Skift i tilbud og etterspørsel


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 17 av 22 artikler om Konkurransevirkemidler - Pris
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Så lenge etterspørsel- og tilbudskurven er konstante, holder også prisen seg uendret når markedet er i likevekt. Det finnes imidlertid en rekke faktorer som påvirker både etterspørsel- og tilbudskurven.

Når vi tegnet opp tilbud- og etterspørselskurven tok vi forbehold at ingen andre forhold forandret seg enn prisen. Forandrer noen av disse «andre forholdene» på seg vil enten tilbud- eller etterspørselskurven også forandre på seg. Når forhold som påvirker disse kurvene inntreffer sier vi at vi får et skift i tilbud- eller etterspørselskurven. Dvs. at kurven beveger seg enten innover eller utover i diagrammet.

Et skift «til høyre» kalle, positive skift. Skift «til venstre» kalles negative skift.

Får vi et skift i tilbuds- eller etterspørselskurven vil vi også få et nytt likevektspunkt i markedet, og dermed også en nå markedspris.

Under ser jeg på noen av de vanligste faktorene som forårsaker skift i tilbuds- eller etterspørselskurven.

Skift i tilbudskurven

Øker prisene for et produkt vil vi få et positivt skift i tilbudskurven. Høyere pris fører automatisk til større fortjeneste pr. solgte enhet. Det gjør det lønnsomt å øke produskjonskapasiteten, samtidig som høyere pris vil trekke til seg flere konkurrenter. Dette fordi kapitaleiere alltid vil være på utkikk etter de stedene hvor de kan plassere pengene sine til den størst mulig avkastning.

Billigere råvarer, ny teknologi og bedre produksjonsmetoder, gjør det lønnsomt å øke produksjonen ved en uforandret pris. Så lenge etterspørselen er konstant, vil dette resultere i overproduksjon. Dette vil presse markedsprisen nedover, inntil ny likevekt oppnås. Subsidier fra myndighetene og flere konkurenter er en annen faktor som normalt påvirker tilbudskurven i positiv retning. Økte skatter og avgifter, nye forskrifter, vedtekter, lover, og konkurrenter er alle faktorer som normalt gir et negativt skift i tilbudskurven.

For at en økning i tilbudet ikke automatisk skal føre til at markedsprisen faller, må det skje en tilsvarende økning i etterspørsels-kurven.

Får vi et negativt skift i tilbudskurven, uten at etterspørselskurven faller tilsvarende vil vi få en situasjon med etterspørselspress. Det vil si at etterspørselen er større enn tilbudet. Det vil føre til «køer» og presse markedsprisen oppover, til den kommer i likevekt med etterspørselskurven.

Som det går frem av ressonemanget forann, vil en kostnadsreduksjon skape et posivt skift i tilbudskurven. Kostnadsreduksjoner får vi når produksjonsfaktorene blir rimligere. Årsaken til at vi får et positivt skift i tilbudskurven når kostnadene synker, skyldes at lønnsomheten forbedres, noe som skyldes at differansen mellom bedriftens kostnader og inntekter øker.

Den kostnadsendringen som inntrer når vi øker eller reduserer produksjonsmengden, dvs. tilbudet, kalles differansekostnaden (DK). Differansekostnaden beregnes i prinsippet slik:

  Ny sum totale kostnader (faste + variable)

– Gammel sum totale kostnader

= Differansekostnad

Når vi skal beregne differansekostnaden spiller det i grunnen ikke noen rolle om man bereger differansekostnaden med utgangspunkt i de variable kostnaden eller de totale kostnadene. Noe som henger sammen med at de faste kostnadene vil være upåvirket av produksjonsvolumet. De faste kostnadene inngår derfor med samme beløp i totalkostnaden ved ethvert produksjonsvolum, og elimineres følgeliv ved beregning av differansekostnaden.

Differanseenhetskostnaden (DEk) finner vi ved å dividere differansekostnaden med den aktuelle produksjonsendringen. Dvs. endringen i tilbudskurven.

I en tabell kan DEK regnes ut slik:

Mengde

SEK

DEK

0

10 000

 

100

     250

  9750

200

    150

    100

300

    127

      23

 

Hvor stort bør bedriften tilbud av en vare være ? Når hvilken produksjonsmengde vil  bedriften ha de laveste produksjonskostnadene ? Å finne den tilbudmengden som gir de laveste kostnadene vil for enhver bedrifts-leder og økonom være viktig. Det punktet som gir bedriften de laveste kostnadene kaller vi for kostnadsoptimal produksjonsmengde.

