Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.

    Denne artikkelen er del 20 av 27 artikler om Forretningsutvikling >> Innovasjon
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


    Denne artikkelen er del 5 av 10 artikler om Forretningsutvikling >> Produktutvikling
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


arbeidsbetingelserSituasjonsanalysen bør samles i en SOFT – analyse for å få en oversikt over svake/sterke sider og muligheter/trusler

Den generelle metoden som er beskrevet over er egnet til å skaffe oversikt over situasjonen, men klarer sjelden å avdekke alle mulighetene som finnes. Under finner du en presentasjon over en del vanlige teknikker og modeller som kan brukes for å fremskaffe en oversikt over:

  • Problemer og muligheter som finnes i markedet eller hos A/B kunden
  • Ideer om hvordan disse problemene kan løses og mulighetene utnyttes (ide- og konsept -genereringteknikker)

PROBLEMBASERT KONSEPTGENERERING

Generell 6 – trinns modell:

  • Søk etter markedsbehov, ønsker og problemer blant kilder internt i bedriften (markedsbasen, selgere, resepsjon, servicefolk o.l.). Finn mulige nye kilder til ønsket informasjon og kontakt disse.
  • Custum integration. Trekk kundene med i prosessen. Utviklingsprosessen bør starte med et problem som kunden har og som de selv er enig i er viktig. Løser ikke det nye produktet som skal utvikles noe problem for kundene, er det heller ikke noe behov for det. Å tro at man kan skape et «kunstig» behov er i beste fall kostbart. Kundene bør trekkes med i prosessen gjennom løpende samtaler, fokusgrupper, dybdeintervju eller survey. Pass på å få med de som bruker produktet/har problemet hyppig, ikke beslutningstakeren. Det er ikke beslutningstakeren som har behovet eller problemet. Beslutningstakerens funksjon er kun å dekke dette behovet/løse problemet.
  • Bruk kundekontakten til å lage en grov beskrivelse av problemene med dagens problemløsningmetode (produkt). Få med hvilken type teknologi. Få med hvilken type teknologi som benyttes i dag og som kan være aktuell i fremtiden. Be de deretter kundene beskrive de egenskapene de ønsker seg. Forskjellen mellom dagens problemløsningsmetode og ønsket problemløsningsmetode indikerer problemområdene de nye produktet skal løse. Lag gjerne et scenario som beskriver hvilke problemer som kan komme i fremtiden. Ta også med de problemene som kunden ikke kjenner til. Prøv å få formulert problemene som hypoteser, da det gjør det lettere å teste om problemene er representative for populasjonen gjennom en survey hvis produktet skal masseproduseres.
  • Lag en prioritert liste over de problemområdene som ser ut til å være mest interessante for videre bearbeiding. Få aksept av kunden, hvis dette inngår i en partnerstrategi.
  • Gjennom før en survey eller dybdeintervju med A/B kunder som forventes å ha problemene som er valgt ut for videre bearbeiding. Dette er viktig for å kontrollere om de som skal kjøpe/bruke produktet opplever problemene som reelle og viktige. Hvor store er disse problemene, hvor mange har dem, hvor ofte dukker de opp ? Målet er her å få responentene til å rangere problemene, slik at vi kan identifisere de viktigste potensialene/problemområdene. Deretter lages en ny prioritert liste over problemområdene som fra kundenes ståsted oppfattes som viktigst.
  • Ideseminar. Skaff konseptideer som løser problemet. Bruk gjerne fokusgrupper e.l. hvor teknologisk kvalifisert personell og andre ressurspersoner deltar. En løsning kan være å lage en beskrivelse av Fordel, Form og Teknologi basert på realisme.

Det finnes mange metoder som kan benyttes for å avdekke eksisterende problemer. Noen vanlige kilder og metoder er:

  • Samtaler med eksisterende A – kunder som har brukt produktet over lengre tid.
  • Ekspertintervju: Selgere, forhandlere, konsulenter (arkitekter, industri designere, bedriftsrådgivere, reklamebyråer osv)
  • Skriftlige og elektroniske kilder: Bransjestudier, offentlige organer, universitets- og høyskolerapporter, rapporter fra serviceavdeling, verksted, klagebehandling osv.
  • Undersøkelser i husholdninger og brukere: Fokusgrupper og dybdeintervju.
  • Brukerpanel: Regelmessig kontakt med et utvalg brukere.
  • Brukerobservasjoner av brukssituasjonen eller eksperimenter med brukere.
  • Rollespill: Aktuelt i tilfeller hvor bruker ikke vil gi uttrykk for sitt syn (Sensitive produkter).

ATTRIBUTTANALYSE MODELLER

Enhver fremtidig forbedring av et produkt må inneholde en eller flere av produktets nåværende egenskaper. Ved å studere disse egenskapene isolert og se på hvilke måter disse egenskapene kan kombineres på, vil vi avdekke enhver mulig endring dette produktet kan gjennomgå.

