Residual Income (EVA)


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 18 av 23 artikler om Fundamental analyse
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


residual_income

En svakhet ved totalkapitalmodellen er at en virksomhets frie kontantstrøm for et år gir liten innsikt i virksomhetens økonomiske prestasjon. Synkende kontantstrømmer kan blant annet implisere både dårlig økonomisk prestasjon og investeringer i fremtiden. RI peker derimot på når et selskap faktisk skaper verdi utover avkastningskravet investorene har til den investerte kapitalen. Et selskap med positivt RI-resultat skaper med andre ord merverdi for investorene.

I teorien skal dette føre til at et selskap som tjener mer enn kapitalkostnaden kunne selges for mer enn bokverdien, og vice versa. Det finnes flere ulike former for RI-modeller som alle har samme tankegang, og som gir likt resultat. Et eksempel er EVA som er definert som følger:

mod4

RI modellen analyserer den reelle verdien av egenkapital som summen av to komponenter (Pinto et.al, 2010, s.215).

  • Bokverdien av egenkapital
  • Nåverdien av forventet fremtidig RI

Det er viktig å merke seg at ved å gå fra å verdsette den totale egenkapitalverdien til å direkte verdsette en aksje brukes EPS fremfor netto inntekt. Ifølge RI modellen kan den reelle verdien av en aksje uttrykkes som:

mod5

mod6

RI modellen har klare likhetstrekk til andre verdsettelses metoder, som for eksempel nevnte totalkapitalmetoden. Ved å benytte RI som driver av et selskaps økonomiske prestasjon viser den eksplisitt forventinger til tidspunkt for verdiskapning – en egenskap totalkapitalmetoden mangler. Andre styrker ved RI modellen er at terminalverdien ikke utgjør en like stor andel av den totale verdsettelsen som gjerne er tilfelle ved andre kontantstrømbaserte modeller.

Terminalverdien er et veldig usikkert estimat, men utgjør ofte en stor andel av den utregnede markedsverdien ved benyttelse av total- og egenkapitalmetoden. Ved bruk av RI modellen ilegger man dagens bokførte verdier stor verdi slik at usikkerheten ved terminalverdiestimatet får mindre påvirkning.

Residual income (Residualfortjeneste) blir i litteraturen omtalt som superprofitt eller grunnrente. Den forteller noe om fortjenesten utover det som regnes som normalt, etter at kapitalavkastningen, lønn og andre utgifter er beregnet. Residualfortjeneste blir av Hoff (2009:408) forklart slik:

”Med residualfortjeneste (RF) menes det justert driftsresultat fratrukket kapitalleie for den sysselsatte (anvendte) kapitalen”.

Og i ligningsform ser den slik ut etter at skatt er trukket fra fortjenesten.

Residualfortjeneste = Driftsresultat etter skatt – kapitalleie

Kapitalleie er følgende:

Kapitalleie = Sysselsatt kapital * kapitalkostnad

Residualfortjeneste kan dermed på en enkel måte skrives som:

   Salgsinntekt
–  Driftskostnader
= Driftsresultat
–  Skatt
= Driftsresultat etter skatt (DES)
–  Kapitalleie ( Sysselsatt kapital * kapitalkostnad)
= Residualfortjeneste

Hoff (2009) viser til sammenhengen mellom residualfortjenesten og netto nåverdi til virksomheten, gjennom å konstantere at nåverdien av kontantstrømmen til et prosjekt er lik nåverdien av residualfortjenesten til samme prosjekt.

Det blir videre sett på sammenhengen mellom residualfortjenesten og virksomhetens markedsverdi og viser hvordan den frie kontantstrømmen og residualfortjenesten kobles sammen med virksomhetens markedsverdi gjennom å maksimere residualfortjenesten. Oppsettet for residualfortjenesten (for fri kontantstrøm) er:

   Salgsinntekt
– Driftskostnad
= Driftsresultat før skatt
–  Skatt
= Driftsresultat etter skatt
+ Avskriving
– Investering
– Økt arbeidskapital
= Fri kontantstrøm

Den frie kontantstrømmen er det som blir igjen til eierne etter at kostnader og skatter er betalt og investeringer er blitt gjort. Ved å neddiskontere fremtidig kontantstrømmer kan man anslå markedsverdien til en virksomhet. Residualfortjenesten viser hvilke fortjeneste man har oppnådd for sine eiere utover det som kan oppnås ved å investere i andre virksomheter med samme risiko.