Kostnandsoptimum er punktet hvor

SEK = DEK
STK = DK

Fremstilt grafisk vil kostnadsoptimal produksjonsmengde alltid være der hvor kurven for differansekostnadene (DK) skjærer kurven for bedriftens totale kostnader (STK). Fremstilt i et enhetsdiagram vil kostnadsoptimum være krysningspunktet mellom differanseenhetskostnadene (DEI) og bedriftens samlede enhetskostnader (SEK). Dette er vist i illustrasjonen under.

Det er ingen tilfeldighet at kurven for DEK vil skjære kurven for SEK i dens minimum. Så lenge DEK ligger lavere enn SEK, vil de sistnevnte kostnadene måtte synke. DEK er jo som vi allerede vet, definert som kostnadsøkning p.r. enhet, og så lenge denne økningen er lavere enn det totale gjennomsnittet (SEK), må det nye gjennomsnittet bli lavere.

Når tillegget (DEK) er likt gjennomsnittet (SEK), vil SEK-kurven slutte å synke. Den har nådd sitt minimum. Når tillegget (DEK) blir større enn SEK, vil denne kurven bli trukket oppover. Vi kan derfor konkludere med at kurven for DEK alltid vil skjære kurvene for VEK og SEK i deres minimum. Dette punktet vil alltid være den produksjonsmengden som påfører bedriften de laveste kostnadene p.r. enhet. Ved å trekke en loddrett strek fra punktet for kostnadsoptimum ned til X-aksen (mengdeaksen) kan man lese av diagrammet hvor stor produksjonsmengden (bedriftens tilbud) vil være i kostnadsoptimum. Ved å strekke en loddrett strek til Y-aksen (kostnadsaksen) kan man lese av hvor stor kostnaden totalt eller pr.enhet vil være i dette punktet. 

Etterspørselskurven

Hvis konsumentene ikke endrer kjøpvanene sine i takt med prissvingningene vil vi få et skift i etterspørselskurven. Såfremt varens etterspørsel ikke er nøytralelastisk, vil et skift i etterspørselskurven medføre at bedriftens inntekter også forandre seg. Er etterspørselen elastisk vil bedriften få en omsetnings økning, mens den vil falle hvis etterspørselskurven er uelastisk.  Denne omsetnings forandringen kaller vi for differanseinntekt (DI). I motsetning til differansekostnaden, som er et uttrykk for kostnadsøkningen i et produksjonintervall, er differanseinntekten (DI) er et uttrykk for hvordan inntekten vil forandre seg når  prisen eller produksjonsmengden av et produkt forandres. Endrer vi salget med kun en enhet, kaller vi det ikke for differanseinntekt, men for grenseinntekt eller marginalinntekt.

Eksempel:

NO LIMIT selger produkt X. Dagens omsetning er 1000 enheter à Kr. 100. Gjennom ulike undersøkelser har de funnet ut at etterspørselen etter dette produktet vil øke til 1250 enheter hvis de senker prisen til Kr. 85.- pr. stk. Hva vil differanseinntekten bli hvis de senker prisen ?

    Nye inntekt     1250 *  80             = 106.250

  Eksisterende inntekt  1000 * 100 = 100.000

= Differanseinntekt                        =    6.250

 

Svar: Senker NO LIMIT prisen fra Kr. 100 til Kr. 85 vil omsetningen deres øke med Kr. 6.250.-

Differanseenhetsintsekten (DEI) er et gjennomsnittuttrykk for grenseinntekten og finnes ved å dividere differanseinntekten med salgs endringen. Differanseenhetsinntekten indikerer med andre ord hvor stor ekstrainntekten pr. enhet vil bli hvis prisen forandrer seg (Den gjennomsnittlige inntektsøkningen pr. enhet i et produksjonintervall).

Differanseinntekten kan også regnes ut i ved hjelp av følgende tabell.

Mengde

Pris

Inntekt

DI

DEI

100

200

300

70

60

50

  7 000

12 000

15 000

 

5000

3000

 

50

30

Som det går frem av eksemplet over vil bedriftens inntekter totalt (DI) øke med 5 000 kroner hvis prisen reduseres fra Kr. 70 til Kr. 60 pr. enhet. Inntektsøkningen pr. enhet (DEI) vil være Kr. 50.-.

Sammenhengen mellom etterspørselskurven og differanseenhetsinntekten er vist i illustrasjonen under.

Som det går frem av illustrasjonen over vil kurven for differanseenhetsintnekt og etterspørselskurven begynne i samme punkt på prisaksen. Dette fordi grenseinntekten på den første enheten alltid vil være lik prisen.

