Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 19 av 22 artikler om Psyko-sosial påvirkning
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Stress kan defineres som:

et mønster av fysiologiske, atferdsmessige, emosjonelle eller kognitive responser til virkelige eller imaginære stimuli som oppfattes å forhindre mål eller virker truende (Wikipedia).

Generelt sett kan man si at stress er et mønster av psykologiske, atferdsmessige, kognitive og emosjonelle responser på stimuli som oppfattes å hindre måloppnåelse eller true individet. Slike stimuli er ofte ubehagelige (negative) og kalles stressorer.

Stress er et resultat av naturlig seleksjon. Det er en atferdsmessig tilpasning som hjalp våre forfedre med å flykte fra eller kjempe mot ville dyr og fiender. Stress er altså ikke nødvendigvis negativt, men kan også hjelpe oss med å rømme fra truende situasjoner.

Stress over lengre perioder kan derimot ha en negativ effekt på både fysisk og psykisk helse. Stressorer kommer i mange ulike former. De kan være katastrofale som for eksempel voldtekt eller tsunamier, men de kan også være relativt trivielle som for eksempel det å sitte fast i trafikken når man er sent ute til en avtale. Stressorer trenger heller ikke å være negative.

Noen stressorer, som for eksempel sportslige konkurranser eller det å skulle ta en eksamen kan ha positive effekter på atferd. Problemet oppstår når stress varer over lengre perioder.

Mye av det vi vet om langtidsvirkningene av å bli utsatt for stressorer kommer fra Hans Selye (1936). Gjennom sin forskning på laboratoriedyr fant han ut at kroppen går igjennom tre faser i sin reaksjon på stress, det vil si kronisk utsettelse for alvorlige stressorer: alarm, motstand og utmattelse. Han kalte dette for general adaption syndrome (GAS).

Den første, alarmfasen, er en kort periode med aktivering for å hanskes med den stressende hendelsen («fight or flight»). I neste fase, motstand eller tilpasning, inntar kroppen en viss grad av aktivering for å tåle langvarig stress. Hvis dette pågår over lang tid uten mulighet til god hvile, har dette negative følger – man føler seg bl.a. sliten, konsentrasjonen blir svekket, og opplevelse av livskvalitet blir redusert. I tredje fase, utmattelse, er ressursene oppbrukt, og utmattelse, sykdom og i verste fall kollaps inntrer (Store Norske Leksikon).

Hvordan påvirker stress helse?

Under en akutt stressituasjon aktiveres det autonome nervesystemet som gjør at kroppen innrettes til å håndtere en stressor. Dette skjer ved at HPA-aksen aktiveres. HPA-aksens aktivering starter i hypothalamus og går via hypofysen til binyrene, hvor den fører til økt utskilling av adrenalinnoradrenalin og kortisol i blodomløpet. Disse hormonene setter i gang en rekke prosesser i kroppen som går under navnet ”fight-or-flight-respons.

Dette er en adaptiv respons som forbereder kroppen til å håndtere stressoren gjennom å stanse midlertidig aktivitet og frigjør energi til enten flukt eller kamp. Adrenalin og noradrenalin fører til økt puls og pustefrekvens, blodårer trekkes sammen og glukose (sukker) blir frigjort i muskler. Blodtilførsel føres vekk fra fordøyelsesorganer og ut til viktige muskelgrupper. Kortisol virker ved å frigjøre glukose i skjelettmuskulatur og lever slik at blodsukker øker. Fight-or-flight-responsen er dermed adaptiv for å håndtere en akutt stress situasjon. Dersom denne responsen vedvarer over lengre perioder, er særlig kortisol helseskadelig ved at immunforsvaret svekkes (Wikipedia).

Det er dokumentert at langvarig stress kan forårsake helseproblemer ved at immunforsvaret blir satt ned. Eksempler på stressrelaterte helseproblemer er hjerteproblemer, kreft, benskjørhet, diabetes og alvorlige infeksjonssykdommer.

Ved akutt stress øker immunresponsen og gjør at infeksjoner bekjempes mer effektivt. Ved kronisk stress reduseres derimot immunresponsen og gjør oss mer mottakelig for sykdom.

Hva avgjør vår opplevelse av stress?

Det avgjørende for den subjektive opplevelse av stress er ikke først og fremst påkjenningenes «objektive» intensitet, men i hvilken grad individet evner – og gis anledning til – å reagere på stressoren på en psykologisk sett konstruktiv måte.

