Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.

    Denne artikkelen er del 10 av 22 artikler om Psyko-, sosio- & antroplogi >> Psyko-sosial påvirkning
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


    Denne artikkelen er del 1 av 8 artikler om Psyko-, sosio- & antroplogi >> Tankene
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Hvordan vi tenker endrer seg voldsomt fra vi blir født til vi dør.

Tanker eller tenking er:

en mental prosess som tillater individer å modellere verden og hanskes med den effektivt ifølge deres objekter, planer, slutninger eller begjær.

Selve begrepet tenkning kan defineres slik:

en indre aktivitet der en manipulerer med indre representasjoner (forestillinger, begreper og symboler) for ytre ting og hendelser.

Ord som refererer til lignende konsepter og prosesser er kognisjon, bevissthet, ideer og fantasi. Den tankemessige utviklingen tar for seg:

menneskets tenkning og evnen det har til å løse problemer av alle slag.

Det handler om hvordan våre erfaringer og kunnskap blir et nyttig redskap i de daglige gjøremålene. Iblant blir dette også kalt den kognitive eller den intellektuelle utviklingen, og i faglitteraturen vil du se at disse benevnelsene blir brukt om hverandre.

tankeneTankeprosess

Tenkning er en skapende prosess som gjør oss i stand til å «billedlig gjøre» ting. Fra naturens side er vi rustet med evner til å «tegne» egne bilder eller låne andres og fargelegge dem på vår måte. Å bruke forstanden til å iaktta bilder i bestemte sammenhenger, tvinger frem kunnskaper om tingenes natur, forholdenes karakter og individenes relasjoner.

Hjernens funksjonelle «krefter»

Hjernens funksjonelle «krefter» deles i tre stadier av tenkning:

  • differensiering
  • eksperimentering
  • teoridannelse

Det første stadiet  består i å erkjenne tingen slik den befinner seg i det ytre miljøet i naturlig eller tenkt tilstand. Vi erkjenner tingens eksistens og leter etter likheter og forskjeller i form av tall, fakta, kjensgjerninger osv. Tingenes egenskaper definerer dem og skiller dem fra hverandre. Det er dette som kalles differensiering. Differensiering bygger på persepsjoner (sansemessige iakttakelser) og sansefornemmelser, altså det som øyet ser, nesen lukter osv.

Det eksperimenterende intellekt

Det eksperimenterende intellekt, det andre stadiet, er et resultat av kunnskaper og erfaringer som vi høster gjennom samkvem og samarbeid med andre. Det manifesterer seg i atferd og meningsutveksling.

Dette stadiet bygger på erfaringsmessige bekreftelser eller appersepsjoner, i motsetning til persepsjoner i det første stadiet. Det tillater oss å gjenkjenne (mis-)forhold, risiko og faremomenter. Slik blir vi i stand til å bearbeide følelser og fokusere på muligheter før vi handler. Vi gjør dette ut fra gitte erfaringer, men vi kan også eksperimentere for å tilegne oss nye erfaringer.

Differensiering og eksperimentering

Alle vesener kan differensiere og eksperimentere. Både hos mennesker og dyr er tankevirksomhet for det meste sammensatt av persepsjoner og appersepsjoner. De dannes med utgangspunkt i iakttakelser og opplevelser, og deres sannhet eller usannhet er basert på erfaring. De krever derfor ikke dypere argumentering. Vi er helt fra fødselen av utstyrt med det som er nødvendig for å differensiere og eksperimentere.

Det tredje stadium er det teoretiske intellekt. Det teoretiske intellekt derimot er et høyere stadium av tenkning enn de to foregående. Dette intellektet tilbyr oss kunnskaper, reelle eller hypotetiske, om noe utenfor sansefornemmelsenes og erfaringenes sfære. Vi kan i tillegg til å skille mellom ting og erfare eller eksperimentere med dem, også lage våre teorier om ting. Gjennom å kombinere kunnskaper fra disse tre stadier av tenkning frembringes atter ny kunnskap. Vi erfarer det usynlige på samme måte som det synlige.

Tankestadier enkeltvis og samlet

Brukt enkeltvis vil differensiering, eksperimentering og teoridannelse fremstå som adskilte og ikke gjensidig støttende tankeeksperimenter. Men innsikt og klokskap er avhengig av at vi utnytter alle tre stadiene samlet. Flere kodingsformer må operere parallelt for den samme informasjonen.

Vi må bygge vår erkjennelse ikke gjennom kvantum kunnskap, men bearbeidelse av kunnskap, både teoretisk og praktisk. Bearbeiding er anstrengende.

Tankestadier

La oss illustrere tankestadiene med et eksempel. Når vi, ut fra form og farge, sier at en ting er en sitron og en annen er et eple, er det fordi vi «vet» og kan differensiere mellom gjenstandene. Her trer det differensierende intellekt i kraft. Biter et menneske i en sitron vil vedkommendes ansiktstrekk fortelle oss at sitronen smaker surt, selv om vi ikke får smaken i munnen. Her trer vårt eksperimenterende intellekt i aksjon. Har vi mye kunnskap om krysning av planter vil vi kanskje ved granskning av en «sitron» konkludere med at frukten ikke er en sitron, men en hybrid i sitronfamilien. Vi overskrider det vanlige, sansemessige og automatiserte, dvs. det perseptuelle. Her trer det teoretiske intellekt i kraft med muligheter for deduksjoner og induksjoner.

