Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.

    Denne artikkelen er del 20 av 22 artikler om Psyko-, sosio- & antroplogi >> Psyko-sosial påvirkning
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


religionBegrepet «religion» har vi overtatt fra det latiniske ordet «religionem» som betyr «respekt for det hellige, aktelse for gudene», via anglo-frisisk «religiun» og oldfransk, hvor den nåværende formen «religion» betydde «religiøst fellesskap.» Den nåværende betydningen kan spores tilbake til 1530-tallet (Wikipedia).

Hva er religion?

Religion er en fellesbetegnelse for ulike trossystemer og kulturelle handlingsmønstre som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn det fysiske.

Religioner presenterer gjerne svar på menneskers eksistensielle undring, og inkluderer som oftest tro på Gud/Guder eller andre overfysiske vesener. Dette skiller «religion» fra «livssyn» som ikke nødvendigvis inneholder tro på noe ikke-fysisk.

Begrepet religion beskriver en mer eller mindre fast definert, organisert utøvelse og/eller troslære knyttet til eksistensielle spørsmål.  Mange mennesker regner seg selv som religiøse, fordi de tror på en Gud eller overnaturlige vesener, selv om de ikke er tilknyttet noen spesifikk religion. Religion har dermed ikke noe med å tro på en bestemt gud eller sosialt akseptert religion.

En personlig tro som styrer vår atferd

Religion er en personlig tro som styrer vår atferd i større eller mindre grad. I hvilken grad er avhengig av hvor religiøse vi er og hvilken religion vi tror på.

Jo sterkere en person er i troen på sin religion, jo sterkere vil religionens trossetninger styre vedkommendes holdninger og atferd. Ikke sjelden hører vi om religiøse personer som har sprengt seg selv i lufta eller gjort lignende selvmords handlinger i guds navn. Dette er personer som er sterke i troen på sin religion og som i stor grad lar religionen sin legge føringer for deres holdninger og atferd. Motsatt er det for dem som sier at de f.eks. er kristne, men som aldri går i kirken eller ber en bønn. De er svake i sin tro og lar ikke religionen de tror på prege deres holdninger og atferd. Ut i fra dette kan vi slå fast at for å avgjøre i hvilken grad en religion vil prege en persons holdninger og atferd, må vi vite hvor religiøse de er. Det vil si vite hvor sterke de er i sin religiøse tro.

Lært gjennom sosialiseringsprosessen

Ingen er født inn i en bestemt religion. Religion er noe vi lærer oss via sosialiseringsprosessen vi går igjennom fra vi blir født og i denne sammenheng har den primære sosialiseringen stor betydning. Det vil si lærdommen vi får fra våre foreldre, søsken og andre nære familiemedlemmer. Deretter kommer sosialiseringen vi får fra venner, skolen og den nære omgangskrets.

For å kunne kalle seg en «troende» som tilhører en bestemt religion, forventes det av de andre som tror på den samme religionen at vedkommende følger de normene som gjelder for religionen, og at man følger de ritualene,doktriner, myter og etikken som gjelder for religionen. I motsatt fall vil de «andre» ikke akseptere vedkommende som «troende» og ikke la vedkommende komme «inn i varmen

Fire krav til en religion

Selv om det ikke finnes noen god definisjon på religion, må en religion oppfylle fire krav for at vi skal kunne si at dette er en fullstendig religion. Disse fire kravene er:

Religion er for det første et menneskelig fellesskap, en sosial institusjon (kirke, sekt, stamme eller etnisk gruppe); for det andre er religion tro, den har et læremessig innhold i form av filosofi eller myter; religion er for det tredje handling, både rituell handling i kultisk sammenheng og praktisk handling i dagliglivet, inspirert av det en gitt religion lærer er rett og galt; og for det fjerde er religion opplevelse – av frykt, av glede eller av undring i møtet med det som oppfattes som hellig.

Det har vært gjort mange forsøk på å beskrive religion ut fra én av disse fire dimensjonene; slike beskrivelser blir ensidige, eller i beste fall ufullstendige. Heller ikke er det mulig å definere religion ut fra forestillingen om en eller flere guddommer, for i religioner som buddhismen og jainismen spiller guddommer en underordnet rolle.

Religionens dimensjoner

Religionsforskere skiller mellom ulike uttrykk for det religiøse livet. En av de mest kjente definisjoner er gitt av Ninian Smart, som sier at enhver religion er kjennetegnet av 7 ulike dimensjoner (Wikipedia):

» og få ta del i det sosiale fellesskapet som finnes innen for religionen.

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
    Gå til neste/forrige artikkel i serien:  << StressHoldninger >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Psyko-sosial påvirkning
  • Arv og miljø
  • Instinkter og drifter (Homostasen)
  • Hormoner
  • Behov – målobjekt – ønske
  • Motiv og motivasjon
  • Sansesystemet (våre 7 sanser)
  • Persepsjon
  • Hjernen
  • Tanker (tenking)
  • Intelligens (IQ)
  • Kunnskap og kunnskapbegrepet
  • Læring
  • Sosialiseringsprosessen
  • Emosjoner (følelser)
  • Emosjonell integligens (EQ)
  • Kreativitet
  • Vaner
  • Stress
  • Religion og atferd
  • Holdninger
  • Personlighet
  • Andre artikler i samme kategori er:

    DEL
    Entrepenør og forretningsutvikler med mer enn 20 års erfaring og 14 selskaper bak seg. Utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH. Jobber som daglig leder i OnNet og er ansvarlig redaktør for IKTnytt.no og Kunnskapssenteret. I tillegg er han styremedlem i 4 andre selskaper. Les mer.