Har vi med rettlinjede etterspørselskurven å gjøre vil kurven for differanseenhetsinntekten alltid skjære mengdeaksen mellom origo og skjæringspunktet for etterspørselskurven med mengdeaksen. Etter dette skjæringspunktet vil differanseenhetsinntekten bli negativ, og en prisreduksjon vil da ikke lenger gi bedriften noe ekstrainntekt. Vi kan derfor slå fast at så lenge DI er positiv vil det lønne seg å senke prisen. Men når DI blir 0 eller negativ vil dette ikke lønne seg. Denne sammenhengen er vist i illustrasjonen under.

 

Sammenhengen mellom differanseenhets-inntekten og produktets priselastisiteten er vist i illustrasjonen under. Så lenge DEI er positiv vil etterspørselen være elastisk. Når DEI skjærer mengdeaksen vil etterspørselen være nøytralelastisk. Etter dette punktet vil DEI være negativ og etterspørselen vil være uelastisk.

Elastisk etterspørsel(ep>1) gir positivt DEI

Nøytralelastisk etterspørsel(ep=1) gir DEI=0

Uelastisk etterspørsel(ep<1) gir negativt DEI

De forholdene som vanligvis påvirker etterspørselskurven positivt eller negativt er: 

  • Inntekten til forbrukerne
  • Antall konkurrenter og deres størrelse
  • Prisene konkurrentene tar for sine lignende produkter (Substitutter).
  • Varens tilgjengelighet
  • Varens kvaliteten
  • Kundens smak, tidligere erfaringer,behov,  ønsker og holdninger 
  • Varens art og profil.
  • Markedsinnsats osv. osv.

Økt markedsinnsats antas å ha et positivt skift i etterspørselen, da reklame o.l. kan endre forbrukernes behov og ønsker.

Prisforandringer på konkurrerende varer påvirker i stor grad etterspørselskurven til et produkt. Dette gjelder enten vi snakker om substitutter eller komplimentere varer.

Endrer prisen seg på substituttene får vi alltid ett skift i etterspørselskurven. Med substitutter menes produkter som dekker samme eller tilnærmet samme behov, dvs. produkter som kan erstatte hverandre. Stiger prisen på smør, vil etterspørselen etter margarin øke. Stiger prisen på pølser, kan dette øke etterspørselen etter hamburgere osv.

Det samme gjelder for komplementære varer.Med Komplementære produkter menes produkter som «hører sammen», f.eks. fotoutstyr og film, biler og dekk, datamaskiner og monitorer, slalomski og slalomstaver. Dersom prisen på hovedproduktet stiger, vil etterspørselen etter de komplementære produktene også synke. Øker prisen på videospillere, vil dette også redusere etterspørselen etter videofilmer. Dermed får vi et negativt skift i etterspørselskurven for både videospillere og videofilmer.

Når det gjelder komplimentere produkter har det vist seg at det er få eksempler på fullstendig komplementaritet, dvs. at det er et konstant forhold mellom forbruket av to varer. Men det finnes utallig eksempler på delvis komplementaritet.

For å finne ut om to produkter er substitutter eller komplimentere produkter, eller hvordan prisendringer på ett av produktene vil påvirke etterspørselskurvenfor det andre må vi regne ut krysspriselastisiteten til produktene.

Krysspriselastisiteten forteller oss om hvordan prisen på ett produkt blir påvirket av prisen på et annet. Etterspørselendring på ett produkt som følge av prisendring på et annet produkt, måler vi ved hjelp av krysselastisitetskoeffisienten (ek).

Krysselastisitetskoeffisienten beregnes slik:

Prosentvis mengdeendring vare Y
Prosentvis mengdeendring vare X

Ved å følge samme resonnement som ved beregning av priselastisiteten kan vi skrive om formelen slik:

            Mengdeendring vare Y

            Gammel mengde vare Y          

            Prisendring vare X

            Ny pris vare X

 

Denne formelen kan igjen forenkles til:

Mengdeendring vareY * Ny pris vare X
Prisendring vare X * Gammel mengde vare Y

Når det gjelder den praktiske nytten av denne formelen, er det ofte vanskelig å finne et sikkert grunnlag for beregningen av krysselastisiteten for det totale markedet, men en produsent som produserer flere typer produkter vil kunne finne et visst grunnlag for slike beregninger. Ved å foreta slike beregninger har man mulighet til å finne ut hvilken sammenheng det er mellom ulike produkters pris og etterspørsel. Selv om det ofte er mulig å finne en viss sammenheng mellom ulike produkter, vil det også finnes en rekke tilfeller hvor det kan være vanskelig finne noen klare sammenhenger mellom etterspørselen etter to produkter.

Positiv krysselastisitet er et kjennetegn for produkter som substituerer hverandre.

 

Negativ krysspriselastisitet er kjennetegn på Komplementære produkter.

