Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.

    Denne artikkelen er del 7 av 16 artikler om Ledelse >> Ressursledelse og ressursforvaltning
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Siden ressursbruken direkte påvirker virksomhetens lønnsomhet og konkurransestyrke står ressursforvaltning sentralt i Systemanalytisk Verdiledelse.

Med ressursforvaltning menes:

Planlegging, gjennomføring og evaluering av virksomhetens samlede ressursbruk i sine kjerne-, støtte- og styringsprosesser som tilsammen utgjør verdiskapningprosessen, med det mål å redusere ressursbruken uten at dette går utover prestasjonen eller resultatet.

På mange måter kan vi si at ressursperspektivets operative mål er:

å sikre en optimal ressursbruk av virksomhetens samlede ressurser i verdiskapningprosessen

Sentrale begreper

Økonomi

For å oppnå en god ressursforvaltning kreves det først og fremst god innsikt i økonomien. Et begrep som kan defineres som:

studiet av hvordan knappe ressurser forvaltes.

Knapphet betyr at det er en kostnad knyttet til bruken av ressursene.

Alternativkostnad

ressursforvaltningPoenget er at ved å bruke en knapp ressurs i èn bestemt anvendelse, går vi glipp av det denne ressursen ville kunne gitt i gevinst i en alternativ anvendelse. Det er dette som menes med begrepet alternativkostnad (”opportunity cost”).

Definisjon alternativkostnad:

Hva en knapp ressurs er verdt i sin beste alternative anvendelse.

Hvis jeg eksempelvis bruker to timer på å hugge ved (svært hypotetisk), kan jeg ikke samtidig bruke disse to timene til noe annet, for eksempel å male gjerdet (nesten like hypotetisk). Alternativkostnaden ved å utføre en av aktivitetene, kan uttrykkes ved verdien av den aktiviteten som da ikke blir utført. Vedhogsten koster den ikke-utførte malejobben, og tilsvarende koster malejobben den ikke-utførte vedhogsten. Knappe ressurser tvinger oss til å velge, vi får ikke både i pose og sekk.

Nytte-kostnadprinsippet

For å avgjøre hvordan en knapp ressurs skal brukes, er det imidlertid ikke tilstrekkelig bare å bestemme ressursens alternativkostnad. Vi må også ta stilling til hvilke gevinster ressursen skaper i ulike anvendelser. Dette leder til nytte-kostnadsprinsippet (”cost-benefit principle”).

Definisjon nytte-kostnadsprinsippet:

Utfør en handling hvis og bare hvis den ekstra gevinsten som da oppstår er minst like stor som den ekstra kostnaden.

Ugjenkallelige kostnader

I mange sammenhenger er det svært nyttig å forstå begrepet ugjenkallelige kostnader (”sunk cost” – vi bruker gjerne den engelske betegnelsen også på norsk).

Definisjon sunk cost:

Kostnader som er irreversible når de først er påløpt.

Sunk cost er kostnader det ikke nytter å angre på i ettertid. Dersom du eksempelvis har kjøpt en kinobillett, og etter at filmen har begynt oppdager at du har kjøpt billett til feil film, hjelper det ikke å ergre seg over det. Det er heller ikke noe poeng i å bli sittende hvis du ikke liker filmen, pengene til kinobilletten er uansett tapt.

På samme måte vil eksempelvis anleggskostnadene til Oslofjordtunnelen kunne tenkes på som sunk cost. Historiske byggekostnader er irrelevante for driftsbeslutninger om å holde tunnelen åpen eller stengt. Det er derfor ingen grunn til å argumentere med at det er spesielt viktig å holde tunnelen åpen fordi det kostet så mye å bygge den. Glem hva det kostet, det er sunk cost (bokstavelig talt). Tunnelen bør holdes åpen hvis gevinsten (spart tid, bensin osv.) ved å bruke den, er større enn de løpende driftskostnadene.

Grensekostnad og -inntekt

I eksemplet over har vi også bruk for et annet viktig skille, som går mellom marginalkostnader (”marginal cost”) og gjennomsnittskostnader (”average cost”).

Definisjon marginalkostnad (grensekostnad):

Endring i totalkostnader ved å endre produksjonen marginalt (”litt”).

Marginalkostnad og grensekostnad betyr det samme.

Definisjon gjennomsnittskostnad:

Totale kostnader delt på antall produserte enheter.

Disse begrepene er helt sentrale i lønnsomhetsbetraktninger. Så lenge kostnadsøkningen ved økt produksjon er mindre enn inntektsøkningen, er det lønnsomt å øke produksjonen, forutsatt at salgsinntektene er større enn variable produksjonskostnader. Hvis eksempelvis marginalkostnaden ved å produsere en ekstra kokosbolle er 2 kroner, og den kan selges for 5 kroner i markedet, er det lønnsomt å øke produksjonen (forutsatt at den i utgangspunktet var lønnsom).

