Sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 37 av 51 artikler om Markedsøkonomiens historiske utvikling
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


grense-nytte-verdiSammenhengen mellom tilbud og etterspørsel

Jevons og Menger mener at verdien eller prisen, ikke er helt avhengig av nytten eller etterspørselen, men av både tilbudet og etterspørselen.

Mill, en av de store klassikerne, mente at tilbudet og etterspørselen ville bestemme prisen på handelsvarer som har en perfekt uelastisk (vertikal) tilbudskurve.

Når det gjaldt varer som har en perfekt elastisk (horisontal) tilbudskurve, vil prisen kun være avhengig av produksjonskostnadene, mente MILL, med rette.

Jevons og Menger kunne ikke motbevise disse påstanden, men sa i stedet at hvis tilbudet på forhånd er gitt, så vil etterspørselen bestemme markedsprisen. Og de kunne like gjerne ha sagt at ved en gitt etterspørsel, vil prisene bestemme tilbudet. Jevons og Mengers påstand om at prisen er avhengig av etterspørselen er i midlertidig en utilfredstillende forklaring, da det forutsetter at tilbudet er fast. For å illustrere dette kan vi ta et eksempel. Sett at bare en sjelden trykkfeil av et frimerke er kjent. Tilbudet er bestemt ved at det bare finnes ett frimerke med denne trykkfeilen. I slike tilfeller vil prisen bli bestemt at etterspørselen og etterspørselen alene. Det er også innlysende at produksjonskostnadene ikke har noe som helst å gjøre med frimerkets verdi. At prisen er avhengig av både tilbudet og etterspørselen kan vi demonstrere ved å anta at det fantes 10 frimerker til med den samme trykkfeilen. Det vil da være innlysende at prisen da vil være både avhengig av tilbudet, og etterspørselen. I det øyeblikket det kommer 10 frimerker til med den samme trykkfeilen på markedet vil prisen synke betraktelig. Da den ikke lenger gir den samme grensenytten. 

Når Jevons dropper antagelsen om at tilbudet er fast og analyserer sammenhengen mellom kostnader, tilbud, grensenytte og pris, kom han frem til følgende grunnleggende sammenhenger:

– Produksjonskostnaden bestemmer tilbudet

– Tilbudet bestemmer slutt graden av nytten

– Sluttgraden av nytten bestemmer verdien.

 

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
  Gå til neste/forrige artikkel i denne artikkelserien:  << Grensenytte og etterspørselNyklassisk innteksfordelingsteori >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Økonomisk tenkning – den historiske utviklingen
  • Tidlig preklassisk tenkning (Økonomisk tenkning)
  • Gresk tenkning & slavesamfunnet
  • Det føydale økonomiske system
  • Skolastikerne ( År 1200 – 1500)
  • Pre-klassisk tenkning
  • Merkantilismen ( 1500 – 1750 )
  • Fysiokratene (1750 – 1776)
  • Den klassiske perioden
  • Adam Smith ( f. 1723 )
  • Smiths verditeori
  • Thomas R. Malthus (1766-1834)
  • Jean Bartiste Say (1767 -1832)
  • David Ricardo (1772 – 1823)
  • Inntektsfordelingen i den klassiske perioden
  • Ricardos verditeori
  • Teorien om komparative fordeler
  • John Stuart Mill (1806 – 1873)
  • Karl Marx (1818 – 1883)
  • Marx erkjennelseteori
  • Materialistisk historieoppfatning
  • Hva bestemmer produktets pris (Bytteverdien) ?
  • Marx verditeori – en arbeidsverditeori
  • Hva er profitt, og hvordan skapes profitten?
  • Nyklassisk økonomi
  • Nyklassisk økonomi
  • Nyklassikernes mål
  • Alfred Marshall (1842 – 1924)
  • Hva bestemmer prisen (Partiell likevekt)?
  • Priselastisitet
  • «The Cambridge cachballance version of the Quantity theory of money»
  • «The transaction version»
  • Hva bestemmer prisen ?
  • Hvordan måle nytteverdien?
  • Hvilken nytte har vi av inntekten (pengene)?
  • Grensenytte og etterspørsel
  • Sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel
  • Nyklassisk innteksfordelingsteori
  • Introduksjon til moderne økonomi
  • Moderne mikroøkonomi
  • Moderne makroøkonomi
  • John Maynard Keynes (1883 – 1945)
  • Keynes løsning på arbeidsledigheten
  • Hva bestemmer etterspørselen og forbruket (C)?
  • Hva bestemmer investeringene (I)?
  • Keynesiansk motkonjukturpolitikk
  • Keynesiansk politikk og inflasjon
  • Monetarisme
  • Tilbudsidepolitikk
  • Den klassiske motrevolusjon
  • Oppsummering av moderne økonomi
  • Andre artikler i samme kategori er:

    Nyklassisk økonomi
    Rundt 1871 -72 fikk vi et paradigmeskifte innen økonomien. Dette paradigmeskifte har også fått navnet den marginalistiske revolusjon, og markerer fødselen for moderne microøkonomi.
    Nyklassisk økonomi
    Rundt 1871 -72 fikk vi et paradigmeskifte innen økonomien. Paradigmeskifte kalles for den marginalistiske revolusjon, og markerer fødselen for moderne mikroøkonomi.
    Alfred Marshall (1842 - 1924)
    Engelskmannen Alfred Marshalls analyser av kostnader, produksjon og etterspørsel har utgjort hjørnenestene i mikroøkonomisk teori frem til i dag.
    Hva bestemmer prisen (Partiell likevekt)?
    Klassikerne mente at det var tilbudssiden (produksjonskostnadene) som bestemte prisen. Nyklassikerne var ikke enige i dette. De mente at prisen ble bestemt av etterspørselssiden (nytteverdien).
    «The transaction version»
    Amerikaneren Irving Fischer, utvilet en annen pengeteori, kjent som «The transaction version» eller transaksjonsversjonen som det heter på norsk.
    Hva bestemmer prisen ?
    Individet vurderer sine handlinger ut i fra hvilke konsekvenser de får. Handlinger er «gode» hvis de fremmer lyst, og reduserer smerte
    Grensenytte og etterspørsel
    Gossen`s andre lov slår fast at man maksimerer nytte ved å bruke begrenset inntekt, slik at den siste enheten av penger brukt på hvilken som helst gode, gir den samme grensenytten som den forrige bruk...
    Nyklassisk innteksfordelingsteori
    Nyklassisk innteksfordelingsteori
    DEL
    Entrepenør og forretningsutvikler med mer enn 20 års erfaring og 14 selskaper bak seg. Utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH. Jobber som daglig leder i OnNet og er ansvarlig redaktør for IKTnytt.no og eStudie.no. I tillegg er han styremedlem i 4 andre selskaper. Les mer.