 

Øker forbrukernes inntekt vil vi normalt få et positivt skift i etterspørselen. Dette fordi forbrukerne kan kjøpe produkter de tidligere ikke hadde råd til å kjøpe og de kan kjøpe flere og hyppigere de produktene de allerede kjøper. Så lenge tilbudet holdes konstant, vil dette gi et etterspørselsoverskudd som vil resultere i en økning av markedsprisen. Hvordan forandringene i etterspørselskurven vil bli ved en økning eller reduksjon av forbrukernes inntekt, kan beregnes ved å regnes ut produktets inntektselastisitet.

Inntektselastisiteten viser hvilken sammen-heng det er mellom etterspørsel etter et produkt og forbrukernes inntekt. Inntekts-elastisiteten viser med andre ord hvordan forandringer i forbrukernes inntekt påvirker etterspørselen etter en vare eller varegruppe.  Inntektselastisiteten beregnes analogt med pris- og krysselastisitet slik:

Prosentvis mengdeendring
Prosentvis inntektsendring

Formelen kan omskrives slik:

Mengdeendring * Ny inntekt
Inntektsendring * Gammel mengde

Blir inntektselastisiteten større enn 1 er det en positiv sammenheng mellom inntekten og etterspørselen, blir svaret 1 er etterspørselen nøytralelastisk, mens den er uelastisk hvis svaret blir mindre enn 1.

Som regel er inntektselastisiteten positiv. Dvs. at dersom inntektsnivået øker, øker også etterspørselen etter de fleste varer. Dette er imidlertid ingen generell regel. Når en vare anses for å være mindreverdig, og derfor bare kjøpes fordi den er billigere enn mer attraktive varer, kan inntektselastisiteten være negativ. Dette innebærer at varen vil bli substituert med andre varer når inntekten øker.

De faktorene som har størst betydning for inntektselastisiteten er sannsynligvis (Boye-89):

  • Om varen er nødvendighets (dagligvare) – eller luksusvare (utvalg/spesialvare). Inntektselastisiteten for nødvendighetsvarer er stort sett lav. Faller eller øker inntekten, har dette som regel liten innvirkning på etterspørsel etter f.eks. brød og melk. Derimot kan inntektselastisiteten for sportsbiler og eneboliger være høy.
  • Forbrukernes velstand. Sannsynligvis er inntektselastisiteten relativ lav for de gruppene som har høye inntekter. Mens den vil være høyere for mange varegrupper når det gjelder lavlønnsgruppene.
  • Varens andel av budsjettet. Når utgiften til en vare er liten i forhold til de totale utgiftene, er sannsynligvis inntektselastisiteten lav.

Inntektselastisiteten blir alltid definert for en bestemt inntekt. Det er derfor ingenting i veien for at inntektselastisiteten kan være høyst forskjellig for forskjellige inntektsklasser.

I praksis viser det seg ofte at inntektsendringer først får konsekvenser for etterspørselen etter at det er gått en tid siden inntekten ble endret. Inntektselastisiteten på lang sikt kan være vesentlig større, enn på kort sikt.

Det bør også presiseres at det ofte er meget vanskelig å beregne inntektselastisiteten for en bestemt vare. Noe som henger sammen med at etterspørselen som regel er avhengig av en rekke andre forhold enn inntekten.

Foruten disse faktorene finnes det en rekke andre forhold som påvirker både tilbud- og etterspørselskurven.

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
  Gå til neste/forrige artikkel i denne artikkelserien:  << MarkedslikevektVinnings optimal produksjonsmengde >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Pris og prisens rolle i en bedrift
  • Interne faktorer som påvirker prispolitikken til bedriften
  • Eksterne faktorer som påvirker prispolitikken til bedriften
  • Mål for prispolitikken
  • Prisdifferensiering
  • Prisstrategi og prispolitikk
  • Rabatt og rabattpolitikk
  • Fullkommen konkurranse
  • Monopol
  • Duopol
  • Oligopol
  • Monopolistisk konkurranse
  • Etterspørsel & priselastisitet
  • Priselastisitet
  • Tilbud
  • Markedslikevekt
  • Skift i tilbud og etterspørsel
  • Vinnings optimal produksjonsmengde
  • Hvordan kalkulere prisen?
  • Markedsorientert prissetting
  • Kostnadsorientert prissetting
  • Konkurrentbasert prissetting
  • Andre artikler i samme kategori er:

    DEL
    Entrepenør og forretningsutvikler med mer enn 20 års erfaring og 14 selskaper bak seg. Utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH. Jobber som daglig leder i OnNet og er ansvarlig redaktør for IKTnytt.no og eStudie.no. I tillegg er han styremedlem i 4 andre selskaper. Les mer.