Hjem Læring

Læring

Læring

Prosessen hvor mennesker tilegner seg kunnskap, erfaring, vaner, reaksjoner og konsekvenser fra sanseinntrykk som de anvender i fremtidige situasjoner

Læringsprosessen

All læring skjer som en læringsprosess som kan deles opp i fire faser: Perspepsjon, læring, lagring og gjenfinning

Kunnskapsfag vs. ferdighetsfag

Du lærer kunnskapsfag raskere enn ferdighetsfag i begynnelsen, men etter hvert som basiskunnskapen og erfaringen øker, blir resultatet motsatt.

Enkeltkrets-, dobbeltkrets- og deuterolæring

Argyris/Schön sier at det finnes 3 nivåer for læring: enkelkretslæring (enkeltsløyfet), dobbelkretslæring (dobbeltsløyfet) og deuterolæring

Habituering (tilvenning og sensitivering)

Den antatt enkleste formene for læring er tilvenning og sensitivering. Prosessene er kun koblet til en og en stimulus om gangen.

Klassisk betinging

Klassisk betinging er 1 av 3 grunnleggende metoder for læring. Prinsippet om klassisk betinging kommer fra Ivan Pavlov. En russisk fysiolog

Instrumentell betinging (operant betinging)

Instrumentell betinging kalles også for operant betinging eller læring ved prøving og feiling.

Sosial-kognitiv læring (observasjonslæring)

Sosial-kognitiv læring er læring gjennom å observere konsekvensene av andres handlinger.

Innsiktlæring (kognitiv læring)

Læring som krever tankevirksomhet. Dreier seg om å kunne se sammenhengen mellom flere stimuli og anvende innsikten til å løse oppgaver m.m.

Kognitive læringprinsipper og råd

I denne artikkelen gir jeg en kort gjennomgang av de viktigste prinsippene, reglene og rådene for best mulig kognitiv læring.

Kunnskap og kunnskapbegrepet

Kunnskap er en bevisst forståelse av noe, og med muligheten til å bruke denne kunnskapen med en bestemt hensikt.

Kunnskapsperspektiver (epistemologier)

Når vi snakker om kunnskap går et viktig skille mellom proposisjonal kunnskap (påstandskunnskap) og praktisk kunnskap (ferdighetskunnskap)

Kunnskapstyper

Siden kunnskapbegrepet er en flerdimensjonal variabel kan begrepet ha mange ulike meninger. For eksempel er det vanlig å skille mellom følgende kunnskaptyper:

Det strukturelle/objektivistiske kunnskapsperspektivet

Det objektivistiske perspektivet på kunnskap har sine røtter fra positivismen, tanken om at alt kan bli veid og målt.

Det prosessuelt/praksisbaserte kunnskapsperspektivet

Det praksisbaserte perspektivet har en antakelse om at kunnskap utvikles og deles i samspill og relasjon med andre mennesker, og kan forståes ut fra seks antakelser/forutsetninger.

Kompetanse

KOMPETANSE = KUNNSKAPER + FERDIGHETER + EVNER

Viten

"Viten" er evnen til å se sammenhengen mellom årsaksforhold i vår fysiske og mentale verden.

Kompetansemodeller

En gjennomgang av ulike modeller som prøver å forklare hva kompetansen består av og hvordan den oppstår.

Fra individuell til organisatorisk læring

Et rammeverk bestående av 4 prosesser -fra individnivå til organisasjons læring. Prosessene kan beskrives slik:

Digital kompetanse og digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter er definert som en av fem grunnleggende ferdigheter for barn og unge. I EU er digital kompetanse en av åtte nøkkelkompetanser for livslang læring.

Digital dømmekraft

Digital dømmekraft eller nettvett handler om å kunne skille sannhet fra løgn på nett, ivareta personvernet, og behandle andre med like stor respekt online som offline.