Forekomst av støv tilhører det atmosfæriske miljøet, og kan til en viss grad knyttes til det estetiske miljøet fordi støv og smuss normalt ikke hører hjemme i en fremstilling av et innbydende interiør.
Støv er godt synlig når det er samlet på en overflate, men svever like fullt «usynlig» rundt i luften uten at vi tenker over det. «Hybelkaniner» i et vanlig kontormiljø kan bestå av hudavskallinger fra mennesker, tekstilfibre fra klær og tekstile overflater i interiøret, sopp, husstøvmidd, hår, papirfibre, mineralullfibre og små plastpartikler for å nevne de viktigeste.
Støvet fungerer også som absorbenter for gasser, luktstoffer, bakterier og virus. Sammensetning og mengde varierer utfra hvordan lokalet er utformet, hvilke ventilasjon det er, hvilken aktivitet som foregår, hvordan utemiljøet er og hvilken tid på året det er (Nilsen, 2012:22). Det er slått fast at kontorstøv inneholder allergener og giftige kjemikalier (Skulberg, 2006).
For øvrig vil det termiske miljøet, temperaturen, påvirke i hvilke grad støvpartiklene beveger seg i miljøet. Eksempelvis er det anbefalt å ha lav temperatur på soverommet, slik at støvpartiklene ligger mest mulig i ro.
Støvpartikler inndeles i tre kategorier, respirable, thoracic og inhalable, etter i hvilken grad de passerer luftveiene og dermed hvor langt ned i lungene partiklene går (Skulberg, 2006). Måleenheten er mikrometer (µm) og størrelsen er av betydning for hvilken helsefare støvet representerer. Jo mindre partikler, jo større helserisiko. Partikler under 1 µm er respirable, innåndes lengst ned i lungene og holder seg dessuten svevende i lufta lenger. Grovstøv som lettere synker ned på overflater er likevel ikke uten betydning for inneklima. Ved oppvirvling eksponeres de for menneskers nese og slimhinner og kan føre til opplevelse av tørr luft (Nilsen, 2012:22).
Støvkonsentrasjon kan både måles som vekt og som antall partikler per kubikkmeter (µg/m³). Forskning på inneklima i ikke – industrielle, vestlige miljøer viser at mennesker oftest utsettes for luft med støvkonsentrasjon innenfor skalaen 15-100 µg/m³. I en studie i norske husholdninger fant man et gjennomsnitt på 26 µg/m³ (Skulberg, 2006).
Kilder:
- http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/275184/2014_EVU_Masteroppgave_AashildStaverlokk.pdf
