Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 3 av 9 artikler om Personlighet
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Hva er en trekkteori?

Motpolen til typeteoriene er trekkteoriene tar sikte på å studere de ulike personlighetstrekkene som hvert enkelt mennesket har, for å komme frem til en omtrentlig beskrivelse av personligheten til en person.

En trekkteori kan defineres som:

«Personlighetteorier som ser på personligheten vår som summen av våre dominerende personlighetstrekk»

Trekkteoriene prøver ikke å konstruere personlighetstyper, slik som typeteoriene gjør. Utviklerne av trekkteoriene mente at en slik stereotypisering gir et altfor unyansert bilde av virkeligheten. Mennesket lar seg ikke plasseres i noen “standardkategori” mente de. Til det er vi altfor forskjellige.

Trekkteoretikerne ser det som sin oppgave å komme frem til et håndterlig antall personlighetstrekk, som kan fange opp de viktigste variasjonene i vedkommendes personlighet. For å sirkle inn de mest meningsfulle trekk-kategorier bruker disse teoretikerne ofte personlighettester og det som innen statistikken kalles faktoranalyse.

Personlighettestene sitt formål er å kvantifisere fenomenet personlighet gjennom å prøve å kartlegge individets fremtredende personlighetstrekk. Men hva er så et personlighetstrekk?

Personlighetstrekk

Sætrang og Blindheim (1991) definerer personlighetstrekk som:

Særskilte og relativt varige egenskaper, som gjør en person forskjellig fra andre personer.

Personlighetstrekk kan defineres som relativt stabile egenskaper hos oss mennesker som etablerer vår individuelle identitet og skiller oss fra andre. Vi eller andre kan lage lister over de ulike egenskaper og vurdere hvilke trekk vi har. De mange ulike personlighetstrekkene gir så til sammen en beskrivelse av personligheten vår.

Trekketeoriene tar utgangspunkt i at det finnes en rekke forskjellige dimensjoner og skalaer. For å komme frem til en god beskrivelse av en persons personlighet, må vi i følge trekkteoriene undersøke hvordan vedkommende scorer på et stort antall skalaer.

F.eks. kan man undersøke i hvor stor grad vedkommende er:

  • Innadvendt/utadvendt
  • Emosjonell/rasjonell
  • Aktiv/passiv
  • Fordomsfull/fordomsfri
  • Optimist/pessimist
  • Sosial/usosial
  • Objektiv/subjektiv

Femfaktorsmodellen

En sentral diskusjon blant trekkteoretikere er hvor mange personlighetstrekk vi har. Den aller mest kjente personlighetsteorien i dag kalles The Big Five, på norsk ofte kalt femfaktorsmodellen. Den oppsummerer et menneske sin personlighet ved hjelp av fem grunnlegende personlighetstrekk:

  • Utadventhet: om man er sosial og direkte eller tilbaketrukket og forsiktig
  • Varme: om man har omsorg og empati for andre eller er mer opptatt av egne behov
  • Kontroll: om man er ryddig og pålitelig eller kreativ og kaotisk
  • Temperament: om man er rolig eller nervøs og hissig
  • Åpenhet: om man er åpen og nysgjerrig eller foretrekker forutsigbarhet

Personlighetstrekk kan endre seg etter hvert som vi utvikler oss, men forskningen har vist at noen trekk er mer stabile enn andre. Et eksempel på et stabilt trekk er hvor åpne eller lukket vi er i sosiale situasjoner.

Selv om trekkteoretikere har ulike meninger om hvilke og hvor mange personlighetstrekk vi har, så har de bidratt til at vi vet mer om hvordan vi kan måle og klassifisere personlighet. Personlighettester som blir brukt i jobbintervjuer tar for eksempel ofte utgangspunkt i personlighetstrekk. Trekkteoretikere har også bidratt til at vi til en viss grad kan forutse atferd ut i fra et individs personlighet.

Kritikk mot trekkteoriene

Trekkteori kan altså fortelle mye om personligheten vår, men ikke alt. Følgende kritikk har vært reist mot slike teorier:

  1. Du kan være sint overfor noen, men rolig og åpen overfor andre. Hvilket trekk i forhold til aggresjon har du da?
  2. Det kan også være forskjell på hvilke trekk andre mener du har og hvilke trekk du selv mener du har.
  3. Vi tilpasser oss hele tiden den situasjonen vi er i (noe vi lærer gjennom sosialiseringsprosessen). Bare tenk på hvordan du framstår i følgende situasjoner: Du møter foreldrene til kjæresten første gang, kommer først dag på ny skole eller er i jobbintervju.

Denne artikkelen og resten av artiklene i denne artikkelserien kan lastes ned og leses som en e-bok ved å klikke her !

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
Du leser nå artikkelserien: Personlighet

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Personlighet og typeteorierPersonlighet ut i fra det psykoanalytiske perspektiv (psykoanalyse) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Personlighet
  • Personlighet og typeteorier
  • Personlighet og trekkteorier
  • Personlighet ut i fra det psykoanalytiske perspektiv (psykoanalyse)
  • Personlighet basert på sosial læring teori
  • Selvbilde styrer vår atferd (det fenomenologiske perspektiv)
  • Interaksjonistiske syn på personlighet
  • Psykiske forsvarsmekanismer som styrer vår atferd
  • De Fem Store – femfaktormodellen for personlighet
  • DEL
    Denne artikkelen er skrevet av Kjetil Sander. En entrepenør og forretningsutvikler som har etablert en rekke selskaper de siste 20 årene. Samtidig som har han lang styre- og topp-leder erfaring. Han er utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH, og jobber til daglig som daglig leder i OnNet. På hobbybasis er han i tillegg ansvarlig redaktør for eStudie.no. Les mer.