Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 4 av 12 artikler om Hybrid-verdikjede
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Før det er mulig å velge verdikjede for virksomheten er det noen sentrale spørsmål som må besvares først. Disse er først og fremst:

  • Produktet | Kan selve produktet eller tjenesten digitaliseres 100%, slik man f.eks. har gjort med banktjenestene gjennom nettbanken eller andre måter? I så fall på hvilken måte kan dette gjøres, hva vil det koste, hvilken kompetanse og ressurser vil dette eventuelt kreve?
  • Tilleggsverdier | Hvilke nye kundeverdier i form av tilleggsprodukter og -tjenester kan skapes som en konsekvens av omleggingen av verdikjeden og forretningsmodellen?
  • Distribusjon | Kan den fysiske distribusjonen digitaliseres, f.eks. gjennom å gjøre produktet til en nedlastbart produkt? Hva med alternative fysiske distribusjonsmåter? Google, Amazon og andre eksprimenterer idag med droner, mens Uber har tatt over drosje næringen i mange land med sin mobile App. Hva kan din virksomhet gjøre for å effektivisere distribusjonsprosessen?
  • Salg | Kan produktet eller tjenesten selges digitalt uten at kunden først trenger å se og prøve produktet, f.eks. gjennom en egen nettbutikk eller utleggelse i andres salgsnettverk (f.eks. eBay og Amazon).
  • Fakturering og betaling | Kan all fakturering digitales i form av efaktura e.l. for å spare tid, tap og kostnader, og kan man få samtidig alle kundene til å foreta all betaling digitalt for å unngå kontantomsetning, svinn og tap på fordringer? 
  • Markedsføring | Hvordan kan virksomhetens produkter og tjenester markedsføres digitalt i fremtiden på en mer effektiv måte enn dagens markedsførings miks?
  • Kundeoppfølging, opplæring og service | På hvilken måte kan virksomheten forbedre kundeopplevelsen og eliminere behovet for personell som jobber med kundeoppfølging, opplæring og service ved å innføre ny digital teknologi, f.eks. gjennom å utvikle et velutviklet nettsted med en god FAQ-tjeneste, nedlastbare bruksanvisninger, forum, chat og lignende tiltak for å gi kundene svar på det de måtte lure på før, under og etter kjøpet. 
  • Produksjonsprosessen | Hvilke deler (verdiaktiviteter, samhørighetsforhold og relasjoner) av produksjonsprosessen kan automatiseres og digitaliseres for å effektivisere og rasjonalisere dagens verdikjede, Ideelt sett bør hele verdikjeden hel-automatiseres, slik at man slipper å tenke på alle problemene som følger med ansatte som blir syke, krever mer lønn og stadig mer fritid, hvis det i det hele tatt er mulig å få tak i velkvalifiserte medarbeidere til konkurransedyktige priser.
  • Stordriftsfordeler | Kan man oppnå noen former for lønnsomme stordriftsfordeler som gir virksomheten konkurransefortrinn hvis virksomheten lykkes med å digitalisere hele eller deler av sin eksisterende verdikjede? I så fall hvilke og hvor store er de?
  • Innkjøp | Hvordan kan innkjøsprosessen automatiseres gjennom å ta ibruk digital teknologi og på hvilken måte kan virksomheten oppnå bedre innkjøpsbetingelser ved å legge om verdikjeden sin i forhold til leverandørens egne fremtidsvisjoner og -planer? Ved å ta kontakt med sine viktigste leverandører for et fortrolig møte om fremtiden kan man ofte få verdifull innblikk i hvordan morgendagens konkurransesituasjon vil se ut og vet å tilpasse seg disse endringene tidlig, kan man klare å oppnå konkurransefortrinn i forhold til sine konkurrenter.
  • Rekruttering og opplæring | Det eneste konkurrentene ikke kan kopiere er kompetansen, erfaringene og personligheten til virksomhetens ansatte og hvordan de bruker disse ressursene til å skape en kundeopplevelse som gjør at kundene velger akkurat dette markedstilbudet fremfor konkurrentens. De fleste virksomheter bruker derfor store ressurser på å rekruttere ressurspersonene de trenger og lære dem opp til å gjøre jobben på en ønsket måte. Å digitalisere denne jobben gjennom bruk av digitale og sosiale medier til å rekruttere de ansatte og skape digitale opplæringsprogram som gir dem nødvendige spesialkompetansen som kreves for å utføre jobben kan dermed gi virksomheten store besparelser og forbedret konkurransekraft i form av mer kompetente og oppdaterte medarbeidere.
  • Beliggenhet | Kan virksomheten redusere eller fjerne behovet for dyre sentrale lokaler og/eller utsalgssteder gjennom å utnytte mulighetene over? Husleien er for mange virksomheter den største enkeltkostnaden, ved å redusere eller eliminere denne kan virksomheten oppnå en enorm forbedring av sin lønnsomhet.
  • Organisasjonsstruktur | Hvordan kan en omlegging av verdikjeden gjøre virksomheten mindre avhengig av en stor sentral organisasjonsstruktur, hvor alle ressurspersonene sitter samlet i en bygning for å kunne samarbeide om å løse oppgavene som inngår i verdikjeden? Innføring av nye digitale kommunikasjons- og informasjonsystemer gjør at mange arbeidsoppgaver kan utføres i et digitalt nettverk istedenfor i et fysisk. Noe som igjen betyr at virksomheten blir mindre avhengig av dyr og/eller utrent lokal arbeidskraft, da arbeidet i prinsippet kan gjøres fra hvor som helst i verden, bare datamaskinen som vedkommende bruker til å gjøre jobben er koblet til Internett. Mange virksomheter har de senere årene valgt å gå over til hjemmekontor og andre fleksible løsninger for å oppnå konkurransefortrinn og dekke sitt kompetansebehov. 
  • Administrasjon | Hvordan kan man bruke digital teknologi til å gjøre organisasjonen så flat som mulig og redusere behovet for mennesker som jobber med administrative (les: ikke produktive) oppgaver? For de fleste virksomheter ligger det et stort potensiale akkurat her. Jo mindre byråkratisk en organisasjon er, jo raskere behandles alle saker og jo rimeligere blir selve administrasjonen, samtidig som faren for menneskelige feil reduseres.
  • Kompetanse | Hvilken kompetanse vil gjennomføring av de identifiserte forbedringsområdene kreve, hvilken kompetanse har organisasjonen idag og hvilken må de skaffe? Hvordan skal dette eventuelt gjøres? Å starte med noe man ikke har kompetansen til å gjennomføre er aldri en god ide.
  • Penger | Hvor mye penger vil dette koste? Har virksomheten disse pengene? Hvis ikke, hvordan kan de skaffe seg den nødvendige kapitalen? Å starte en prosess man ikke har råd til å fullføre er heller ingen god ide, Kapitalbehovet må derfor alltid kartlegges og vurderes nøye før noen beslutning tas.
  • Tid | Hvor lang tid vil en slik omlegging ta?
  • Lovgivning | Hvilken lovgivning finnes på området virksomheten tar sikte på å komme inn på i forbindelse med omleggelsen av verdikjeden. Sentrale lover er her lov om personvern, opphavsretter, markedsførings-, avtale-, kjøps-, angrefrist-, folketrygd- og angrefristloven.
  • Samfunnet | Hvilke reaksjoner vil en slik omlegging av verdikjeden få i samfunnet generelt? Hvordan vil media stille seg? Vil de gi deg positiv presseomtale som vil hjelpe deg i markedsføringen av den nye verdikjeden eller motarbeide deg og skape problemer gjennom negativ presseomtale. Hva med arbeidsgiverorganisasjonene og bransjeforeningen? Hvordan vil de se på dette? At man tar hensyn til disse interessegruppene er viktig før man treffer noen beslutninger, slik at man er forberedt på eventuell motstand og kan utnytte drahjelpen positiv omtale kan gi.
  • Kunden | Sist men ikke minst; – Hva mener kundene om alt dette? Virksomheten er til for å dekke kundens forventninger til sluttresultatet. De er derfor den endelige dommeren. Å treffe noen beslutning om drastiske endringer av verdikjeden uten først å ha tatt med et representativt utvalg av kundene i ulike fokusgrupper og dybdeintervjuer for å høre deres mening er også galskap. De må stå sentralt i hele prosessen.
  • Nye kundegrupper | Kan en omlegging av verdikjeden gjøre virksomhetens markedstilbud attraktivt for nye kundegrupper som man ikke når idag eller kan man kanskje gjør ulønnsomme kundegrupper idag lønnsomme? Begge deler er ofte mulig.
  • Ansatte | Hvordan stiller de ansatte seg til disse potensielle endringene? Det er til syvende og sist de som skal utføre endringene i praksis, så det er absolutt nødvendig at de stiller seg positive til disse endringene for å kunne lykkes.
  • Eiere | Hva mener eierne? Spesielt viktig er dette for børsnoterte selskaper som ofte kan oppleve store kursendringer i positiv eller negativ retning ved større kursendringer og spesielt hvis man snakker om å endre forretningmodellen og verdikjeden vesentlig. At man sjekker med eierne før slike beslutninger tas er derfor naturlig.

