Resultatbudsjett


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 16 av 18 artikler om Budsjettering
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Resultatbudsjettet viser periodens inntekter, kostnader og resultat.

Dette bør settes opp i henhold til kontoplanen for finansregnskapet. De fleste bedrifter finner det også hensiktsmessig å beregne periodens dekningsbidrag eller bruttofortjeneste (for handelsbedrifter) i resultatbudsjettet. I resultatbudsjettet føres som nevnt inntekter og kostnader uten merverdiavgift.

Det er viktig å huske at resultat-, likviditets- og balansebudsjettet avhenger av hverandre. Hvis det viser seg at omsetningen og aktiviteten blir høyere enn planlagt, må man kanskje ta opp nye lån for å dekke behovet for mer arbeidskapital. Dette gir endringer i likviditetsbudsjettet. Det gir også økte rentekostnader i resultatbudsjettet og mer lån i balansebudsjettet.

Vi skal illustrere resultatbudsjett med å gå videre med et tenkt eksemplet. Salgsinntektene, som er lik omsetningen, ble beregnet i salgsbudsjettet og er vist nedenfor. Her finner vi også igjen antall solgte i hver måned.

Varekostnaden må sammenstilles med salget for hver måned (jf. sammenstillingprinsippet). I driftsbudsjettet så vi at man planlegger å brukes 58 m2 plastduk for å lage en kano og at prisen på plastduken er budsjettert til 200 kr/m2. Varekostnaden blir dermed 58 · 200 = 11 600 kr per kano. I oversikten under har vi også beregnet varekostnaden for hver måned ved å multiplisere antall enheter med 11 600 kr. (Varekostnaden er uten mva.)

varekosttnadbudsjett

Gjennomsnittlig timelønn for de ansatte i produksjonen er 250 kr per time. Oppå dette må det legges til 12 % feriepenger og oppå det igjen må det legges til 14,1 % arbeidsgiveravgift. Lønnskostnad per time blir dermed:

250 · 1,12 · 1,141 = 319,48

Vi budsjetterer med et tidsforbruk på 20 timer per partytelt. Lønnskostnad per enhet blir dermed 20 · 319,48 kr = 6 389,60 kr. Lønnskostnadene for hver måned er beregnet som antall enheter ganger 6 389,60 kr per enhet og lagt inn i resultatbudsjettet under.

For å forenkle eksemplet antar vi at ferier avvikles på ulike tidspunkt gjennom året, men at feriepengene utbetales i juni. Utbetalinger av lønn og feriepenger kommer i likviditetsbudsjettet. Vi ser at lønnskostnaden blir 0 i juni. Da utbetales det i stedet feriepenger (disse ble ført som kostnad gjennom fjoråret).

I dette eksemplet antar vi altså at lønnskostnadene varierer med produksjonen og at de ansatte får utbetalt feriepenger i stedet for lønn i juni måned. Dette er gjort for å forenkle eksempelet. I et virkelig tilfelle ville nok de ansatte hatt fast månedslønn og fått feriepenger i stedet for lønn i juni og den første uken i juli (for 5 uker ferie).

Indirekte variable driftskostnader er budsjettert til 1 500 kr per enhet (det er ikke mva på disse kostnadene). Disse kostnadene fremkommer som antall enheter ganger kostnad per enhet i resultatbudsjettet i figuren under. I resultatbudsjettet har vi også beregnet dekningsbidraget for hver måned.

resultatbudsjett

Avskrivninger (på maskiner og utstyr) pluss andre faste kostnader (husleie, strøm, administrasjon, osv.) er budsjettert til 700 000 kr per måned. Dette er også lagt inn i resultatbudsjettet i figuren over. I tillegg har vi beregnet driftsresultatet for hver måned. Bedriften budsjetterer med 80 000 kr i rentekostnader per måned som også er lagt inn i resultatbudsjettet. Når disse trekkes fra, får vi resultat før skatt for hver måned.

Som vi ser, viser vintermånedene svake resultat mens sommermånedene viser store overskudd. Dette skyldes at inntektene og de variable kostnadene varierer, mens avskrivninger og andre faste kostnader er de samme i hver måned. Resultatbudsjettet blir dermed litt misvisende og vi kunne kanskje like gjerne satt opp et totalbudsjett for hele året. Skatten beregnes av årsoverskuddet. Derfor har vi summert månedsresultatene og beregnet skattekostnad og resultat etter skatt nederst til høyre i budsjettet. (Her har vi regnet med 28 % skatt. Fra 2014 er skattesatsen egentlig 27 %.) 

Kilde: 

  • Morten Helbæk, 2014 – https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/194597/Helbæk.pdf

Denne artikkelen og resten av artiklene i denne artikkelserien kan lastes ned og leses som en e-bok ved å klikke her !

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
Du leser nå artikkelserien: Budsjettering

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Fordelingen av reklamebudsjettetLikviditetsbudsjett >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Budsjettering
  • Hvorfor budsjettere?
  • Forutsetninger for budsjettering
  • Budsjettmetodikk
  • Budsjettperioder og rullende budsjettering
  • Valg av budsjetteringsmodell
  • Ulike måter å bygge opp et budsjett på
  • Kritikk av budsjettet
  • Actvity-Based Budgeting (ABB) og Beyond Budgeting (BB)
  • Budsjettyper
  • Salgsbudsjettet
  • Driftsbudsjettet
  • Reklamebudsjettet
  • Metoder for markeds- og reklamebudsjettering
  • Fordelingen av reklamebudsjettet
  • Resultatbudsjett
  • Likviditetsbudsjett
  • Budsjettkontroll
  • DEL
    Denne artikkelen er skrevet av Kjetil Sander. En entrepenør og forretningsutvikler som har etablert en rekke selskaper de siste 20 årene. Samtidig som har han lang styre- og topp-leder erfaring. Han er utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH, og jobber til daglig som daglig leder i OnNet. På hobbybasis er han i tillegg ansvarlig redaktør for eStudie.no. Les mer.