Gjennomsnittskostnaden behøver imidlertid ikke å være lik marginalkostnaden. Vi tror på økende grensekostnad ved økt produksjon, og i kokosbolleeksemplet bør vi da fortsette å øke produksjonen fram til det kvantum der grensekostnaden blir lik prisen på 5 kroner i markedet, uavhengig av nivået på gjennomsnittskostnadene (så lenge de er lavere enn markedsprisen).

Om gjennomsnittskostnadene for eksempel er 4 kroner og markedsprisen 5, betyr ikke det nødvendigvis at det er lønnsomt å øke produksjonen. Det relevante beslutningskriteriet er ”pris lik grensekostnad”. Hvis produksjonen er tilpasset slik at grensekostnaden er lik markedsprisen, er det ikke lønnsomt å øke antall produserte enheter, selv om gjennomsnittskostnaden er lavere. Det siste gir bare uttrykk for at bedriften tjener penger – overskuddet blir ikke større ved å øke produksjonsvolumet.

Hvis grensekostnaden ved å øke produksjonen litt til eksempelvis er 6 kroner, vil en slik produksjonsendring redusere overskuddet med 1 krone (fordi økningen i salgsinntekter er 5 kroner, mens økningen i kostnader er 6 kroner). At gjennomsnittskostnaden eventuelt er lavere enn 5 kroner, er altså ikke nødvendigvis et signal om at det er lønnsomt å øke produksjonen – og derfor helt uinteressant i beslutningssammenheng. 

Formål

Formålet med ressursforvaltningen er:

  • Å minimalisere virksomheten og eiernes økonomiske risiko
  • Å sikre tilstrekkelig kapital til at virksomheten kan betjene sine løpende økonomiske forpliktelser
  • Å sikre virksomheten de materielle ressursene som kreves i forbindelse med verdiskapningen (f.eks. naturressurser, råvarer, halvfabrikata o.l.)
  • Å forvalte virksomhetens økonomiske verdier og ressurser på en forsvarlig måte, slik at investert kapital gir en forventet avkastning
  • Å sørge for at inntektene alltid overstiger kostnadene, da dette er den eneste måten å skape økonomiske verdier på over tid. I en korttidsperspektiv kan en virksomhet akseptere å tape penger, da det ofte koster mye å komme seg inn på et nytt marked med en ny ide, men over tid må virksomheten tjene penger for at eierne skal få avkastning på investert kapital.
  • Å minimalisere kapitalbindingen, pay-back tiden og avkastningsgraden på investert kapital
  • Å ha en forsvarlig økonomistyring, hvor man konstant fokuserer på hvordan kostnadsnivået kan reduseres gjennom omkonfigurering av verdiskapningprosessen og øke inntektene gjennom bedre markedsbearbeiding og kundeoppfølging.

Krever økonomisk forståelse

Siden perspektivets formål omhandler hvordan virksomheten skaper og forvalter sine økonomiske verdier og ressurser krever perspektivet at lederen har grunnleggende innsikt i bedriftsøkonomi, kostnads- og inntektsanalyser, budsjettering, prognose, finans, økonomistyring, regnskapanalyser og markedsøkonomisk tenkning, uten at man trenger å være ekspert på område. Finanseksperten er CFO (økonomisjefen) og ikke CEO (daglig leder).

 

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
    Gå til neste/forrige artikkel i serien:  << SWIMA / VRIO – analyse (ressursanalyse)Kostnadsanalyse >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Ressursledelse
  • Hva er en ressurs?
  • Hvilke ressurser har en virksomhet?
  • Hva er økonomi og økologi, og hvilken sammenheng finnes?
  • Prognoser og busjetter
  • SWIMA / VRIO – analyse (ressursanalyse)
  • Ressursforvaltning
  • Kostnadsanalyse
  • Kostnad-nytte-analyse
  • Inntekt- og lønnsomhetsanalyser
  • Resultatmål
  • Kapitalbehov og kapitalkilder
  • Regnskapet
  • Verdiregnskap
  • Økonomistyring
  • Du Pont-modellen
  • Andre artikler i samme kategori er:

    DEL
    Entrepenør og forretningsutvikler med mer enn 20 års erfaring og 14 selskaper bak seg. Utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH. Jobber som daglig leder i OnNet og er ansvarlig redaktør for IKTnytt.no og Kunnskapssenteret. I tillegg er han styremedlem i 4 andre selskaper. Les mer.