Forskning har her dokumentert ulike mekanismer som kan påvirke individets stressreaksjon, både psykologisk og kroppslig:

  • Måten den stressende opplevelsen fortolkes på, har stor betydning for hvor negativt stressoren virker på individet.
  • Det å kunne forutse og/eller kontrollere den stressende hendelsen, reduserer dens negative virkninger.
  • En tredje faktor som kan dempe den negative effekt av en stressende situasjon (eks. en eksamen), er «immunisering» – det å gjennomgå og evt. trene på situasjonen på forhånd.
  • Personens typiske forklaringer av hendelser i livet (attribusjon) og grunnleggende kognitive antakelser er også av betydning. Eksempelvis har noen en optimistisk grunnholdning til livet, noe som åpenbart er funksjonelt i håndtering av stress.
  • Bevisst avslapning, trening og distraksjon (tenke på noe annet enn den stressende hendelsen) kan også være funksjonelt (Store Norske Leksikon).

Hvor mye stress er for mye?

Siden stress medfører både fysiske og psykiske helseplagene, er det viktig å kjenne sin egen grense. Men eksakt hvor denne grensen går varierer fra person til person. Noen mennesker klarer å stå i mot store påkjenninger over lang tid, mens andre har en mer sensitiv frustrasjonsterskel.

Ens evne til å tolerere stress avhenger av mange faktorer inkludert kvaliteten på ens relasjoner, ens syn på livet og verden, ens emosjonelle intelligens, samt biologiske og genetiske faktorer.

Et støttende sosialt nettverk av gode venner og familie er en av de største bufferne mot hverdagens slitasje. Forskning har vist at dess mer ensomme og alene vi er og føler oss, dess mer sårbare er vi ovenfor stress.

En følelse av kontroll over ens egen situasjon er også vital for å håndtere og mestre stress. Hvis man har selvtillitt til en selv og i ens evner til å påvirke hendelser, samt være utholdende gjennom utfordringer, blir det lettere å kontinuerlig mestre stressende situasjoner og perioder. Mennesker som er sårbare for stress har en tendens til å føle at mye eller alt som skjer med dem er utenfor deres kontroll.

Hva slags syn man har på verden kan enten forebygge eller bidra til stress. Mennesker med en større ro i kropp og sjel har en mer optimistisk holdning. De har en tendens til å like nye utfordringer, ha en god humoristisk sans, akseptere at endring er en del av livet, samt at de tror på en høyere makt eller at de har et høyere mål eller mening med livet.

Ens evne til å håndtere ens emosjoner spiller en stor rolle for hvordan vi håndterer stress. Man er veldig utsatt hvis man ikke vet hvordan man skal roe seg selv ned eller trøste seg selv når en føler seg trist, sint eller redd. Ens evne til å få sine emosjoner tilbake i balanse er en stor hjelp i motgang.

Kunnskap og forberedelse omkring en stressende situasjon gjør den lettere å håndtere. Hvis vi vet hvor lenge situasjonen vil vare, hva vi kan forvente og hvilke konsekvenser situasjonen medfører, letter det stressnivået (Oslo-psykologene.no).

Post traumatisk stresslidelse (PTSD

Post traumatisk stresslidelse (PTSD) er en relativt ny angstlidelse som dreier seg om angst som følger en traumatisk eller katastrofal hendelse. Denne hendelsen er en trussel til individets liv eller andres liv.

Symptomer av PTSD inkluderer gjenopplevelse av følelser knyttet til hendelsen (forstyrrende tanker, minner og bilder), unngåelsesatferd (fornektelse og emosjonell apati) oghypervigilance (overvaktsomhet). Tristhet, sinne og skyldfølelse er også assosiert med denne lidelsen (the-awesomeness-of-awareness).

Forekomsten av PTSD er estimert til 25-30 prosent og voldtekt er assosiert med lidelsen i de fleste tilfellene. Andre hendelser som kan forårsake PTSD er trafikkulykker, bankran, krig, natur- eller menneskeskapte katastrofer og lignende.

Når det gjelder årsaker til PTSD snakker vi ofte om manglende skjema, som vil si at det man har opplevd ikke passer inn i skjema som man har og at man dermed utvikler PTSD fordi man ikke klarer å gi mening til eller forstå det som har hendt. Horowitz modell hevder at traumatikken i PTSD oppleves på grunn av en mekanisme kalt «completion tendency» som er ønsket om å tilpasse ny informasjon til eksisterende tankemønster og minner (skjema). «Completion tendency» insisterer på å holde hendelsen levende gjennom tilbakeblikk (flashback), minner og lignende (the-awesomeness-of-awareness).

