Produktutvikling og konsept testing


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 23 av 27 artikler om Innovasjon
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


    Denne artikkelen er del 7 av 10 artikler om Produktutvikling
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Hvis produktidèn blir godkjent ut fra de vurderingene som er foretatt, bør man søke å klarlegge oppfatningen til potensielle brukere. På dette stadium vil produktet ikke foreligge på annen måte enn i form av en beskrivelse og eventuelt i løse skisser.

Før man går videre, vil man da ofte gjennomføre en konsept test. Dette innebærer at man forlegger ideen for et utvalg av forbrukere/ A-kunder(eksisterende/potensielle) for å få deres reaksjoner.

En slik idètest har mange fordeler, og er både lett og rimelig å gjennomføre, men krever at man har en klar konseptbeskrivelse på forhånd. En god konsepbeskrivelse skal inneholde en beskrivelse av de produktegenskapene som gir de ønskede fordeler sammenlignet med andre produkter eller problemløsninger som finnes på markedet. En god konseptbeskrivelse skal med andre ord koble spørsmålene under til eksisterende produkter eller problemløsninger:

  • Produsentens oppfatning av produktets egenskaper
  • Kundens oppfatning av egenskapene
  • Produsentens evaluering av de fordelene egenskapene gir

Kundens evaluering av fordelene

Hensikten med konsepttestingen er selvfølgelig å eliminere dårlige produktkonsepter, estimere viljen til å kjøpe produktet blant potensielle kunder og hjelpe produktutviklerne i den videre produktutviklingen ved å avdekke essensielle sider kundens oppfattelse av konseptet. Prosedyren på neste side kan med hell følges ved konsepttesting.

Generell prosedyre for konsepttesting (av produkter som skal testes mot brukere):

Lag en beskrivelse av konseptet

Beskrivelsen kan være prosatekst eller i form av figurer, skisser, modeller. Bør utformes «selgende» eller promoterende for å oppnå de reaksjoner man vil ha. Spesielt gjelder dette for produkter som anskaffes på impuls. Hvilken form testen bør ha er imidlertid situasjonsbestemt. Imidlertid er det en kjensgjerning at desto mer informasjon som gis om konseptets fordeler, desto mer positiv blir normalt responsen. Det er også viktig at man på forhånd har estimert forventet utsalgspris, da prisen er en viktig del av produktoppfattelsen.

Bestem testgruppen (utvalget)

Hvilke segmenter, kunder eller potensielle kunder skal inngå i testen. En anbefaling er å bruke opionsdannere, dvs. tidlig brukere (jf. Rogers diffusjonsprosess). Utvalgs -størrelsen beregnes dersom kravet er statistisk inferens.

Bestem responssituasjonen.

A – På hvilken måte skal vi nå respondentene ?

B – Skal vi foreta individuelle samtaler eller bruke fokusgrupper ?

Vanlig og mest hensiktsmessig er ofte personlig intervju av 250 – 400 repondenter på forbrukervaremarkedet, mens vi trenger vesentlig færre hvis vi snakker om et produktkonsept som er beregnet på bedriftvaremarkedet. Årsaken til at vi anbefaler personlig intervju skyldes at vi da har muligheten til å gi kunden visuelle fremstillinger av konseptet, samtidig som vi har bedre muligheter for avklaring av spørsmål og tolkning av svarene som gis, enn ved de alternative metodene.

Valg mellom gruppeintervju eller individuelle intervju vil være avhengig av om vi ønsker at respondentene skal reagere på andre respondenters utspill og tenke over situasjonen nøye før de tar stilling til konseptet eller ikke. Ønsker man dette er den rette testmetoden å gjennomføre fokusgrupper.

Bestem spørsmålrekkefølgen

a) Begynn med spørsmål om forbrukernes atferd i dag, dvs. hvordan de løser problemene og behovene i dag, hvilke produkter brukes og hva synes de om disse. I hvilken grad er de interessert i å bytte til en annen metode ? Hvilke egenskaper vil de forvente av det produktet de skulle bytte til ?

b) Presenter det nye konseptet og forsikre deg om at respondentene skjønner hva du mener:

  • Hvor nytt/unikt oppfatter de konseptet ?
  • Er produktet lett å forstå?
  • Mener de produktet har noen åpenbare fordeler?
  • Har De tillit til de påståtte fordelene? Tror de det er mulig å løse problemet på den måten konseptet beskriver ?
  • Hvor viktig synes respondentene problemet er ?
  • Liker De dette bedre enn konkurrentene ?
  • Vil De kjøpe produktet?
  • Vil De bytte ut det De har nå bruker mot dette konseptet ?
  • Dekker dette produktet Deres behov?
  • Hvilke forbedringer vil De foreslå?
  • Hvor ofte vil De kjøpe produktet?
  • Hvem vil bruke produktet, tror du?
  • Hva mener de om prisen ?
  • Hvilke problemer ser de med bruk av produktet ?

