Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.

    Denne artikkelen er del 6 av 9 artikler om Psyko-, sosio- & antropologi >> Personlighet
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


I fenomenologien er det ikke våre indre drivkrefter (psykoanalysen) eller ytre drivkrefter (sosial læring teori) som styrer vår atferd og danner vår personlighet, men vårt selvbilde.

Dette perspektivet mener at den viktigste personlighets faktoren er individets subjektive opplevelser. Grunnoppfatningen er at mennesket ikke kan studeres objektivt gjennom tester eller observasjoner. De må forstås i kraft av sitt subjektive syn på verden og seg selv.

I følge fenomenologene blir tankene, følelsene, kroppen, handlinger og tilbøyelighetene våre kontinuerlig vurdert og bedømt av oss selv.

Sentralt står tre spørsmål som kan fremstilles i en pyramide slik:

Det viktigste av disse tre spørsmålet er utvilsomt; “Hva er jeg verd?” Dette fordi svaret på dette spørsmålet gir svar på de to øvrige spørsmålene, og danner grunnlaget for vår identitet.

Svaret gir også den psykiske energi vi trenger til dagens gjøremål og til å nå våre langsiktige (drømme) mål.

Ved å foreta en kontinuerlig og kritisk vurdering av oss selv, bevisst og ubevisst, plasserer vi oss selv, hvor vi står i forhold til andre og hva vår betydning/verdi totalt sett er.

Resultatet av denne selvvurderingen/selvsensuren blir et selvbilde som representerer et tverrsnitt av hvordan vi ser på oss selv. Selvbildet gir oss med andre ord vår identitet.

Selvbildets to hovedkomponenter

Selvbildet består av to komponenter. Et bestemt meningsinnhold, og en viktig verdiladning. Meningsinnholdet inneholder svaret på spørsmålene «hvem er jeg?«, og «hva er jeg til for?». Verdi ladningdelen inneholder derimot svaret på spørsmålet- “Hva er jeg verdt?

Denne verdiladningen kaller vi vanligvis for selvverdien eller selvaktelsen, og er en uhyre viktig faktor i forståelsen av forbrukernes atferd. Dette fordi aktelsen eller mangel på aktelse på et tidlig tidspunkt i vårt liv etablere seg som en viktig faktor i personlighetsutviklingen. Positiv selvaktelse innebærer å ha en trygg, varm forvissning om at alt er “all right” med en selv og ens liv. Blir denne forvissningen truet, blir vi engstelige og vi vil begynne å bruke tid og energi på å forsvare selvaktelsen vår. Å såre stoltheten til noen, er f.eks. ikke spesielt lurt hvis du ønsker å påvirke vedkommende. Føler vedkommende at stoltheten blir krenket, vil vedkommende automatisk innta en forsvarsposisjon, og hele situasjonen vil låse seg fast.

Hva skaper vår selvaktelse?

Opplevelsen av egen verdi blir formet gjennom nære familiemedlemmers anerkjennelse eller mangel på anerkjennelse. Kriteriene familiemedlemmene og andre referansegrupper vi identifiserer oss med legger til grunn for sine bedømmelser og sanksjoner, bygger hovedsakelig på overleverte verdier. Det vil si verdier som er sentrale i den aktuelle kulturen, sub-kulturen og de sosiale klassene. Vi snakker her om:

·      Kriterier for skjønnhet

·      Kriterier for god oppførsel

·      Kriterier for flinkhet

·      Kriterier for snillhet

·      Kriterier for status osv. osv.

Hvor viktig er det å få anerkjennelse?

Siden anerkjennelse fra andre danner vårt selvaktelse, er vi villig til å gjøre nærmest hva som helst for å få anerkjennelsen vi trenger. Anerkjennelsen skal gi oss et positivt selvbilde. Det er derfor ikke uten betydning hvem anerkjennelsen kommer fra, eller hva den innebærer.

Vi kan nesten gå så langt som å si, at alt vi foretar oss har som overordnet mål, å skaffe oss positiv anerkjennelse fra de referansepersonene eller -gruppene som vi identifiserer oss med.

Hvordan oppnå anerkjennelse og hvilke kriterier må oppfylles?

For å oppnå anerkjennelsen vi trenger må vi oppfylle ulike kriterier som gjelder i de sammenhengene vi vokser opp i. Kriterier som vil variere fra kultur til kultur, fra miljø til miljø og den vil i stor grad være situasjonsavhengig.

Hvilke kriterier som må oppfylles varierer også i stor grad fra individ til individ. Individets rolle i referansegruppene han inngår i, samt hvilke normer, roller og verdier som gjelder i denne gruppen vil bestemme hvilke kriterier vedkommende må oppfylle for å få anerkjennelse. Kvalifiseringen skjer på grunnlag av skoleprestasjoner, skjønnhetsprestasjoner, yrkeskarriere, gode gjerninger, humor-prestasjoner, idrettsprestasjoner, gavmildhet, maktposisjoner, kapital, statussymboler og lignende. Begrepene selvbilde og selvaktelse er på mange måter broer mellom individ og samfunn. Mellom psykologi og sosiologi (Sætrang og Blindheim -91). Hvordan selvbildet og selvaktelsen blir skapt kan sammenfattes i følgende modell.

I henhold til de fenomenologiske teorier vil personligheten vår bli forandret i det øyeblikket vi definerer oss selv på en annen/ny måte ved at vi legger nye grunnleggende kriterier til grunn for selvaktelsen. Dette kan f.eks. skje ved at man flytter til en annen del av landet, får barn, skilsmisse, religiøs omvendelse, ny jobb o.l.

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
    Gå til neste/forrige artikkel i serien:  << Personlighet basert på sosial læring teoriInteraksjonistiske syn på personlighet >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Personlighet
  • Personlighet og typeteorier
  • Personlighet og trekkteorier
  • Personlighet ut i fra det psykoanalytiske perspektiv (psykoanalyse)
  • Personlighet basert på sosial læring teori
  • Selvbilde styrer vår atferd (det fenomenologiske perspektiv)
  • Interaksjonistiske syn på personlighet
  • Psykiske forsvarsmekanismer som styrer vår atferd
  • De Fem Store – femfaktormodellen for personlighet
  • Andre artikler i samme kategori er:

    DEL
    Entrepenør og forretningsutvikler med mer enn 20 års erfaring og 14 selskaper bak seg. Utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH. Jobber som daglig leder i OnNet og er ansvarlig redaktør for IKTnytt.no og Kunnskapssenteret. I tillegg er han styremedlem i 4 andre selskaper. Les mer.