Ulike typer behandling har vært forsøkt ved PTSD med varierende suksess. Foa og Meadows sa at debriefing har vist seg å være ineffektivt, men at medikamenter har hatt noe suksess. Videre har også behandling som dreier seg om eksponering vist seg å være effektivt (the-awesomeness-of-awareness).

Symptomer på stress

Symptomer på for mye stress, er:

I hodet:

  • Dårlig hukommelse
  • Liten oppmerksomhet
  • Lav konsentrasjon

I kroppen:

  • Smerter i magen
  • Smerter i brystet
  • Stiv i nakken og skuldrene
  • Hodepine

Adferd:

  • Svært aktiv eller tilbaketrukket
  • Dårlig humør
  • Kort lunte/irritabel
  • Kjefter for mye

Søvn:

  • Søvnproblemer over lang tid er et klassisk tegn på for mye stress.

Hvordan måle stress?

Skalaer som måler stressende livshendelser indikerer at de mest stressende er at partner dør, skilsmisse, separasjon og det å havne i fengsel.

Ønsker man f.eks. å måle “stress” variabelen på en arbeidsplass er det umulig å måle graden av “stress” direkte. Dette fordi “stress” er en flerdimensjonal variabel, som vi bruker for å karakterisere en sinnstilstand. For at det skal være mulig å måle variabelen “stress” må vi lage en indikator for denne variabelen. “Stress” indikatoren kan f.eks. settes sammen slik:

Ut i fra disse to en -dimensjonale variablene kan vi måle graden av stress ved å studere undersøkelsesenhetenes svette og blodtrykk. Svetter vedkommende samtidig som han eller hun har et blodtrykk som ligger minst 20% over det normale, sier vi at vedkommende er stresset. Forekommer ikke disse to en-dimensjonale indikatorene samtidig er ikke vedkommende stresset i følge vår definisjon. Av den grunn er valg av en-dimensjonale variabler som indikatorer og operasjonaliseringen av disse variablene avgjørende for validitetsgraden til den fler – dimensjonale variabelen.

Stress i forbrukeratferden og ledelse

Stress blir stadig mer utbredt. Som leder, yrkesaktiv eller privatperson er det viktig at du er bevist hvilken betydning stress faktoren har for din og andres psykiske helse, humør, sinne, konsentrasjonsevnen og ytelsen. Stress på arbeidsplassen er idag en av de største folke lidelsene og er noe enhver leder jobber aktivt med å redusere.

Stress angår ikke bare ledere, men også selgere og markedsførere. En selger må ikke bare tenke på sitt eget stressnivå, men også ta hensyn til kundens stressnivå. Er kunden stressa hører de ikke etter, konsentrasjonsevnen er lav, tankene er et annet sted, de er utålmodige, lett aggressive og viser en lang rekke andre signaler som kan gjøre hele salgsprosessen vanskeligere. For en selger er det viktig å være bevist på dette og fokusere på hvordan de kan fjerne eller i det minste redusere stressfaktorene i forbindelse med salgspresentasjoner og kundebesøk.

Denne artikkelen og resten av artiklene i denne artikkelserien kan lastes ned og leses som en e-bok ved å klikke her !

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
Du leser nå artikkelserien: Psyko-sosial påvirkning

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << VanerReligion og atferd >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Psyko-sosial påvirkning
  • Arv og miljø
  • Instinkter og drifter (Homostasen)
  • Hormoner
  • Behov – målobjekt – ønske
  • Motiv og motivasjon
  • Sansesystemet (våre 7 sanser)
  • Persepsjon
  • Hjernen
  • Tanker (tenking)
  • Intelligens (IQ)
  • Kunnskap og kunnskapbegrepet
  • Læring
  • Sosialiseringsprosessen
  • Emosjoner (følelser)
  • Emosjonell integligens (EQ)
  • Kreativitet
  • Vaner
  • Stress
  • Religion og atferd
  • Holdninger
  • Personlighet
  • DEL
    Denne artikkelen er skrevet av Kjetil Sander. En entrepenør og forretningsutvikler som har etablert en rekke selskaper de siste 20 årene. Samtidig som har han lang styre- og topp-leder erfaring. Han er utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH, og jobber til daglig som daglig leder i OnNet. På hobbybasis er han i tillegg ansvarlig redaktør for eStudie.no. Les mer.