Deduksjon og induksjon

Når vi deduserer ordner vi både persepsjoner (fra det første stadiet) og appersepsjoner (fra det andre stadiet) etter visse logiske regler. Vi trekker slutninger, får ytterligere erkjennelser og blir kanskje en smule klokere enn før. Den motsatte prosessen kan ende i teoretiske oppdagelser og erkjennelser, igjen enten som persepsjon eller appersepsjon, men koordinert på et h&oslsash;yere nivå. Slik starter induksjon, dvs. det å bygge teorier. Uttrykket «Bruk hodet ditt nå!» er en klar oppfordring til å konsentrere oppmerksomheten og tenke for å kunne overskride det vanlige, sansemessige og automatiserte.

Tenkning og bearbeiding

Tenkning er en kontinuerlig bearbeiding. De fleste tanker ligger i dvale inntil de assosieres med noe. Når man så i en viss kontekst blir minnet på en tanke gjennom form og farge, begrep, uttrykk eller tonefall osv, kobles hjernen inn på nytt for å fortsette bearbeidelsen gjennom en serie bilder og forestillinger. Den lynraske opplevelsen skjer der og da og kobler ut persepsjonen (gjør oss fraværende et øyeblikk), mens hjernen fordyper seg i tidligere tanker, opplevelser og minner. En tanke er derfor sjelden helt ferdig. Slik utvikler tenkning og innsikt seg i en kontinuerlig vekselvirkning. En tanke bearbeides ofte gjennom en startfase, en mellomliggende fase og en sluttfase. Tese, antitese og syntese er erkjennelsesformer som omgir oss i våre daglige tankebestrebelser. Syntese er forening av et mangfold eller en motsetning til en enhet. Finn fram til et eksempel som illustrerer dette.

Teoridannelse og grad av bevissthet

Teoridannelsen er en høyere form for erkjennelse som oppnås gjennom en videre bearbeidelse av persepsjoner og appersepsjoner i tid og rom, dvs. også når vi ikke kan observere eller mangler erfaringer. Den favner selvsagt over vår vilje, innsikt og grad av bevissthet. Derfor varierer også våre meninger og vurderinger.

Graden av forståelse måles ut ifra menneskets evne til å forstå en regelmessig serie årsaker og konsekvenser. Det er som i sjakkspillet: Noen er i stand til på forhånd å regne ut tre til fem trekk og mottrekk. Andre er ikke i stand til det. Noen kan forstå en kausalforbindelse i to eller tre ledd og ikke lenger. Andre kan nå fem eller seks. Men ønsket om å nå frem til en erkjennelse av eksistensen som sådan, med alle dens varianter er felles hos oss alle. Dette er selve kjernen i det å være menneske.

Mellom tenkning og verdikonservatisme

Tenkning påvirkes av oppvekst, bakgrunn og situasjon. Tankestadiene differensiering, eksperimentering, teoridannelse og innsikt utgjør etterhvert en hele slik som i det kinesiske symbolparet Yin og Yang (Tai Qi fra 1600-tallet).

Gjennom sansningsmessige iakttagelser (differensiering) og erfaringsmessige bekreftelser (eksperimentering), akkummulerer vi persepsjoner og appersepsjoner fra barndommen av. I møtet med virkeligheten er det lett å bli forvirret og/eller overstyrt av andre. Vi har alle vært i situasjoner hvor vi «glemte» å tenke. I voksenalder risikerer vi å bli verdikonservative og bakstreberske dersom vi ikke tyr til det teoretiske intellektet for bevisst å reflektere over årsaker bak hendelser og fenomener vi ikke forstår. (jfr. også Araki, 1983, 1987).

Kilde: 

  • home.hio.no/~araki/arabase/deti/detifa001.html
Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
    Gå til neste/forrige artikkel i serien:  << HjernenIntelligens (IQ) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Psyko-sosial påvirkning
  • Arv og miljø
  • Instinkter og drifter (Homostasen)
  • Hormoner
  • Behov – målobjekt – ønske
  • Motiv og motivasjon
  • Sansesystemet (våre 7 sanser)
  • Persepsjon
  • Hjernen
  • Tanker (tenking)
  • Intelligens (IQ)
  • Kunnskap og kunnskapbegrepet
  • Læring
  • Sosialiseringsprosessen
  • Emosjoner (følelser)
  • Emosjonell integligens (EQ)
  • Kreativitet
  • Vaner
  • Stress
  • Religion og atferd
  • Holdninger
  • Personlighet
  •     Gå til neste/forrige artikkel i serien:  Det kognitive kartet >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Tanker (tenking)
  • Det kognitive kartet
  • Perioder i den tankemessige utviklingen
  • Tankenes utvikling – Den sansemotoriske perioden (0–2 år)
  • Tankenes utvikling – Den preoperasjonelle perioden (2–6 år)
  • Tankenes utvikling – Den konkretoperasjonelle perioden (6–12 år)
  • Tankenes utvikling – Den formaloperasjonelle perioden (fra ca. 12 år)
  • Ibn Khaldun sine tankestadier
  • Andre artikler i samme kategori er:

    DEL
    Entrepenør og forretningsutvikler med mer enn 20 års erfaring og 14 selskaper bak seg. Utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH. Jobber som daglig leder i OnNet og er ansvarlig redaktør for IKTnytt.no og Kunnskapssenteret. I tillegg er han styremedlem i 4 andre selskaper. Les mer.