Attributt – analyser er spesielt anvendelig i tilfeller hvor vi ønsker å forbedre eksisterende produkter. F.eks. kan vi foreta en produktbeskrivende «attributtanalyse» hvor vi studerer de eksisterende produktegenskapene, foretar ulike forandringer ved produktegenskapene, for deretter å undersøke om det endrede produktet dekker markedets behov eller problem. En annen variant er å foreta en samhørighetsanalyse, også kalt relasjonsanalyse.

Relasjonsanalyser

Relasjonsanalyser er analyser som studerer ulike dimensjoner ved produktet for å se om det er mulig å få til nye koblinger (relasjoner) mellom attributtene. Her kan vi ta utgangspunkt i ulike attributt typer:

DIMENSJONSANALYSE

Dimensjonsanalyser er en metode som går ut på å lage en liste over alle tenkelige og utenkelige egenskaper ved produktet. Metoden gir et totalbilde av produktet som eller ikke fremkommer, og opplistingen vil vanligvis føre til en kreativ vurdering av en eller flere produktegenskaper. De mest interessante egenskapene er de man trodde produktet ikke kunne inneholde. En dimensjons analyse av produktet pizza kan f.eks. ta utgangspunkt i dimensjonen:

SJEKKLISTE

En spørsmåls liste kan generere ideer til konsepter;

  • Kan produktet tilpasses andre brukere ?
  • Kan produktet modifiseres ?
  • Kan produktet kombineres med noe annet ?
  • Kan noen deler av produktet skiftes ut ?
  • Kan produktet forstørres eller forminskes ?
  • Kan produktet gjøres om på noen andre måter ?

Svarene kan danne grunnlag for mange nye produktkonsepter, men de fleste blir uten verdi. Imidlertid er det på det rene at slike sjekklister kan være et hjelpemiddel i prosessen med å komme med nye og realiserbare produktkonsepter.

GAP – ANALYSE

GAP – analyser brukes til å studere brukere og ikke – brukere av produktet. Målet er å avdekke hvordan forskjellige produkter oppfattes i forhold til hverandre. I praksis går disse analysene ut på å konstruere ulike Determinant Gap Map eller Perceptions Gap Map.

Determinant Gap Map er produktkart over avgjørende kjøpattributter som settes inn i en todimensjonal matrise. Hver matrise representerer to avgjørende egenskaper, og en ekspertgruppe plasserer produktene som skal sammenlignes inn i matrisen.

Eksempel på en slik matrise er gjengitt til venstre. X – aksen viser prisdimensjonen, mens Y – aksen viser hvilken status de ulike bilene gir i følge ekspertene.

Målet med disse analysene er i denne sammen-heng å finne de dimensjonene hvor det ikke finnes produkter i dag. Disse manglene dimensjonene representerer gapene, og disse identifiserte dimensjonene som mangler danner så grunnlaget for det nye produktkonseptet.

Perseptions Gap Map

Perseptions Gap Map er gap basert på kundenes oppfatninger av dimensjonene. Perseptions Gap Map er med andre ord det samme som Determinant Gap Map, den eneste forskjellen er at det er kundene og ikke eksperter som plasserer produktene på egenskapsdimensjonene.

Determinant Gap analyse Perseptions Gap analyse Persepsjon analyse basert på likhetsdata.
  • Ekspert vurderinger
  • Viktige og differensier-ende produktegenskaper
  • Produktkart basert på scoring
  • Søk etter ledige dimensjoner/posisjon
  • Kunde/bruker vurderinger
  • Viktige produktegen-skaper
  • Bruk av faktoranalyse for å reduserer antall attributter/dimensjoner
  • Produktkart basert på scoring
  • Søk etter ledig dimensjoner/posisjoner
  • Kunde/bruker vurderinger
  • Viktige hvilke produkter som ligner på hverandre
  • Produktkart basert på scoring
  • Søk etter ledige dimensjoner/posisjoner

Svakheten og faren ved bruk av GAP – analyser er at metoden avdekker Gap og ikke Behov. Det er ofte en grunn til at ingen produkter har inntatt disse dimensjonene. Av den grunn er det påkrevd at vi tester disse Gapene mot markedets behov og ønsker før vi lager nye produktkonsepter på bakgrunn av disse gapene. F.eks. løpende kunde samtaler med A – kunder, gjennom fokusgrupper, dybdeintervju eller survey.

