riktighet. Subjektiv konsekvensialisme  = Det er intensjonen bak handlingen som er avgjørende for vurderingen av handlingens riktighet.

I de fleste situasjoner vil det være samsvar mellom handlings- og regel utilitarisme, men i en del viktige situasjoner vil de to teoriene skille lag. Hvorfor er det f.eks. galt å stjele av lasset selv når ingen merker noe og en selv har en viss glede av det ?

Objektiv konsekvensialisme

En handlings objektive riktighet avhenger av handlingens faktiske utfall. Dette vil si at handlingens objektive riktighet først viser seg etter at handlingen er utført og konsekvensene viser seg. Her vil f.eks. følgende situasjon være uriktig. A er en tilfeldig forbipasserende som ser en person B som holder på å drukne. A redder B. B viser seg imidlertid å være en farlig terrorist som allerede har mange liv på samvittigheten, og, som takke være A sin redningsdåd, lykkes i å forårsake en stor mengde skade og ulykke. Selv om det A gjorde er objektivt sett uriktig, betyr dette ikke at det A gjorde er kritikk- eller kladerverdig. Kritikk er utalitaristisk sett kun riktig i den grad den frembringer en større mengde lykke enn aktuelle alternativer – f.eks. å rose eller tie stille. Å kritisere A i dette tilfelle ville være å svekke hans disposisjoner til å gjenta handlingen i lignende situasjoner.

Subjektiv konsekvensialisme

Et alternativt kriterium på ”riktig handling” er de forventede konsekvensene. Konsekvenser som vedkommende med rimelighet eller fornuftigvis kunne forvente. Her er en handling riktig hvis man tenkte på den riktige måten, dvs. valgte den handlingen som med størst sannsynlighet ville føre til de beste konsekvensene. På denne måten unngår man at handlingene blir uriktige på grunn av tilfeldigheter.

Handlingsutilitarisme

Vi skiller mellom handlingsutilitarisme og regelutilitarisme.

Handlingsutilitarisme kalles også direkte utilitarisme, da velgjørighet prinsippet benyttes direkte på enkelthandlingenes konsekvenser.

En handlingsutilitarist vil vurdere den totale summen av lykke i hvert enkelt handlingstilfelle. Hvis lykken øker har handlingen moralsk verdi. En regelutilitarist vil følge regler for hvilke handlinger som vanligvis skaper mest lykke. Hvis den totale lykken øker når handlingen blir allment praktisert, har handlingen moralsk verdi.

Handlingsutilitarismen medfører at man for eksempel kan straffe uskyldige personer, så lenge den totale velværen i samfunnet øker. De fleste vil mene at det er umoralsk å «rette baker for smed».

Regelutilitarisme

Regelutilitarismen tar ikke utgangspunkt i enkelthandlingene, men stiller seg spørsmålet om hva som ville skje hvis regelen eller handlingen ble allment fulgt.

Regelutilitarismen er visjonær og idealistisk. Etikksystemet ønsker å finne frem til de korrekte prinsippene (de som fører til at den totale lykken øker) og holde seg til dem. Dette er en av de mest brukte etiske tenkemåtene.

Ofte kritiseres regelutilitarismen for å blande sammen det hensiktsmessige og det moralske, en slags ”målet – helliger – middelet – tenkning”. Det er ikke bare tillatt, men også en plikt å lyve og bedra i situasjoner hvor slike handlinger maksimerer lykke bedre enn alternativene.

En annen innvending er at ingen er i stand til å beregne de forvente de forbentede konsekvensene av hver enkelt handling de er i ferd med å foreta. Innvendingene kan tilbakevises ved å vise til at nytteprinsippet bør anvendes på regler og sekundært på enkelthandlinger. En handling er riktig hvis den er i overrensstemmelse med en moralsk norm, og uriktig hvis den bryter med normen.

Hvis ingen moralsk norm er involvert, kan handlingen ikke vurderes etter moralske kriterier. Moralske normer begrunnes ved utilitarismens grunnsprinsipp, som er det øverste av tre vurderingsnivåer:

  1. Det utilitaristiske grunnprinsipp
  2. Normer eller ”sekundære prinsipper”
  3. Handlinger

Universell preskriptivisme

Regelutilitaristenes tolkning av likhetsprinsippet og de moralske normene som skal legges til grunn form tollkningen, bygger på universell preskriptivisme. Å universialisere betyr å se saken fra den andres ståsted, og ikke bare fra sitt eget. I dette ligger det også et krav at normene som legges til grunn lar seg generalisere.