Først når man har fått gode svar på alle disse spørsmålene kan man gå videre å treffe en beslutning om endring av forretningsmodellen og verdikjeden til virksomheten.

 

Denne artikkelen og resten av artiklene i denne artikkelserien kan lastes ned og leses som en e-bok ved å klikke her !

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
Du leser nå artikkelserien: Hybrid-verdikjede

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Start med å ta en situasjonsanalyse som viser alle mulige verdikonfigurasjonerDen hybride-verdikjeden må bygge på ett langsiktige mål og strategi >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Hybrid-verdikjede
  • Hvordan redde norske SMB bedrifter gjennom en hybrid verdikjede?
  • Start med å ta en situasjonsanalyse som viser alle mulige verdikonfigurasjoner
  • Sentrale spørsmål som må besvares før valg av verdikjede kan foretas
  • Den hybride-verdikjeden må bygge på ett langsiktige mål og strategi
  • Velg en forretningsmodell som passer den hybride-verdikjeden
  • Bygg den hybride-verdikjeden på systemanalytisk verdiledelse
  • Tegn opp og dokumenter din nye hybride-verdikjede
  • Visualiser din nye informasjonsstruktur
  • Operasjonalisere og implementere verdikjeden gjennom endringsledelse
  • Skriv en ny oppdatert forretningsplan, med delplaner
  • Avvikanalyser, evaluering og korrigering av verdikjeden
  • DEL
    Denne artikkelen er skrevet av Kjetil Sander. En entrepenør og forretningsutvikler som har etablert en rekke selskaper de siste 20 årene. Samtidig som har han lang styre- og topp-leder erfaring. Han er utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH, og jobber til daglig som daglig leder i OnNet. På hobbybasis er han i tillegg ansvarlig redaktør for eStudie.no. Les mer.