Residualfortjeneste bør ikke være under 0. Ved 0 tjener ikke eierne mer enn hva som kan oppnås ved alternative plasseringer. Ved positiv residualfortjeneste har man oppnådd en meravkastning i forhold til alternativ plassering av kapitalen.

superprofitt-1

Det er de fremtidige kontantstrømmene som er interessante for investorer. Internt ligger utfordringen i å finne et resultatmål som ligger nært opp til FKS, og her viser det seg at RF er et slikt mål. Og i følge Hoff (2009: 412-413) kan det påvises på følgende måte:

” Et første steg er å definere den oppnådde markedsverdien OMV på tidspunkt 0”

fig15

”Oppnådd markedsverdi er altså den verdien selskapet har tilført i tillegg til de verdiene som ligger i investert kapital”.

Neste steg vil være å finne at markedsverdien på tidspunkt 0, dvs. i dag, er:

summen av den sysselsatte kapitalen og nåverdien av fremtidig residualfortjeneste.

fig16

Vi kan si at:

”Den oppnådde markedsverdien er altså lik den neddiskonterte verdien av fremtidig residualfortjeneste”.

I følge Hoff (2009) kan man konkludere med at residualfortjenste er et presist mål på de fremtidige kontantstrømmene. Han viser til at oppnådd markedsverdi er lik netto nåverdi av selskapet, som videre igjen er lik neddiskonterte residualfortjeneste.

Sammenhengen mellom residualfortjenesten og avkastning på sysselsatt kapital, SKR, blir som følgende der Sysselsatt kapital = SK og Driftsresultat etter skatt = DES.

SKR = DES/SK  DES = SKR * SK

Ved å trekke fra kT * SK (avkastningskravet * SK) på begge sider får vi:

DES – kT * SK = SKR * SK – kT * SK

Det vi har på venstre side har vi tidligere definert som residualfortjeneste, og dermed kan vi si at:

Residualfortjeneste = (SKR – kT) * SK

For at residualfortjenesten skal bli positiv må avkastningen på sysselsatt kapital være større en avkastningskravet til kapitalen (kT). Dette viser sammenhengen mellom sysselsatt kapital og residualfortjenesten.

Hoff (2009) påpeker 4 svakheter ved bruk av residualfortjeneste som måltall. Den første er at metoden ser ut til å favorisere store enheter. Man bør vurdere størrelsen på fortjenesten opp mot hvilke ressurser som er stilt til rådighet. Den andre svakheten er at det må utvises en god del skjønn når avkastningskrav skal fastsettes og dermed er det mulighet til å påvirke residualfortjenesten gjennom det skjønn man utøver. Det tredje er at avskrivninger over tid ikke skal påvirke resultatet når ledere og eiere har lik tidshorisont og samme krav til avkastning. Dette kan påvirkes hvis for eksempel en leder ønsker å oppnå bedre resultater på kort sikt i forhold til eiernes ønske. Bakgrunn for dette kan være karrierefremmende og økonomiske motiver. Den fjerde svakheten er viljen til i innføre nye prestasjonsmål. Mange vil holde seg til det som har vært brukt tradisjonelt sett. Motivet bak dette er at mange frykter kostnadene ved å innføre nye systemer. 

Denne artikkelen og resten av artiklene i denne artikkelserien kan lastes ned og leses som en e-bok ved å klikke her !

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
Du leser nå artikkelserien: Fundamental analyse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Gordons Growth formelSuperprofittmodellen >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Fundamental analyse
  • Strategiske analyse
  • Rammeverk for den strategiske analysen
  • Rammeverk for regnskapsanalyse
  • Omgruppering av regnskapsanalysen for investororientert analyse
  • Analyse og justering av målefeil
  • Rammeverk for forholdstallsanalyse
  • Rammeverk for fremtidsregnskap
  • Rammeverk for fundamental verdsettelse
  • Nåverdi, neddiskonterer og effektiv rente
  • Nåverdimetoden (kontantstrømmetoden)
  • Kapitalverdimodellens forutsetninger og svakheter
  • Kapitalverdimodellen (CAPM)
  • Egenkapitalmetoden
  • Totalkapitalmetoden (EBITDA)
  • Dividendemodellen
  • Gordons Growth formel
  • Residual Income (EVA)
  • Superprofittmodellen
  • Avkastningskrav
  • Avvik fra kapitalverdimodellen – anomalier
  • Arbitrasjeprisingsteorien (APT)
  • Fama-French tre-faktor modellen
  • DEL
    Denne artikkelen er skrevet av Kjetil Sander. En entrepenør og forretningsutvikler som har etablert en rekke selskaper de siste 20 årene. Samtidig som har han lang styre- og topp-leder erfaring. Han er utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH, og jobber til daglig som daglig leder i OnNet. På hobbybasis er han i tillegg ansvarlig redaktør for eStudie.no. Les mer.