Moralen kan derfor ikke fange opp alle preferanser, da private, personlige ønsker ikke er generaliserbare og dermed ikke oppfyller universialiseringskravet, som igjen er en forutsening for offentlighetskravet.  Å universilisere vil hos Hare si følgende:

  1. At numeriske forskjeller er irrelevante
  2. At man setter seg i den andres sted
  3. At like stekre preferanser teller likt

Å preskrive noe betyr å anbefale eller foreskrive enkelte handlinger fremfor andre, og er dermed nært forbundet med våre preferanser. Moralske normer må derfor ses på som et uttrykk for preferanse.

Innenfor regelutilitarismen finnes det en retning som kalles preferanseutilitarisme, hvor handlingens godhet/riktighet vurderes ved å legge til grunn de berørte parters preferanser og interesser istedenfor lykkeoppfyllelse. Å innføre preferanseoppfyllelse i stede for nytelse eller velferd som gode, har den fordel at man unngår snevre og kontroversielle bestemmelser av det gode.

Universell preskriptivisme er ut i fra dette det Richard Hare kaller det ”gylden- regel – prinsipp”;

”Gjør mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg”

eller

”Du skal elske din neste som deg selv”

Den gyldne regel sier at vi i moralske spørsmål ikke kan sette oss selv i en særstilling, men at våre interesser må stå på lik linjens med motparten og alle andre berørte parter. Ingen har tid eller ressurser til å kontinuerlig vurdere alle alternativene for å avgjøre hva som vil maksimere det gode.

Hare skiller derfor mellom to forskjellige former eller normer for etisk tenking:

Nivå 1:
Generelle regler, regler som er internalisert gjennom oppdragelse og som skaper holdninger som gjør at vi reagerer på handlinger og holdninger. På nivå 1 begrunner vi våre handlinger på tradisjonelt regelutilitaristisk vis.

Nivå 2:
Forutsetter ikke moralske intuisjoner. Forsøker å komme frem til de beste løsninger i moralske konflikter uten å fortusette, ta for gitt, moralske intuisjoner og regler. På nivå 2 skal jeg forsøke uparitisk å komme frem til den beste løsninge, alle berørte parters interesser eller preferanser tatt i betraktning.

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
  Gå til neste/forrige artikkel i denne artikkelserien:  << HedonismePliktetikk og deontologiske teorier om moral og etikk >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Moral og etikk
  • Hvordan lærer vi hva som er ”rett og galt”?
  • Etikkens historie
  • Sosiale og moralske normer
  • Etisk verdibudsjett
  • Etisk vilje (samvittighet)
  • Etikkens grunnlagsproblemer (meta-etikk)
  • Normative etiske teorier
  • Deskriptiv etikk
  • Konvensjonell /tradisjonell moral (sunn fornuft)
  • Hedonisme
  • Konsekvensialisme (konsekvensetikk / utilitarisme)
  • Pliktetikk og deontologiske teorier om moral og etikk
  • Anvendt etikk
  • Dydsetikk
  • Altruisme
  • Egoisme
  • Buddhas åtteleddede vei (middelveien)
  • Andre artikler i samme kategori er:

    Konvensjonell /tradisjonell moral (sunn fornuft)
    Utgangspunktet for tradisjonell moral er at det ikke finnes noen instans (myndighet) i moralske spørsmål.
    Etikkens grunnlagsproblemer (meta-etikk)
    Etikkens grunnlagsproblemer regnes også ofte til metaetikken, og omfatter spørsmål av typen: a) Er god og ondt, riktig og uriktig, menneskelig oppfinnelser, eller kjensgjerninger, fakta, som eksistere...
    Hva er viten og hva kan vi få viten om?
    Diskusjonen om hva som bør legges i begrepet vitenskap har foregått helt siden oldtiden, og mange velger forsatt å følge Platon og Aristoteles betraktninger omkring vitenskapsbegrepet.
    Deskriptiv etikk
    Mens den normative etikkens oppgave er å avdekke og begrunne hva som er rett og galt, beskriver den deskriptive etikken hva som oppfattes som rett og galt i folks øyne.
    Etikkens historie
    Etikken har sine røtter i antikk gresk filosofi. Antikkens moralfilosofi var spesielt opptatt av hva som var det gode og det dydige.
    Hedonisme
    Hedonismen går i korte trekk ut på at: «mennesket handler utelukkende for å maksimere lyst og redusere smerte».
    Altruisme
    Ethvert menneskes moralske mål er å tjene andres velvære på bekostning av egne verdier. Enhver handlings moralske verdi skal måles ut ifra denne standarden.
    Egoisme
    Egoisme er en grunnleggende egenskap, og en etisk doktrine som hevder at: man bør handle slik at man selv tjener på handlingen.
    DEL
    Entrepenør og forretningsutvikler med mer enn 20 års erfaring og 14 selskaper bak seg. Utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH. Jobber som daglig leder i OnNet og er ansvarlig redaktør for IKTnytt.no og eStudie.no. I tillegg er han styremedlem i 4 andre selskaper. Les mer.