Trade – off analyse

Trade – off analyse, også kalt Conjoint analyse, er en metode som går ut på å analysere alle relevante produktegenskaper, samt alle kombinasjoner av produktvarianter, for å identifisere de bestemmende egenskaper for et produkt. Kaffe kan f.eks. karakteriseres ved tre bestemmende egenskaper:

STYRKE     –      SMAK     –     AROMA

La oss si at det finnes 3 styrker (svak, middels, sterk), 5 ulike smaker å velge mellom og 4 mulige aromaer. Dette gir (3 styrker * 5 smaker * 4 aroma) 60 mulige kaffekombinasjoner. Gjennom et deskriptivt eller kausalt hvor vi bruker en survey eller et laboratorium eksperiment kan vi spørre forbrukerne om deres valg blant disse 60 mulige kombinasjonene. En favoritt vil bli resultatet, og dersom denne kombinasjonen ikke allerede finnes har vi en produktmulighet.

Eksempler på trade – off problemstillinger i forbindelse med valg av destinasjon for nytt hotell, utvikling av ny personbil og utbygning av nytt boligfelt er vist i matrisen under.

Destinasjon

Personbil

Feltutbygging

  • Servering
  • Aktiviteter – individuelle
  • Aktiviteter – gruppe
  • Kulturopplevelser
  • Naturopplevelser
  • Bekvemmelighet
  • Tilgjengelighet
  • Lokalisering
  • Pris
  • Sportslig design
  • Stor bagasjeplass
  • God bakseteplass
  • Lavt drivstoffforbruk
  • Lav pris
  • Kollisjonssikkerhet
  • Motorytelse
  • Akselerasjon
  • Små utvendige mål
  • Holdbarhet
  • Utstyrsnivå
  • Støynivå
  • Fremkommelighet
  • Vekt
  • Utsikt
  • Avstand mellom hus
  • Avstand til offentlig kommunikasjon
  • Kommunikasjonsformer
  • Avstand til butikksenter
  • Avstand til skole og barnehage
  • Avstand til lege o.l.
  • Størrelse på hage
  • Nærhet til friområde og natur
  • Størrelse på boligen
  • Pris

Trade – off analysene har mange anvendelsesområder. Noen aktuelle områder er:

  • Produktegenskaper hvor det er to eller flere alternativer
  • Flere kombinasjoner av alternative produktegenskaper er ikke – eksisterende produkter.
  • Alternative produktegenskaper utover dagens produkter
  • Preferanser.
Produktegenskaper Eksempler på alternativer
Utsikt

Avstand mellom hus

Avstand til kommunikasjon

10 m 100 m 1000 m

2 m 20 m 200 m

300 m 600 m 900 m

7. Andre metoder.

Foruten overstående metoder kan man bruke idegenereringsmetoder som brainstorming, gordonmetoden, omvendt brainstorming, morfologisk analyse, Collective Notebook eller SIPSI – metoden.

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
    Gå til neste/forrige artikkel i serien:  << Produktutvikling og situasjonsanalyseInnovasjonkilder : – Jakten på den gode ideen! >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Innovasjon
  • Innovasjonsformer
  • Innovasjonstyper
  • Åpne og lukkede innovasjonsprosesser
  • Innovasjonsprosessen og innovasjons modeller
  • Innovation Managment
  • Adopsjonsprosessen
  • Diffusjonsprosessen
  • Diffusjonsprosessens hastighet/utvikling
  • Schumpteter sin bølgeteori (økonomisk utvikling)
  • Gründer / entreprenør
  • Radikal innovasjon i etablert virksomhet
  • Kreativ utviklingsgruppe
  • «Hit spots»
  • Produktutvikling
  • Produktets livssyklus
  • De enkelte trinn i produktutviklingen
  • Ideprosessen
  • Produktutvikling og situasjonsanalyse
  • Produktutvikling og identifisering av forbedringsområder
  • Innovasjonkilder : – Jakten på den gode ideen!
  • Produktutvikling – Idevurdering og økonomiske analyser
  • Produktutvikling og konsept testing
  • Produktutvikling og teknisk utvikling
  • Produktutvikling og markedsføring
  • Implementeringsprosessen
  • PIC – plan (en nedskrevet produktstrategi)
  •     Gå til neste/forrige artikkel i serien:  << Produktutvikling og situasjonsanalyseProduktutvikling – Idevurdering og økonomiske analyser >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Produktutvikling
  • Produktets livssyklus
  • De enkelte trinn i produktutviklingen
  • Produktutvikling og situasjonsanalyse
  • Produktutvikling og identifisering av forbedringsområder
  • Produktutvikling – Idevurdering og økonomiske analyser
  • Produktutvikling og konsept testing
  • Produktutvikling og teknisk utvikling
  • Produktutvikling og markedsføring
  • PIC – plan (en nedskrevet produktstrategi)
  • Andre artikler i samme kategori er:

    DEL
    Entrepenør og forretningsutvikler med mer enn 20 års erfaring og 14 selskaper bak seg. Utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH. Jobber som daglig leder i OnNet og er ansvarlig redaktør for IKTnytt.no og Kunnskapssenteret. I tillegg er han styremedlem i 4 andre selskaper. Les mer.