Prøveintervju

Test spørreskjema og korriger spørreskjemaet før hovedundersøkelsen gjennomføres.

Datainnhenting.

Survey, fokusgrupper, dybdeintervju.

Dataanalyse og rapportering

Viser konsepttesten at konseptet er realiserbart, bør dataanalysen resultere i en kravspesifikasjon som danner utgangspunktet for utviklingen av prototypen. Spesifikasjonene bør gis i form av en beskrivelse av fordeler og krav til ytelse. Funksjoner eller beskrivelser av virkemåte bør unngås da dette kan legge rammer på den kreative aktiviteten som kommer i de senere fasene.

Utarbeidelsen av kravspesifikasjonene vil ofte bli en diskusjon mellom teknologi og markedsfolk om hva som er mulig kontra hva som er ønskelig fra kundens side. Resultatet bør være en liste over egenskaper i form av fordeler som markedsførere kan selge med tilstrekkelig fortjeneste. At man legger ned mye arbeid i utarbeidelsen av disse spesifikasjonene er viktig, da en gjennomarbeidet og riktig spesifikasjon kan spare store summer i utviklingsarbeidet. En god spesifikasjon skal sørge for at første prototypen blir i henhold til kundens ønsker og behov.

Denne artikkelen og resten av artiklene i denne artikkelserien kan lastes ned og leses som en e-bok ved å klikke her !

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
Du leser nå artikkelserien: Innovasjon

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Produktutvikling – Idevurdering og økonomiske analyserProduktutvikling og teknisk utvikling >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Innovasjon
  • Innovasjonsformer
  • Innovasjonstyper
  • Åpne og lukkede innovasjonsprosesser
  • Innovasjonsprosessen og innovasjons modeller
  • Innovation Managment
  • Adopsjonsprosessen
  • Diffusjonsprosessen
  • Diffusjonsprosessens hastighet/utvikling
  • Schumpteter sin bølgeteori (økonomisk utvikling)
  • Gründer / entreprenør
  • Radikal innovasjon i etablert virksomhet
  • Kreativ utviklingsgruppe
  • «Hit spots»
  • Produktutvikling
  • Produktets livssyklus
  • De enkelte trinn i produktutviklingen
  • Ideprosessen
  • Produktutvikling og situasjonsanalyse
  • Produktutvikling og identifisering av forbedringsområder
  • Innovasjonkilder : – Jakten på den gode ideen!
  • Produktutvikling – Idevurdering og økonomiske analyser
  • Produktutvikling og konsept testing
  • Produktutvikling og teknisk utvikling
  • Produktutvikling og markedsføring
  • Implementeringsprosessen
  • PIC – plan (en nedskrevet produktstrategi)
  • Du leser nå artikkelserien: Produktutvikling

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Produktutvikling – Idevurdering og økonomiske analyserProduktutvikling og teknisk utvikling >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Produktutvikling
  • Produktets livssyklus
  • De enkelte trinn i produktutviklingen
  • Produktutvikling og situasjonsanalyse
  • Produktutvikling og identifisering av forbedringsområder
  • Produktutvikling – Idevurdering og økonomiske analyser
  • Produktutvikling og konsept testing
  • Produktutvikling og teknisk utvikling
  • Produktutvikling og markedsføring
  • PIC – plan (en nedskrevet produktstrategi)
  • DEL
    Denne artikkelen er skrevet av Kjetil Sander. En entrepenør og forretningsutvikler som har etablert en rekke selskaper de siste 20 årene. Samtidig som har han lang styre- og topp-leder erfaring. Han er utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH, og jobber til daglig som daglig leder i OnNet. På hobbybasis er han i tillegg ansvarlig redaktør for eStudie.no. Les mer.